Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

645
forblir samlet også på disse ettermenns hender til ned på 17 h. tallet.
Fra Istad til og med Botterli / Aspelund er Wedøe prestebord eier. Så
kommer de før nevnte bondeproprietærer på Istad og Osengårdene.
Denne sterke samling av store gårdgrupper på samme hånd peker bestemt
hen på at det er opprinnelig kongens gods som på 16 h. tallet
befinner seg på det første spredningsstadium. Det er det merkelige
at de ømse eiere ikke bare eier parter i de forskjellige gårder. De
eier hele gården og hele gruppen av gårder, som f. eks. i lia østenfor
Istad hvor Wedøe prestebord eier Ødegård, Steinløysa, Hatlen, Solli,
Botterli og Aspelund. Det er nesten ikke tenkelig at prestebordet kunde
bli eier, ved gaver eller pant fra den enkelte privateier, av hele dette
store området med hele gårder.
Eiendomsforholdet slik vi finner det i kjent tid og særlig i den
første alminnelige jordbok tyder på at det har sin kilde i en samlet
eiendom på en hånd, og dette kan ikke godt være annet en kongens.
Det er tenkelig at området i tidlig middelalder, mens det ennu lå ubygget,
har tilhørt kongen som kongens almenning. Store områder av
det er så blitt forært til erkestolen, som viser seg å eie Fischewatn
udi almerkit. Det ser eiendommelig ut at det bare var et fiskevatn
erkestolen eide. Den måtte vel også eie jorden omkring. Det kan
forklare at den har eiet de gårder som etter reformasjonen viser seg å
være gått over til prestebordet. Erkegodset gikk jo tilbake til kongen
ved reformasjonen som - ,,stigtens gods”--. Men kongen eller staten
har til bibehold av formålet overført deler av godset til prestebordene.
Vi finner flere andre eksempler på dette både i Bolsø og andre strøk.
At det her dreier seg om et nybygge i etterformasjonstid vises
også derav at den eldste kjente skyld på disse gårder er under alle
lavmål som kjennes fra tidligere tider. Fiskeleielandskylden var for
disse gårder med veldige vidder i skog og jord som regel ikke over
1 a 2 pund - altså bare 1/9 del a 1/5 del av den vanlige helgård ved
1650. Det er således ganske merkelig at det faller bare 19 voger i
skyld på de 21 Osmarkgårder reknet fra Løkken til Botterli, tilbake forbi
Osen, eller en strekning på tilsammen ca. 20 km. Mens det fra
Kleive og vestover til Skedsvik bare går 8 gårder på 20 voger på en
strekning av vel 6 km. Drtte misforhold i matr. skylda i forhold til
gårdenes vidde og bonitet etter senere begreper ble rettet særlig ved
omskyldleggingen i 1866. Men misforholdet er framleis påtakelig også
i markskylda. Grunnen til dette er at markagårdene ble lavt vurdert
som kornjord. Der var kornjorda som bar lanskylda. Det er først i
seinere tid at herligheter som ikke beinveges ga mat, er blitt reknet
nevneverdig i matr. skylda,