Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

682
realisert. Men heller ikke dette er visst. Sikkert er bare det at de
østenfor Istad liggende gårder til og med Botterlid tilbake til Aspelund
tilhørte Wedøen prestebol. Mens for Istad er eierforholdet det samme
som for Asphol. Det er således mulig at Steinløysen opprinnelig er en
selvstendig gård som fra først av har omfattet både Ødegård og Aspelund.
Steinløysen og Ødegård har tilsammen en fiskeleieskyld i 1650
av 2½ vog, mens Istad alene da har 3 vog 6 mrk. Særlig denne
ujevne skyldbrok for Istad tyder sterkt på at gården opprinnelig har
vært større. Men ennu med sine over 3 voger er Istad den absolutt
største gård mellem Kleive og herredsgrensen. Steinløysen og Aspelund
er de neste i størrelse med 1 vog 1 pund. Steinløysen sees første
gang nevnt 1 sktmt. 1596 (pendingschatten) med Azse Stenløes som
leilending. I en annen avskrift av samme manntall heter han Eke
Stenløes. Han oppgis med en indkombst av mindre enn 4 rdlr. årligen.
Gården er altså ennu ,,einbølt”. Ingen tjenestesuendt eller husmann.
Heller ikke sag. 1603: Siffuort Steenszløs. 1611 : Jonn Stiensløs og
Siffuard Stiensløs. 1614: Joen Steenløs, også 1617, samt Niells. 1620:
Joenn og Siuert Stenløes. Sissnt. har liden quærn 1621, han har tjenestedreng
1623, og 1633 Niels Steenløsz. 1616 heter leilendingen
Elling Steenløz og gården oppføres under halvgårder. 1650: Wedøens
prestebord eier og bøksler ut. Landskylden er 4 pund. Elling Steenløsz
er leilending, Ole Steenløsz dreng for fuld løn. En annen part
i gården er på 1 pund med Olluff Liden Steenløsz som oppsitter og
presten som eier. Dette må være det senere Aspelund som altså ennu
regnes under Steinløysen. Krøttermanntallet 1657 oppfører under Steinløysen:
Peder Steenløs, 2 hester, 15 kyr, 16 geit, 20 får. Elluff Steenløs,
2 hester, 19 kyr, 14 geit, 16 får. Dette er en meget stor besetning
og kunde tyde på at gården var tilsvarende stor og oppdrevet.
Vi må imidlertid erindre at februket dengang befant seg i fjellslåttenes
og sulteforingens tid, da det fremfor alt gjaldt både å ha stor avdrått
av smør og ost ved seter- og beitedrift, samt mange slaktkrøtter. Det
var dette som ga kontantene eller rettere v a r tidens kontanter. Matr.
1661 : Presten eier og bøksler ut. Skyld 4 pd., leilending Eiluff.
Under gården oppføres også Yttersteenløs med 3½ pund. Dette
må da være det senere Ødegård, idet Peder Suendsen er oppsitter,
den samme som nevnes i prestenes manntall 1665 som 74 år gl. Se
under Ødegård, br.nr. 79. Men samtidig er det en annen bruker der,
Christen. I prestens manntall 1665 oppføres Eilef Inderstenløs, 48 år,
med søn Peder Elingsen (Eileffsen?) 14 år, bruker 4 pund. Matr. 1669:
Presten eier og bøksler ut. Elleff bruker av 4 pund. Dette er siste