Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

724
Pedersøn på Wæsnæs har forlangt grensegang og dom mellem de to
gårder. Hvilken gård Inder-Giære er sees ikke direkte av dommen
som finnes på Holsbøen i en avskrift bekreftet av fogden J. A. Eeg,
dat. Agerøen 2. mai 1750.*) Fogden krever på kongens vegne at
for.n: Skoug og Elv som liggende udi Kongens Alminding udi Osmarken
udi Fanne Otting tilhører Hs. Mayts. Denne påstand er meget
interessant og bekrefter den antaking vi har gjort gjeldende foran både
under Lien-gårdene og Osengårdene at Osmarkområdet har henligget
som almenning i middelalderen, og at kongens eiendomsrett til disse
gårder m. m. skriver seg fra almenningstiden, og at det senere er solgt
jord av almenningen fra kongens side til forskjellige grupper av private
eiere. Dommen av 1605 er også i andre henseender en overordentlig
interessant kilde til Osengårdenes historie. Det viser seg at Anders
Tostensøn Hurrel og Rasmus Tostensøn på Farstad som vel har vært
brødre, har meget gamle hjemmelsbrev på sin odel til Inder-Gjære jord
og Skog med Osen elv, og legger fram under saka pergamentsbrev
datert og utstedt på Wedøen Anno 1526, lydende på at Tosten Rasmussen
Hurrel og hans arvinger eier en ødegård udi Fanne Otting og
udi Kleve kirkesogn kaldet Aasse (Osen) og (det andre pergamentbrev)
lydende på at for.ne: Tosten Rasmussen efter rigtige prov og widnesbyrd
som udi rette været haver eier og tilkommer en ødegård kaldet
Indergiære, liggende udi Kleve kirkesogn, desligeste og udi rette lagde
hand et Pergamentzbrew udvisende at Anders Nielsen på Dalset, Ane
Nielsdtr. udi Røven, Ingebrigt Olsen på Berrig og Ole Olsen på Hammervold
har solgt til Anders Tostensen på Hurrel gårdparter i Næss,
Røssberg, Istad, Indergiære, Ulleland og Aass (Osen). Dommen i saka
går ut på at Anders og Rasmus Tostensønner eier Indergiære med
skoug og Osen elv med odel fra arrilds tid. Dette gods var følgelig
forlengst gått ut av kongens almending og over i privat eiendom. Det
dømmende laugrette bestod av følgende menn: Niels Olsen på Birke,
Baard i Strøme, Ole Albridsen på Sækenes, Knud på Skjægstad, Lasse
Tronsen i Vige, Ole Knudsen i Vige, Ole i Skorgen, Joen på Skiedsvold,
Peder på Kiølsæt, Tron på Møgelbostad, Baltser på Røe og Størker
på Liustad (?) edsorne Laugrettismænd udi Romsdals Lehn. Domsavskriften
er tatt av en ikke kyndig, som betegner den som ,,dom afsagt
af Laugmann Jaacob Pedersøn.” Det går imidlertid ikke fram
av dommen at noen lagmann overhodet har deltatt. Antakelig har de
tolv laugrettesmænd vært veiledet av en sorenskriver, idet det nu i
1605 var 15 år siden dette embede var opprettett som skriverstilling.
Laugrettet har nok dømt på egen hånd, og den sorne skriver som ennu
*) Antakelig er «Indergjære» det senere Inderhaug, d. e. nåværende Nordhaug.