Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

699
Hatlen er kongens eiendom utover på de første 16 h. tall. Dette
tyder på at gården er utgått av almenning og at Heggem i 1564 støtte
til kongens almenning i vest og Gussiås likeså i nord.
Det ser i det hele ut som om storlaugrettet i 1564 og brevet av
1596 har til hensikt å kontrollere om noe av den jord og skog som
de to gamle gårder Gussiås og Heggem reknet som sin privateige var
almenning - altså offentlig eiendom. Storlaugrettet kan være forlangt
av futen som kongens representant, eller også av de to gårder selv,
fordi de hadde interesse av å slå fast at det ikke lå noe eierløse strøk
mellem gårdene. Altså for å verge seg mot almenningspåstand.
Resultatet var ihvertfall at det i 1564 ikke ble påvist almenning
i Osmarken. Som det samme ikke ble påvist førti år seinere i Osen
gjennem Holsbødommen.
Almenningen her i Fanneskogen/Osmarken er altså forsvunnet
mellem omlag 1440 (Aslak Bolt) og omlag 1550/60, enten det nå kan
komme av at almenningstrøk med eller uten rett er dradd inn under
den tidligere landskyldlagte jord - eller av at det med kongens samtykke
har foregått bureising i almenningen. Det er en kjent sak at
særlig kong Chr. IV meget sterkt oppmuntret til jorddyrking ved gjenopptak
av ødejord og ved reising av nybruk i almenning.
Om dette foreligger en rekke kongebrever. Således Chr. III.s
brev av 31. jan. 1540, hvor det bl. a. heter: “Kongen tillater at afhende
uopryddet jord - - som Kronens alminding er eller Trondhjems
stigt (erkestolen) tilkommer - -“. Brev av 21. jan. 1577: - Kongen
har forfaret at det udi vårt Rige Norge findes allevegne store almindinge
som vel kunne opbrydes uden skade, og at de som vil gjøre det
skal bekomme rydningen til eyendom mod at svare dobbelt leding. -"
15. aug. 1590 (Chr. IV): " - - Kongen er kommet til kundskap om
at det i kronens Lehn Troundhjem skal findes udi alminde og vildende
mark mange pladse og steder som vel kunde opryddes og opsættis
Bøndergaarde. - - “
I samsvar med dette finder vi altså over et hundreår tidligere i
Aslak Bolts jordbok oppregnet som erkestolen tilhørende bl. a. flg.
,,gaarde og gaardeparter som ligge (øde) udi almindingen - Sandnese
i Valsøfjord, Ullarland fiordungr i Barkna fyrde (Batnfjord) skipreide.
(Nå Ullaland under Aandal i Øre) Solbergom (Solbjørg) vid Eidsvaag
oc. fischevatn i Fostravotnom i Eiriksfjord (Øyrisfjardar skipreide) i
Romsdal. Her står det med reine ord at Fostervatnet for en del ligger
i Nesset i Romsdal. Altså den del av vatnet som ligger vest og sør
for den grensen etter Åneselva m. v. som ble beskrevet i 1596 etter
å være fastslått av storlaugrettet i 1564.