Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

629
midtlies. Litt lågere i den vestlige, litt høgre i den østlige del. Det
er derfor en nerutmark nedenfor alle disse gårder. Denne og nerbøene
øker i omfang jo lenger det bærer innover. Furuskog er almindelig.
Men bjerkeskogen er stort sett framherskende i overutmarka.
Riksvegen Molde-Kleive-Angvik passerer bygda i tunområdet på
hele strekningen. Etterhvert som en når østover legger en merke til
stigningen derved at stadig mere av gårdenes kulturjord og bøer blir
liggende nedenfor vegen. De første kjente eiere på hele strøket fra
og med Skalde til og med Amundsgården er ,,dj Rosenkranzer”, d. e.
Rosenkranzerne eller lensherre Christoffer Rosenkranz, som ved 16 h.
tallet var en meget stor godsbesitter. Se forøvrig innledning til forrige
kapitel. Rosenkranzerne stod omkring 1650 som eiere av alle gårder
fra og med Skalde til og med Amundsgården (Wedelfen). Dette tyder
på at alle disse gårder i tidligere perioder har tilhørt kongsgodset, hva
vi finner direkte bekreftet for de øvrige gårder av denne Liengruppen.
Derimot er det vanskeligere å fastslå til hvilken gruppe av kongsgodset
disse gårder har hørt, det kan ha vært Giskegodset - enten det egentlige
eller den del av dette som benevntes Vestnesgodset. Men da
Hannibal Sehested ikke kan finnes som eier av noen av disse gårder
før 1650 da han var eier av både Giskegodset og Vestnesgodset, og
vi heller ikke finner oberst Reinhold v. Hoven som eier senere blir
eierforholdet uklart. Vi kan heller ikke se bort fra at strøket omkring
indre Osen og Osvatnet østover til Gussiås/Heggem i middelalderen
kaltes Fanneskoghen (alminding eller almerki), idet det i Aslak Bolts
Jordbok 1440 uttrykkelig heter at erkestolen eier fiskewatn udi almerkit
,,nord yfir fjellen a Ryodom“. D. v. s. nordenfor fjellene fra Rød (i
Nesset). Dette blir enten Fosterlågen, Osvatnet eller de mindre vatn
ved Skjørsæter. Vi finner også kongsgods på hele denne strekningen
fra Lien, og siden prestebordgods fra Ødegård til Botterli samt Øyen
og Aspelund. I det hele tyder eiendomsforholdene umiddelbart etter
middelalderen på at hele strøket østenfor Kleive-Istad muligens unntatt
- har vært samlet på en eiers hånd. Dette kan vanskelig være
noen annen enn kongen eller kronen, og opprinnelsen må da være
,,kongens alminding“. Det er nemlig ikke lett tenkelig at kongen på
annen måte kunde være ,,eier” over så store sammenhengende områder,
og eier ikke bare av parter i gårdene på dette strøk, men av
gårdene i sin helhet. Denne enhet i eierskap vedblir disse gårder å
vise gjennem lange tider på 16 h. og 17 h. tallet, men naturligvis på
grunn av arv og omsetning ikke i samme grad som i middelalderen.
Vi henviser til de enkelte heretter følgende gårders historie.