Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

700
At dette har vært en offisiell grensegangtenest synes å si seg
derav at det var laugrettesmenn både fra Nordmøre (24) og fra Romsdal
(12). - Bytet mellem Gussiås og de nord for Gussiåselva liggende
Kleivegårder har såvidt vites ikke vært uklart: Det har alltid gått etter
Gussiåselva - Storelva.
Bytet mellem den vestligste Nordmøregård Dyrli og den østligste
Romsdalsgård Botterli har heller ikke vært uklar mellem disse gårdene
innbyrdes. Det har så langt minne rekker vært Dyrlibekken. Dyrlibrua
er den dag i dag futedømme grensesemerke (nå skriverdømme).
Men fra Øvre Oltervatn eller Trollvassområdet og vestover Randa har
det gjennem ihvertfall over 250 år vært idelige bytesammenstøt. Det
første vi finner frasagn om er et slagsmål mellem to Batnfjordinger fra
Indergård og to Istadmenn fra Kleive 1701.
Justisprotokollen for Nordmøre forteller i 1702 at de 2 Istadmenn
var skamslått av Indergårdkarene under en trette om byter for fjellslått
i Randa. Istadkarene stevnte Indergårdskarene til tings, og de måtte
gjøre forlik og betale erstatning for legemsskade med 80 riksdaler. Det
ble imidlertid ikke med det, i 1703 sees futen å ha reist mulktsak mot
Indergårdskarene som da ble dømt til 24 riksdaler i bot.
Det heter i domsgrunnene bl, a. : ,, - - Da om end skiønt
,,Inder gaards Mender ville formeene sig saa stor rett paa Istad Fjeldet
,,mellem de bemeldte gaarde huor af deris Dispytte er komen, saa er
,,dog Inder Gaards Mender uvis om deris Bytte efter dj de ikke kand
fremviise nogen breffue om deris strechende leiemaal. - - “
Om lokaliteten ,,Slåssbakken” her oppe under Randa i de såkalte
Nordmørsslåtter er et minne om disse krigerske sammenstøt tør jeg
ikke si. Se herom Knut Solemdal i bokens første del side 591. Sikkert
er det at det ennå går frasagn om blodige sammenstøt ved byterne,
hvor det fra begge sider var utbudt sterke menn som kunne framføre
håudgripelige argumenter. Tvistene løstes imidiertid ikke med dette.
Ufreden må ha vedvart, for i tiden 1845 til 1850 gikk det en stor
tingsak mellem Indergård mot Istad og Høystakli om de samme byter
for slått og beitegang. Her vant Indergård, men uroen ulmet framleis
og i 1938 ble det krevet grensegangtenest fra Nordmørssiden mot vedkommende
Kleivegårder. D. e. gårdene fra og med Høystakli til og
med Botterli. Denne saken ved Nordmøre utskiftningsrett går framleis,
og det er under den lagt tilrette et meget stort stoff til belysning
av spørsmålene. Det er fra dette stoff meget av det som er meddelt
her er hentet, således også Heggem - Gussiåsbrevet.