Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

698
nå heter Aaneselva, og som kommer sør fra Vettavatna i dalen østafor
Vettafjellet og går mot nord ut i Fosterlågen på vatnets sørside
etter å ha passert heile østsia av Vettafjellhøgdene og under Kjerringlia
i øst, altså på sørsia av Fosterlågen.
Til Heggems privateie har følgelig i 1564 vært reknet all jord og
skog rundt hele Fosterlågen fra vest / nord / øst / sør og vest igjen
inntil Aaneselva. Der - altså på sørsia av Fosterlågen opphørte Heggems
område. Her tok Gussiås til.
En ser da at det siden 1564 er kommet til to nye gårder i delte
strøk: Fostervold i Øre, øst og sør for Heggem, rundt Fosterlågens
østre del inntil Aaneselva - og Sannes, nå i Øre, støtende mot Fostervold
i Aaneselva sørafor Fosterlågen. Denne gård må følgelig være
nyreist på jord under Gussiås i Nesset. Når Sandnes er overgått fra
Eresfjord otting og Romsdal til Tingvoll og Nordmøre har vi ikke hatt
høve til å slå fast. Det er antakelig skjedd før 1661, den eldste fullstendig
jordmatrikul. I prestens manntall av 1664 er gården oppført
under Tingvoll. Når det videre i brevet av 1596 heter Heggems grense
i vest er Bytbecken (Dyrlielva) og i Pichogdn betyr det at de gårder
på Nordmørsiden som er kommet til mellem Dyrlibekken og Heggems
nåværende gårdbyte mot de nærmeste gårder på Nordmørsiden er oppstått
etter 1564. Dette gjelder således også Duåsen, Meinset og Dyrli.
At det rundt Fosterlågen foregikk en betydelig bureisning på de
siste 15 h. tall (Chr. IV) og framover på de første 16 h. tall, er på det
rene og sees av skattemanntallene fra denne tid. Altså en utvikling
jamnsides med dens om foregikk lenger vest - i Lienstrøket i Kleive,
se ovenfor. Disse da nyreiste gårder nevnes derfor i gårdsbeskrivelser
seinere som ,,marckegårder”.
Bytet mellem Heggem og Gussiås vestenfor Fosterlågen fastsettes
i 1561 til Gussiåselva (Fouster aae) fra Fostervatn gjennem Foster
os i midtelven ned- eller vestover til Bytebeck (Dyrlibekken).
Hvilken gård Heggem støtte til i vest nord for Gussiåselva i
1564 kan vi ikke med sikkerhet vite. Heller ikke om den støtte til
privateiende jord på Romsdalsiden. Det beror på hvor langt øst for
Istad bygda i Fanne Otting da var nådd, og om kongen var eier av
disse innerste Kleivegårder da, eller om det var erkestolen og siden Veø
prestebord som sees å være eier i etter-reformasjonstid ihvertfall fra 1640.
Gården Hatlen sees som nevnt i skattemanntall 1596 og Solli
i 1603, mens Botterli ikke kan sees nevnt før 1646. Heller ikke i
ledingsmanntallet, hvor bureisere i almenning trass i at de var skattefri
måtte svare leding (til og med dobbelt).