Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

664
Istad, gård no. 78.
Om gårdens navn og alder se foran side 32. Om navnet bør
det tilføyes at det er en mulighet for at det kan stå i samband med
det oldnordiske ord id som bl.a. har betydningen strev, møye, flid jfr.
nynorsk idast d.e. orke ,,iug” av ihuga - d.e. ivrig energisk. Ifall
navnet Istad har sammenheng med dette ord må det hentyde på at
gården dengang lå tungt tilgjengelig, slik at det kostet møye og energi
å nå så langt. Dette stemmer ikke dårlig med de bratte Istadbakker
som den gamle gårdsveien over alle Liengårdene fra Kleive førte
over. Gården lå dessuten langt av bygds og helt inne i urskogen da
den ble opptatt en gang i oldtiden, som den eneste bustad innenfor
Kleive, ihvertfall før Gussiås og Heggem henholdsvis i Nesset og
Tingvoll. Gårdens eiendomshistorie siden middelalderen er også en
annen enn de vestenfor liggende gårder etter Kleive. Den eldste skriftlige
kilde er Chr. IV s skatmnt. 1596. Gården er da alt delt i to bruk
med Guldbrand og Anders Jstadt som brukere. Det er dessuten en
husmann Olluff Istadt. I lensregnskapet 1610 oppføres Ichstadt med
en leidmgskatt av ½ wett korn og 8 merker smør, Olluff og Anders
er brukere. Gulbrand ser ut til å være død før 1611. De svarer både
leilendingskatt, krigsskatt til Ko. Ma. samt skuddpenger og kongetiende.
Navnet skrives dels Ystad, Ijdstadt. 1623 nevnes som oppsittere Iffuer
Jdstad, Olluff og Anders Jdstaed og Marette Gammelsætter. En husmann
Knud Istad er nevnt allerede i 1614 og 1617. Dette år nevnes
Istad saug med 6 thøllter bord i sagtiende. I bøteregnskapet 1621 er
Lasse Iffuersønn oppført med 2 daler mulkt. ,,for han sloegh Giertt
Erichsenn”, dette kan være en dreng. Allerede i 1611 nevnes Knud
,,I stad“ som dreng for fuld løn. 1621 neven følgende oppsittere :
Iffuer Istad, Olluff Istadzsetter og Lauridtz Istad som ,,ødegardsmænd
och husmænd. Olluff har sagen, og en liiden quæn. Anders har bare
en liiden quærn. 1623 nevnes Anders og Olluff som vanlige leilendinger
mens Iffuer er enten ødegårdsmarm eller husmann. Som sådan nevnes
også Marretta Gammelsetter.
Den første kjente eier av gården nevnes i 1633, ,,Amund Herschedall
på Normøer“. Han eier 3½ pund av gårdens landskyld.