22.07.2013 Views

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

694<br />

end y Fouster aae y medie elffuen med mindre end die haffue y minde<br />

med de der neden for boer, oc skal dem icke paa Heggim kende sig<br />

lenger synder end y byttebecken, som haffuer werrid aff arilz tid det<br />

wille wi baade berre oc suerre om widere der om behoff giøris.<br />

Til ydermere winnis byrd, oc bedre foruaring haffue wi wenlige<br />

ombedit disse epterskne mænd, ad di wille stadfeste deris faders ord<br />

som fra er falden, som er Biørn Knudsen, Oluf Olsen, Jens Anderssøn,<br />

Per Olsson, Endre Olssen, Jakop Olssen, Erick Siffuorssøn, ad henge<br />

sine jndsegl med wore neden for dette wort obne breff, som giffuit<br />

oc skreffuit er paa Berri som ligger y Tinguold gield : den : 1 : Augusti,<br />

anno dominj 1596.<br />

* *<br />

Avskrifta er rett.<br />

Osmarka den 17. juni 1978.<br />

Jon Heggem.*)<br />

Vi kan ikke her gå inn på tydningen av dette dokument i dets<br />

fulle sammenheng. Det måtte da sees i forbindelse med hele eiendomsstillingen<br />

i Osmark/Fanneskogstrøket ved middelalderens utgang.<br />

Av hensyn til brevets store betydning også for Bolsøy, og da det<br />

gir uttrykk for en noe annen grensegang enn den nå gjeldende på<br />

strekningen fra Vettadalen over Fosterlågen til Dyrlibekken skal vi omtale<br />

en del av brevets hovedpunkter og virkninger.<br />

Brevet bør sees i sammenheng med Holsbødommen av 1605 som<br />

gjengis under Holsbø nedenfor, og med oplysningen i Aslak Bolts jordbok<br />

av ca. 1440 om at erkestolen eiet Fostravatn udi almerket i Øyrisfjord<br />

åttunge. Det bør videre sammenholdes med de tidligste skattemanntall<br />

for gårdene østenfor Istad som viser at den jord som disse<br />

gårder seinere opptar må ha vært almening, ihvertfall i middelalderen.<br />

Brevet forteller at utstederne for 32 år siden deltok i en lagrette på<br />

36 mann, 24 fra Nordmøre og 12 fra <strong>Romsdal</strong> for å gå opp byter, (,,var<br />

_- i marckebyte”) mellem en jord (gård) Heggem, og en annen gård,<br />

Gussiås i Osmarken, og at det da ble fastsatt følgende byter (mellem<br />

disse gårder).<br />

Da Gussiåsgården så langt tilbake som frasagn has, har ligget i<br />

Nesset, da Øyrisfjord åttung, og Heggem likeså i Øre og Tingvoll i<br />

Nordmøre betyr den nå oppgåtte grense også fogderigrensen og annen<br />

inndelingsgrense mellem <strong>Romsdal</strong> og Nordmøre. Brevet sier da at de<br />

to nevnte gårder støter mot hinannen i Wette-Aas. e. den elva som<br />

Avskriften er overlatt forfatteren av utskiftningslandmåler Jon Heggem, som også<br />

som særlig stedkjent i Osmark-Heggemstrøket og vel inne i Heggemgårdens historie<br />

har vært så velvillig å gjennemgå nærværende avsnitt av manuskriptet. (J. O. H.)

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!