Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Share Embed Flag
Download ePaper

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

711 Det kan midlertidig med sikkerhet fastslåes at den første oppsitter på Hoffuen som omtales i kildene heter Olluff ij Hoffuen og oppføres i pendingschatten av 1596 blandt de leilendinge bønder som ,,ickun hafuer ringere indkombst end fierre rixdaller”. At denne mann hører hjemme på Haugen (Houffen) som gården dengang het er sikkert, av den grunn at han oppføres i mellem Stenløysen og Ulleland. Det kan naturligvis være Ytterhaugen det her er tale om og er vel i virkeligheten kanskje også det. Men det viser seg at det dengang var bare en gård mellem Holsbø og Stenløysen. Om denne gårds tun da lå på det nuværende Nordhaug eller på Ytterhaug er ikke så lett å avgjøre men sannsynligvis lå tunet på Ytterhaug med direkte samband med fjorden. Som senere skal bli påvist var gården Midthaug ennu ikke oppstått. Hvorvidt Aspelund og Asphol var kommet til som gårder er ikke så sikkert, men ingen av dem er ihvertfall nevnt i pendingschatten av 1596. Likevel kunne bustadene være kommet der som rydnindsplasser eller gårder som var fri for pendingschatten det år. Når vi her imidlertid følger matr. numrene oppover er det naturligst å behandle den samlede gård Houffen under Nordhaug som den første i matrikelen, idet Yttethaug har høyere nummer. Olluff i Hoffue fins igjen i ledingskatten 1603 og skatter da med 1 daler. I lensregnskapet 1606 oppføres : ,,Halduor saugmester for hand slog Niells saugmester penge 1 daler“. Dette gir et innblikk i folkelivet her i Osen ved denne tid. Stedet var da det største industrisentrum i Romsdal med flere store sagbruk, som Øvre Osen saug og Nedre Osen saug, Soetten saug m. fl. De fleste av disse sager har nok stått på Ytterhaugs nuværende grunn, men dengang stod de altså på gården Houffens grunn eller muligens for en del på gården Ørens og Sotåens grunn. Den største sageier her var i 1603 en Hermand Mumme, borger udi Trundhiemb, som det år skattet for 3 sager, som vistnok alle lå i Osen. I 1617 skatter han for tuende sauger udi Aaeszzen og tuende udi Soetten. Samme år nevnes en Gaaeszen saug som etter alt å dømme også hører hjemme i Osen. I 1623 nevnes Mumme med thrende sauger udi I Trondhjems lens regnskap for 1628-29 oppføres som leilending Knud Hatlen. Om en Elline Hatlen heter det deretter: «Effterschreffne haffr i forige tider Verit lagt i leegh och nu formedelst deris storre Armod och Ringe Jordens besziddelse, ey heller nogen i leegen kunde komme til hielp. Epter som lensmanden med dannemænd Ved diesis boe derom haffr forfarit, idet (ey) formaar Merre at bringe til Veye endsom de aff ydderste Effne Vd giffuitt en huer. - » D. v. s.: Bønderne ble slått sammen i «legder» (fem eller ti) som var ansvarlig en for alle og alle for en for hverandres skatt. slik at om ikke en kunde betale måtte de andre tilpers også med skattene for de øvrige i legden. Men her ser det ut til at nåde har gått for rett på grunn av «Armod», slik at hver har fått betale for seg «aft yderste Effne».

712 Aaszen. Den Rasmus saugmester som er omtalt under Asphol er naturligvis mester ved en av Osensagene. Senere fra 1650 årene er Hermand Mumme ant. død. Det er da en Johan Momme og Inger Jacobsdtr. samt Giert Dauidsen som står som eiere av Osensaugene, som kan forfølges langt fram gjennem 17 h. tallet inntil de gikk over til gårdene. For å vende tilbake til g å r d e n Haugen eller Nordhaug finner vi i tiendetallet 1607 en Knud Houffen med en kongetiende på 2 thunder (havre). I jordeboken 1610 oppføres gården Hauffe med 1 kalfschinndt i leding. I samme kilde oppføres Olluff i Haffue med 1 mk. i skudpenger. I 1614 oppføres både leding og landskyld av Hoffue som betalt til kongens lensherre, hvilket tyder på at jorden har tilhørt kongen enten som kronens strøgods eller og helst kongens alminding. Samme år oppføres atter Olluff Haffue som leilendingbonde. 1617: Anders Hoffue som fullbonde med 1 dlr. skatt og Enner Hoffue som husmann med ½ dlr. Samme Eyner svarer 1620 prestetiende med 1 skjeppe havre. Samme år svarer Johannes i Hoffue leding med 2 tdr. havre og 3 mrk. smør, mens Enner svarer denne skatt med ½ td. og 1 mk. Annders i Hoffue 4 tdr. og 4 mrk. smør, med tiend 3½ skjeppe. De samme menn går igjen med de samme skatter 1624. Det viser seg altså nu at det er flere brukere under Houffen (Haugen), men det er ennu bare en gård, som altså omfatter både Ytterhaug, Nordhaug og det senere Midthaug. Olluff i Hoffen sees så sent som 1621, nu som husmann - dette er altså en annen Olluff enn den før nevnte. Anders Houffe har i 1621 en liden quern. 1623 nevnes Lauridz i Hougen som dreng for fuld løn. 1633 gjenfinnes en Lauridz vid wattnit som husmann, ant. den samme som nu er begynt for seg selv på en rydningsplass ved Osvatnet. S. å. nevnes en Pouell Hougen, men da han forekommer i mnt. foran Sollien er det tvilsomt om han hører hjemme under denne gård, og Olluff Houffen som leilendingbonde samt en annen Olluff Aslachsen som ødegårdsbonde med ½ skatt. I kopmanntallet 1645 oppføres Oelle Hougen, hans hustru, en dreng og en pige. 1646: Poffuell Hougen og Peder Hougen som ødegårdsbønder. Ennu har vi ikke vært istand til å skille de tre senere Haugengårdene fra hinannen. Men det er greit etter det vi nu ser at det er en hovedgård og to eller flere ødegårder eller bureisingsbruk foruten en eller to husmenn. Uten tvil er det sagindustrien i Osen som fremskynder bureisingen, som må antas å samle seg særlig nedenfor Osvatnet eller ved selve Osen. Navnet Haugen må vel nærmest antas å skrive seg fra Haugåsen, oldn. holl. Men at det nu er opp-

712<br />

Aaszen. Den Rasmus saugmester som er omtalt under Asphol er naturligvis<br />

mester ved en av Osensagene. Senere fra 1650 årene er<br />

Hermand Mumme ant. død. Det er da en Johan Momme og Inger<br />

Jacobsdtr. samt Giert Dauidsen som står som eiere av Osensaugene,<br />

som kan forfølges langt fram gjennem 17 h. tallet inntil de gikk over<br />

til gårdene.<br />

For å vende tilbake til g å r d e n Haugen eller Nordhaug finner<br />

vi i tiendetallet 1607 en Knud Houffen med en kongetiende på 2<br />

thunder (havre). I jordeboken 1610 oppføres gården Hauffe med 1<br />

kalfschinndt i leding. I samme kilde oppføres Olluff i Haffue med<br />

1 mk. i skudpenger. I 1614 oppføres både leding og landskyld av<br />

Hoffue som betalt til kongens lensherre, hvilket tyder på at jorden har<br />

tilhørt kongen enten som kronens strøgods eller og helst kongens alminding.<br />

Samme år oppføres atter Olluff Haffue som leilendingbonde.<br />

1617: Anders Hoffue som fullbonde med 1 dlr. skatt og Enner Hoffue<br />

som husmann med ½ dlr. Samme Eyner svarer 1620 prestetiende<br />

med 1 skjeppe havre. Samme år svarer Johannes i Hoffue leding med<br />

2 tdr. havre og 3 mrk. smør, mens Enner svarer denne skatt med ½<br />

td. og 1 mk. Annders i Hoffue 4 tdr. og 4 mrk. smør, med tiend<br />

3½ skjeppe. De samme menn går igjen med de samme skatter 1624.<br />

Det viser seg altså nu at det er flere brukere under Houffen (Haugen),<br />

men det er ennu bare en gård, som altså omfatter både Ytterhaug,<br />

Nordhaug og det senere Midthaug. Olluff i Hoffen sees så sent som<br />

1621, nu som husmann - dette er altså en annen Olluff enn den før<br />

nevnte. Anders Houffe har i 1621 en liden quern. 1623 nevnes Lauridz<br />

i Hougen som dreng for fuld løn. 1633 gjenfinnes en Lauridz<br />

vid wattnit som husmann, ant. den samme som nu er begynt for seg<br />

selv på en rydningsplass ved Osvatnet. S. å. nevnes en Pouell Hougen,<br />

men da han forekommer i mnt. foran Sollien er det tvilsomt om han<br />

hører hjemme under denne gård, og Olluff Houffen som leilendingbonde<br />

samt en annen Olluff Aslachsen som ødegårdsbonde med ½<br />

skatt. I kopmanntallet 1645 oppføres Oelle Hougen, hans hustru, en<br />

dreng og en pige. 1646: Poffuell Hougen og Peder Hougen som ødegårdsbønder.<br />

Ennu har vi ikke vært istand til å skille de tre senere<br />

Haugengårdene fra hinannen. Men det er greit etter det vi nu ser at<br />

det er en hovedgård og to eller flere ødegårder eller bureisingsbruk<br />

foruten en eller to husmenn. Uten tvil er det sagindustrien i Osen<br />

som fremskynder bureisingen, som må antas å samle seg særlig nedenfor<br />

Osvatnet eller ved selve Osen. Navnet Haugen må vel nærmest<br />

antas å skrive seg fra Haugåsen, oldn. holl. Men at det nu er opp-

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!