Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
705 Aspelund med Øien - Aspelund østre, bnr. 2, skyld mark 3,21. Skjøte fra Ole Eriksens enke Marit til sønn Andreas Olsen, dat. 20. tingl. 21/6 1889. Fra Andreas O. Aspelund til Olaf A. Aspelund, dat. 7/3, tingl. 15/4 1914. Aspelund med Øien - Fossbakken, bnr. 3, skyld mark 0,55. Skjøte fra Andreas O. Aspelund til Knut Pedersen Fossbakken, dat. 30/9, tingl. 17/10 1911. Aspelund med Øyen - Gussiåselven nordre, bnr. 4, skyld mark 0,84. Skjøte fra Erik O. og Olaf A. Aspelund til Molde kommune, dat. 30/12 1918, tingl. 7/1 1919. Aspelund med Øien - Trangstigjerdet, bnr. 5, skyld mark 0,02. Skjøte fra Ole E. Aspelund til Knut Fosbak, dat. 9/2 tingl. 1/3 1935. Aspelund med Øien - (Steinholen) Nygård, bnr. 6, skyld mark 0,25. Skjøte fra Olav Aspelund til Møre Landbruksselskap, dat. 22/9 tingl. 1/10 1934. Fra Ole E. Aspelund til d.s. udat. tingl. 15/10 1934. Aspelund med Øien - Røstad, bnr. 7, skyld mark 0,10. Skjøte fra Møre Landbruksselskap til Erik M. Amundsgård, dat. 28/9, 1936, tingl. 27/5 1937. Aspelund med Øien - Sandbakken, bnr. 8, skyld mark 0,15. Skjøte fra Møre Landbruksselskap til Knut Solli, dat. 10/10 1936. tingl. 27/7 1937. Aspelund med Øien - Bekkelund, bnr. 9, skyld mark 0,10. Skjøte fra Møre Landbruksselskap til William kjørsvik, dat. 30/9 1936, tingl. 1/9 1937. * * Aspelund er en gård av betydelig størrelse. Som ved de fleste av gårdene i indre Kleive og særlig i Osen er matr. skylden meget liten i forhold til gårdenes storleik og deres muligheter, bedømt etter vårt tids syn på jordbruksverdier. Gården har en god skog og er meget lettdrevet. Den ligger vakkert med tunet vendt mot syd mot Osvatnet og sin innbø langs vatnets nordbredde. Møre Landbruksselskap har siden 1934 drevet bureisningsvirksomhet på gårdens utmarkområde på de vide og flate felter langs riksvegen til Gussiås bru. Her er nu under framvokster nye gårdsbruk og det er plass for mange flere, både under Aspelund og de øvrige Osengårder,
706 Sersjant og poståpner Mathias Aspelund, Aspelund - Nes i Kleive. Fra gården Aspelund er utgått mange gode menn, som nå er spredt over ømse strøk av landet. I denne delen av boken vil vi her under ættegården minnes ovennevnte. Han var f. på Aspelund 1. jan. 1871, sønn av Ole Eriksen Aspelund og hustru Marit Olsdtr., som var odelsjente på gården. Han gikk Nordmøre amtsskule på Gyl i Tingvoll, siden Trondhjems Brigades underoffiserskule, og ble tilsatt som fastlønnet sersjant etter eksamen i 1894, og stod i tjeneste til oppnådd aldersgrense i 1923. I sine yngre år drev han landhandel på Nes i Kleive. Han satt i en årrekke i Bolsøy herredstyre og formannskap, og innehadde dessuten mange tillitsverv som formann i forstanderskapet for Bolsøy Sparekasse, revisor i samme bank, lagrettemann, skjønnsog domsmann, formann i Kleive Indremisjonsforening m. m. I 1911 kjøpte han et bruk under Nes, gnr. 66 bnr. 12 (i 1916 også br.nr. 16) ,,.Heim”, hvor han siden hadde sin heim, og som han drev fram til et mønsterbruk. Han nedla et stort arbeid i grunnleggingen og oppføringen av Grovan bedehus. I mange år helt til sin død var han poståpner i Kleive - Nes. Mathias Aspelund var sterkt ættebevisst og djupt interessert for gårds- og bygdehistorie som for historie i sin almindelighet. Da arbeidsnemnda og boknemnda for Bolsøyboka skulde skipast i 1936 var han sjølvskreven som medlem av begge. Han var også utsett til å utarbeide gårdshistorien for indre Kleive sogn, og hadde alt gått igang med innsamlingen av tradisjoner og tilfang forøvrig da han døde 4. januar 1940. Det var et tap for dette verket, fordi M. Aspelund satt inne med et stort fond av kjennskap til bygdetradisjonen og personalhistorien. Særlig var han vel underrettet om Hans Nilsen Hauges ferd i Romsdal og Bolsøy, sagnene om Osen Jernverk, futen Alsing m.m. Mathias Aspelund var g. m. Randi Bersaas, som overlever ham.
- Page 651 and 652: 654 Samme år låner Amund Lien 6 r
- Page 653 and 654: 656 ofte frost undergiven, er en ma
- Page 655 and 656: 658 Av de bestående Liengårder er
- Page 657 and 658: 660 tingl. 3/4 1851. Makeskifteskj
- Page 659 and 660: 662 eier denne m. fl. gårder. Se n
- Page 661 and 662: 664 Istad, gård no. 78. Om gården
- Page 663 and 664: 666 Arne Olsøn, og på Gammelseter
- Page 665 and 666: før ham - ,, 25/10 1791. 18/7 1800
- Page 667 and 668: 670 Istadli. Ane Pedersdtr., huskon
- Page 669 and 670: 672 sen og Erik Eriksen til Knut Pe
- Page 671 and 672: 674 Pedersdtr. til Ole P. Ulleland,
- Page 673 and 674: 676 Istad - Bolsø Elektrisitetsver
- Page 675 and 676: Matricul 1763: nr. 63 yttre Steenl
- Page 677 and 678: 680 Ødegården - Bakken. bnr. 2, s
- Page 679 and 680: 682 realisert. Men heller ikke dett
- Page 681 and 682: 684 td. havre, 4 td. poteter. Ingeb
- Page 683 and 684: 686 der gården betegnes som ødeg
- Page 685 and 686: 688 hans kone, 48, deres børn: Eng
- Page 687 and 688: 690 er Istadelvens (Oltras) kilder
- Page 689 and 690: 692 Sollidleet. Halvor Olsen, husmd
- Page 691 and 692: 694 Botterli, gård no. 83. Vi er n
- Page 693 and 694: 696 ,,Nordmørsbytetet" - Gussiås/
- Page 695 and 696: 698 nå heter Aaneselva, og som kom
- Page 697 and 698: 700 At dette har vært en offisiell
- Page 699 and 700: 702 Aspelunden, gård no. 84. Gård
- Page 701: 704 som er utgått og opptatt i Lil
- Page 705 and 706: 708 Matr. 1723 beskriver gården sl
- Page 707 and 708: 710 Eriksen til John Olsen Roaldset
- Page 709 and 710: 712 Aaszen. Den Rasmus saugmester s
- Page 711 and 712: 714 disse gårder og Aspholen, Midt
- Page 713 and 714: 716 Nordhaugen, bnr. 2, skyld mark
- Page 715 and 716: 718 der: Ole Larsens enke 18 mrk. M
- Page 717 and 718: 720 drevet i 16 h. og 17 h. tallet
- Page 719 and 720: 722 Pedersen og kones bo til Peder
- Page 721 and 722: 724 Pedersøn på Wæsnæs har forl
- Page 723 and 724: eller kongens vegne som eier av Hol
- Page 725 and 726: 728 gården. I matr,. 1763 oppføre
- Page 727 and 728: 730 Eiere og bruk i senere tid: Hol
- Page 729 and 730: 732 er nu vokset noe. I 1651 svarer
- Page 731 and 732: 734 3 ort 15 skill. Øren, Ole Olse
- Page 733 and 734: 736 pige. Likeledes oppføres Lauri
- Page 735 and 736: 738 Ved kgl. res. 1874 overføres S
- Page 737 and 738: 740 8 miil fra haved, u-vis til kor
- Page 739 and 740: 742 Bordal, gård no. 93. Dette gå
- Page 741 and 742: 744 Andersen Groven til Iver Anders
- Page 743 and 744: Almenningsbegrepet og - betegningen
- Page 745 and 746: 748 Osen, ,,inni Osa”. Ellers for
- Page 747 and 748: 750 er nemlig enten Wedøen presteb
- Page 749 and 750: 752 Denne bekrefting finner vi neml
- Page 751 and 752: 754 Anna Catherine var en datter av
706<br />
Sersjant og poståpner Mathias Aspelund, Aspelund - Nes i Kleive.<br />
Fra gården Aspelund er utgått<br />
mange gode menn, som<br />
nå er spredt over ømse strøk<br />
av landet. I denne delen av<br />
boken vil vi her under ættegården<br />
minnes ovennevnte.<br />
Han var f. på Aspelund 1. jan.<br />
1871, sønn av Ole Eriksen<br />
Aspelund og hustru Marit Olsdtr.,<br />
som var odelsjente på<br />
gården. Han gikk Nordmøre<br />
amtsskule på Gyl i Tingvoll,<br />
siden Trondhjems Brigades<br />
underoffiserskule, og ble tilsatt<br />
som fastlønnet sersjant etter<br />
eksamen i 1894, og stod i<br />
tjeneste til oppnådd aldersgrense<br />
i 1923. I sine yngre år<br />
drev han landhandel på Nes i<br />
Kleive. Han satt i en årrekke i Bolsøy herredstyre og formannskap,<br />
og innehadde dessuten mange tillitsverv som formann i forstanderskapet<br />
for Bolsøy Sparekasse, revisor i samme bank, lagrettemann, skjønnsog<br />
domsmann, formann i Kleive Indremisjonsforening m. m. I 1911<br />
kjøpte han et bruk under Nes, gnr. 66 bnr. 12 (i 1916 også br.nr. 16)<br />
,,.Heim”, hvor han siden hadde sin heim, og som han drev fram til et<br />
mønsterbruk. Han nedla et stort arbeid i grunnleggingen og oppføringen<br />
av Grovan bedehus. I mange år helt til sin død var han poståpner<br />
i Kleive - Nes.<br />
Mathias Aspelund var sterkt ættebevisst og djupt interessert for<br />
gårds- og bygdehistorie som for historie i sin almindelighet. Da arbeidsnemnda<br />
og boknemnda for <strong>Bolsøyboka</strong> skulde skipast i 1936 var han<br />
sjølvskreven som medlem av begge. Han var også utsett til å utarbeide<br />
gårdshistorien for indre Kleive sogn, og hadde alt gått igang<br />
med innsamlingen av tradisjoner og tilfang forøvrig da han døde 4.<br />
januar 1940. Det var et tap for dette verket, fordi M. Aspelund<br />
satt inne med et stort fond av kjennskap til bygdetradisjonen og personalhistorien.<br />
Særlig var han vel underrettet om Hans Nilsen Hauges<br />
ferd i <strong>Romsdal</strong> og Bolsøy, sagnene om Osen Jernverk, futen Alsing m.m.<br />
Mathias Aspelund var g. m. Randi Bersaas, som overlever ham.