Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

711
Det kan midlertidig med sikkerhet fastslåes at den første oppsitter
på Hoffuen som omtales i kildene heter Olluff ij Hoffuen og oppføres
i pendingschatten av 1596 blandt de leilendinge bønder som ,,ickun
hafuer ringere indkombst end fierre rixdaller”. At denne mann hører
hjemme på Haugen (Houffen) som gården dengang het er sikkert, av
den grunn at han oppføres i mellem Stenløysen og Ulleland. Det kan
naturligvis være Ytterhaugen det her er tale om og er vel i virkeligheten
kanskje også det. Men det viser seg at det dengang var bare
en gård mellem Holsbø og Stenløysen. Om denne gårds tun da lå
på det nuværende Nordhaug eller på Ytterhaug er ikke så lett å avgjøre
men sannsynligvis lå tunet på Ytterhaug med direkte samband med
fjorden. Som senere skal bli påvist var gården Midthaug ennu ikke
oppstått. Hvorvidt Aspelund og Asphol var kommet til som gårder
er ikke så sikkert, men ingen av dem er ihvertfall nevnt i pendingschatten
av 1596. Likevel kunne bustadene være kommet der som
rydnindsplasser eller gårder som var fri for pendingschatten det år.
Når vi her imidlertid følger matr. numrene oppover er det naturligst å
behandle den samlede gård Houffen under Nordhaug som den første
i matrikelen, idet Yttethaug har høyere nummer. Olluff i Hoffue fins
igjen i ledingskatten 1603 og skatter da med 1 daler. I lensregnskapet
1606 oppføres : ,,Halduor saugmester for hand slog Niells saugmester
penge 1 daler“. Dette gir et innblikk i folkelivet her i Osen ved denne
tid. Stedet var da det største industrisentrum i Romsdal med flere
store sagbruk, som Øvre Osen saug og Nedre Osen saug, Soetten saug
m. fl. De fleste av disse sager har nok stått på Ytterhaugs nuværende
grunn, men dengang stod de altså på gården Houffens grunn eller
muligens for en del på gården Ørens og Sotåens grunn. Den største
sageier her var i 1603 en Hermand Mumme, borger udi Trundhiemb,
som det år skattet for 3 sager, som vistnok alle lå i Osen. I 1617
skatter han for tuende sauger udi Aaeszzen og tuende udi Soetten.
Samme år nevnes en Gaaeszen saug som etter alt å dømme også hører
hjemme i Osen. I 1623 nevnes Mumme med thrende sauger udi
I Trondhjems lens regnskap for 1628-29 oppføres som leilending Knud Hatlen.
Om en Elline Hatlen heter det deretter: «Effterschreffne haffr i forige tider Verit
lagt i leegh och nu formedelst deris storre Armod och Ringe Jordens besziddelse, ey
heller nogen i leegen kunde komme til hielp. Epter som lensmanden med dannemænd
Ved diesis boe derom haffr forfarit, idet (ey) formaar Merre at bringe til Veye
endsom de aff ydderste Effne Vd giffuitt en huer. - »
D. v. s.: Bønderne ble slått sammen i «legder» (fem eller ti) som var ansvarlig
en for alle og alle for en for hverandres skatt. slik at om ikke en kunde betale
måtte de andre tilpers også med skattene for de øvrige i legden. Men her ser det ut
til at nåde har gått for rett på grunn av «Armod», slik at hver har fått betale for seg
«aft yderste Effne».