22.07.2013 Views

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

724<br />

Pedersøn på Wæsnæs har forlangt grensegang og dom mellem de to<br />

gårder. Hvilken gård Inder-Giære er sees ikke direkte av dommen<br />

som finnes på Holsbøen i en avskrift bekreftet av fogden J. A. Eeg,<br />

dat. Agerøen 2. mai 1750.*) Fogden krever på kongens vegne at<br />

for.n: Skoug og Elv som liggende udi Kongens Alminding udi Osmarken<br />

udi Fanne Otting tilhører Hs. Mayts. Denne påstand er meget<br />

interessant og bekrefter den antaking vi har gjort gjeldende foran både<br />

under Lien-gårdene og Osengårdene at Osmarkområdet har henligget<br />

som almenning i middelalderen, og at kongens eiendomsrett til disse<br />

gårder m. m. skriver seg fra almenningstiden, og at det senere er solgt<br />

jord av almenningen fra kongens side til forskjellige grupper av private<br />

eiere. Dommen av 1605 er også i andre henseender en overordentlig<br />

interessant kilde til Osengårdenes historie. Det viser seg at Anders<br />

Tostensøn Hurrel og Rasmus Tostensøn på Farstad som vel har vært<br />

brødre, har meget gamle hjemmelsbrev på sin odel til Inder-Gjære jord<br />

og Skog med Osen elv, og legger fram under saka pergamentsbrev<br />

datert og utstedt på Wedøen Anno 1526, lydende på at Tosten Rasmussen<br />

Hurrel og hans arvinger eier en ødegård udi Fanne Otting og<br />

udi Kleve kirkesogn kaldet Aasse (Osen) og (det andre pergamentbrev)<br />

lydende på at for.ne: Tosten Rasmussen efter rigtige prov og widnesbyrd<br />

som udi rette været haver eier og tilkommer en ødegård kaldet<br />

Indergiære, liggende udi Kleve kirkesogn, desligeste og udi rette lagde<br />

hand et Pergamentzbrew udvisende at Anders Nielsen på Dalset, Ane<br />

Nielsdtr. udi Røven, Ingebrigt Olsen på Berrig og Ole Olsen på Hammervold<br />

har solgt til Anders Tostensen på Hurrel gårdparter i Næss,<br />

Røssberg, Istad, Indergiære, Ulleland og Aass (Osen). Dommen i saka<br />

går ut på at Anders og Rasmus Tostensønner eier Indergiære med<br />

skoug og Osen elv med odel fra arrilds tid. Dette gods var følgelig<br />

forlengst gått ut av kongens almending og over i privat eiendom. Det<br />

dømmende laugrette bestod av følgende menn: Niels Olsen på Birke,<br />

Baard i Strøme, Ole Albridsen på Sækenes, Knud på Skjægstad, Lasse<br />

Tronsen i Vige, Ole Knudsen i Vige, Ole i Skorgen, Joen på Skiedsvold,<br />

Peder på Kiølsæt, Tron på Møgelbostad, Baltser på Røe og Størker<br />

på Liustad (?) edsorne Laugrettismænd udi <strong>Romsdal</strong>s Lehn. Domsavskriften<br />

er tatt av en ikke kyndig, som betegner den som ,,dom afsagt<br />

af Laugmann Jaacob Pedersøn.” Det går imidlertid ikke fram<br />

av dommen at noen lagmann overhodet har deltatt. Antakelig har de<br />

tolv laugrettesmænd vært veiledet av en sorenskriver, idet det nu i<br />

1605 var 15 år siden dette embede var opprettett som skriverstilling.<br />

Laugrettet har nok dømt på egen hånd, og den sorne skriver som ennu<br />

*) Antakelig er «Indergjære» det senere Inderhaug, d. e. nåværende Nordhaug.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!