Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

699 Hatlen er kongens eiendom utover på de første 16 h. tall. Dette tyder på at gården er utgått av almenning og at Heggem i 1564 støtte til kongens almenning i vest og Gussiås likeså i nord. Det ser i det hele ut som om storlaugrettet i 1564 og brevet av 1596 har til hensikt å kontrollere om noe av den jord og skog som de to gamle gårder Gussiås og Heggem reknet som sin privateige var almenning - altså offentlig eiendom. Storlaugrettet kan være forlangt av futen som kongens representant, eller også av de to gårder selv, fordi de hadde interesse av å slå fast at det ikke lå noe eierløse strøk mellem gårdene. Altså for å verge seg mot almenningspåstand. Resultatet var ihvertfall at det i 1564 ikke ble påvist almenning i Osmarken. Som det samme ikke ble påvist førti år seinere i Osen gjennem Holsbødommen. Almenningen her i Fanneskogen/Osmarken er altså forsvunnet mellem omlag 1440 (Aslak Bolt) og omlag 1550/60, enten det nå kan komme av at almenningstrøk med eller uten rett er dradd inn under den tidligere landskyldlagte jord - eller av at det med kongens samtykke har foregått bureising i almenningen. Det er en kjent sak at særlig kong Chr. IV meget sterkt oppmuntret til jorddyrking ved gjenopptak av ødejord og ved reising av nybruk i almenning. Om dette foreligger en rekke kongebrever. Således Chr. III.s brev av 31. jan. 1540, hvor det bl. a. heter: “Kongen tillater at afhende uopryddet jord - - som Kronens alminding er eller Trondhjems stigt (erkestolen) tilkommer - -“. Brev av 21. jan. 1577: - Kongen har forfaret at det udi vårt Rige Norge findes allevegne store almindinge som vel kunne opbrydes uden skade, og at de som vil gjøre det skal bekomme rydningen til eyendom mod at svare dobbelt leding. -" 15. aug. 1590 (Chr. IV): " - - Kongen er kommet til kundskap om at det i kronens Lehn Troundhjem skal findes udi alminde og vildende mark mange pladse og steder som vel kunde opryddes og opsættis Bøndergaarde. - - “ I samsvar med dette finder vi altså over et hundreår tidligere i Aslak Bolts jordbok oppregnet som erkestolen tilhørende bl. a. flg. ,,gaarde og gaardeparter som ligge (øde) udi almindingen - Sandnese i Valsøfjord, Ullarland fiordungr i Barkna fyrde (Batnfjord) skipreide. (Nå Ullaland under Aandal i Øre) Solbergom (Solbjørg) vid Eidsvaag oc. fischevatn i Fostravotnom i Eiriksfjord (Øyrisfjardar skipreide) i Romsdal. Her står det med reine ord at Fostervatnet for en del ligger i Nesset i Romsdal. Altså den del av vatnet som ligger vest og sør for den grensen etter Åneselva m. v. som ble beskrevet i 1596 etter å være fastslått av storlaugrettet i 1564.

700 At dette har vært en offisiell grensegangtenest synes å si seg derav at det var laugrettesmenn både fra Nordmøre (24) og fra Romsdal (12). - Bytet mellem Gussiås og de nord for Gussiåselva liggende Kleivegårder har såvidt vites ikke vært uklart: Det har alltid gått etter Gussiåselva - Storelva. Bytet mellem den vestligste Nordmøregård Dyrli og den østligste Romsdalsgård Botterli har heller ikke vært uklar mellem disse gårdene innbyrdes. Det har så langt minne rekker vært Dyrlibekken. Dyrlibrua er den dag i dag futedømme grensesemerke (nå skriverdømme). Men fra Øvre Oltervatn eller Trollvassområdet og vestover Randa har det gjennem ihvertfall over 250 år vært idelige bytesammenstøt. Det første vi finner frasagn om er et slagsmål mellem to Batnfjordinger fra Indergård og to Istadmenn fra Kleive 1701. Justisprotokollen for Nordmøre forteller i 1702 at de 2 Istadmenn var skamslått av Indergårdkarene under en trette om byter for fjellslått i Randa. Istadkarene stevnte Indergårdskarene til tings, og de måtte gjøre forlik og betale erstatning for legemsskade med 80 riksdaler. Det ble imidlertid ikke med det, i 1703 sees futen å ha reist mulktsak mot Indergårdskarene som da ble dømt til 24 riksdaler i bot. Det heter i domsgrunnene bl, a. : ,, - - Da om end skiønt ,,Inder gaards Mender ville formeene sig saa stor rett paa Istad Fjeldet ,,mellem de bemeldte gaarde huor af deris Dispytte er komen, saa er ,,dog Inder Gaards Mender uvis om deris Bytte efter dj de ikke kand fremviise nogen breffue om deris strechende leiemaal. - - “ Om lokaliteten ,,Slåssbakken” her oppe under Randa i de såkalte Nordmørsslåtter er et minne om disse krigerske sammenstøt tør jeg ikke si. Se herom Knut Solemdal i bokens første del side 591. Sikkert er det at det ennå går frasagn om blodige sammenstøt ved byterne, hvor det fra begge sider var utbudt sterke menn som kunne framføre håudgripelige argumenter. Tvistene løstes imidiertid ikke med dette. Ufreden må ha vedvart, for i tiden 1845 til 1850 gikk det en stor tingsak mellem Indergård mot Istad og Høystakli om de samme byter for slått og beitegang. Her vant Indergård, men uroen ulmet framleis og i 1938 ble det krevet grensegangtenest fra Nordmørssiden mot vedkommende Kleivegårder. D. e. gårdene fra og med Høystakli til og med Botterli. Denne saken ved Nordmøre utskiftningsrett går framleis, og det er under den lagt tilrette et meget stort stoff til belysning av spørsmålene. Det er fra dette stoff meget av det som er meddelt her er hentet, således også Heggem - Gussiåsbrevet.

699<br />

Hatlen er kongens eiendom utover på de første 16 h. tall. Dette<br />

tyder på at gården er utgått av almenning og at Heggem i 1564 støtte<br />

til kongens almenning i vest og Gussiås likeså i nord.<br />

Det ser i det hele ut som om storlaugrettet i 1564 og brevet av<br />

1596 har til hensikt å kontrollere om noe av den jord og skog som<br />

de to gamle gårder Gussiås og Heggem reknet som sin privateige var<br />

almenning - altså offentlig eiendom. Storlaugrettet kan være forlangt<br />

av futen som kongens representant, eller også av de to gårder selv,<br />

fordi de hadde interesse av å slå fast at det ikke lå noe eierløse strøk<br />

mellem gårdene. Altså for å verge seg mot almenningspåstand.<br />

Resultatet var ihvertfall at det i 1564 ikke ble påvist almenning<br />

i Osmarken. Som det samme ikke ble påvist førti år seinere i Osen<br />

gjennem Holsbødommen.<br />

Almenningen her i Fanneskogen/Osmarken er altså forsvunnet<br />

mellem omlag 1440 (Aslak Bolt) og omlag 1550/60, enten det nå kan<br />

komme av at almenningstrøk med eller uten rett er dradd inn under<br />

den tidligere landskyldlagte jord - eller av at det med kongens samtykke<br />

har foregått bureising i almenningen. Det er en kjent sak at<br />

særlig kong Chr. IV meget sterkt oppmuntret til jorddyrking ved gjenopptak<br />

av ødejord og ved reising av nybruk i almenning.<br />

Om dette foreligger en rekke kongebrever. Således Chr. III.s<br />

brev av 31. jan. 1540, hvor det bl. a. heter: “Kongen tillater at afhende<br />

uopryddet jord - - som Kronens alminding er eller Trondhjems<br />

stigt (erkestolen) tilkommer - -“. Brev av 21. jan. 1577: - Kongen<br />

har forfaret at det udi vårt Rige Norge findes allevegne store almindinge<br />

som vel kunne opbrydes uden skade, og at de som vil gjøre det<br />

skal bekomme rydningen til eyendom mod at svare dobbelt leding. -"<br />

15. aug. 1590 (Chr. IV): " - - Kongen er kommet til kundskap om<br />

at det i kronens Lehn Troundhjem skal findes udi alminde og vildende<br />

mark mange pladse og steder som vel kunde opryddes og opsættis<br />

Bøndergaarde. - - “<br />

I samsvar med dette finder vi altså over et hundreår tidligere i<br />

Aslak Bolts jordbok oppregnet som erkestolen tilhørende bl. a. flg.<br />

,,gaarde og gaardeparter som ligge (øde) udi almindingen - Sandnese<br />

i Valsøfjord, Ullarland fiordungr i Barkna fyrde (Batnfjord) skipreide.<br />

(Nå Ullaland under Aandal i Øre) Solbergom (Solbjørg) vid Eidsvaag<br />

oc. fischevatn i Fostravotnom i Eiriksfjord (Øyrisfjardar skipreide) i<br />

<strong>Romsdal</strong>. Her står det med reine ord at Fostervatnet for en del ligger<br />

i Nesset i <strong>Romsdal</strong>. Altså den del av vatnet som ligger vest og sør<br />

for den grensen etter Åneselva m. v. som ble beskrevet i 1596 etter<br />

å være fastslått av storlaugrettet i 1564.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!