Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
619 Kleive skriver seg fra forhistorisk tid som en av de første busatte gårder i Fanne Otting. Den absolutte alder kan ikke fastsettes med noen nøyaktighet, den kan skrive seg fra den yngre steinalder og altså være ca. 4000 år gammel. Men den kan også skrive seg fra bronsealderen eller en tidsperiode som ligger tusen år senere. I alle fall har flere hundre ættledd, sønn etter far, her dyrket jorden og stelt med fe og fangst som jordbrukere. Gården er like gammel som selve det norske jordbruksamfunnet. Ingen kan påvise noen eldre jordbrukbustad. Navnet, størrelsen, godleiken og beliggenheten - alt utpeker den som hørende under den eldste og mest ansette odelklasse. Jordsmonnet er fra naturens side passende tørt og solvarmt med store vidstrakte enger til alle sider, særlig i eldre tid da Romuld ennu lå under gården. Dens samlede skyld svarte da til nærmere 6 voger, altså av de største helgårder i Romsdal. Kleive var før Istad ble busatt den ytterste utpost mot de store ødemarker eller almerket i Fanneskoghe. Det er mulig at også Skalle eller endog Bratset i tidligere tid lå under Kleive. Men sammenhengen kan ikke påvises nu. Om navnet se foran s. 29 og om de alm. eierforhold i eldre tid i innledningen til nærv. kapitel. Kleive finnes første gang nevnt i sølvskattemanntallet av 1520. Men da Romuld som må antas å være en del av gården er nevnt allerede i erkebiskop Aslak Bolts jordbok 1440, blir dette den eldste kjente skriftlige kilde. Kleive nevnes direkte under erkestolen i erkebiskop Olaf Engelbregtsons jordbok 1530, og når den ikke nevnes i Aslak Bolt må det antas at den part i gården, et halvt øresbol som erkestolen eiet, er erhvervet etter 1440 men for 1530. I Aslak Bolts jordbok opplyses det at Øistein Broke ,,Lauk” erkestolen XV pendinge, og fikk herfor en part av Raudmold. Det vil si at han ble skyldig erkestolen femten pendinge i bot for en eller annen, helst kirkelig, forgåelse. Denne Øistein Broke kan ha vært eier både av Raudamold og Kleive. Vi vet jo at disse gårder har hørt ihop. Men siden Raudamold nevnes som særskilt gård i jordboken av 1440 er den altså allerede da skilt fra Kleive. Den første oppsitter på Kleive som vi kjenner med sikkerhet er Endrit på Klewe, oppført under sølffskatten i 1520 (under Kristiern II), han er ilagt ½ lod og 1 quintin sølff i skatt personlig og dessuten 2½ mark, 4 pendinge og 5 mark sølff for jordgods. Dette siste var en meget høy skatt og viser at hr. Endrit har vært en stor godsbesitter. Derav kan dog ikke sluttes at han eier Kleive eller har part i denne gård som han bruker. Kleive har på 1500 tallet antagelig tilhørt Krongodset. Ved reformasjonen ca. 1540 blir erkestolens jord indratt under kongen og blir heretter enten krongods eller kongen overdrar jorden
620 igjen i enkelte tilfeller til kirker og prestebord. Slik ser det ut til å ha gått med erkestolens part i Kleive I 1596 finner vi tre oppsittere Kleffue, nemlig Peder på Kleffue, Anders på Kleffue og Olluff på Kleffue. Ingen av dem oppføres som jordeiere, de er derfor leilendinger på gården og bruker antagelig hver sin tredjepart. Olluff er eier av flombsaug og oppgir årsskur av 15 thylter kiøbmandsbord og 5 thylter udskott. 1603 Anders Kleffue og husmann Søffren Kleffue. Anders oppføres med saug i 1610 med 70 tylter i årsskur. 1611 oppføres Anders og Søffren som leilendingsbønder. Leidingen er 9 tdr. korn og 11 merker smør. 1614 nevnes Anders Kløffue. 1617 Anders og Syffren samt husmann Olluff. Anders svarer tiende i 1620 med 11 skjepper. 1621 Anders og Søffren skatter for hver sin ,,liden quærn” med ½ dlr. Denne skatt kaltes fosseleie, og synes å gi uttrykk for at kongen mente å eie all fossekraft selv i minste bekker. 1633: Peder Andersen og Peder Kleffue som leilendinger samt Joenn Kleffue som Ødegårdsmann. Kopskatten 1645 var svart av Giert Kleffue, hustru og thuende thienstepiger, Aslach Kleffue og hustru samt Joenn Kleffue, hustru og to døtre. Døtrene var dyrere i skatt enn tjenestepiker. 1646 er der to halvgårder og en ødegård i Kløffue. På halvgårder sitter Aslach og Gierdt og på ødegården Joenn, han har saug med ringe skur og tømmer. Der er to tjenestegutter. Jordboken 1650 oppfører Aslach Kleffue som bruker av ødegård med 2½ pund. Eier for begge bruk med tils. 2 vog i skyld er lensherre Christopher Urne. Se innledningen til dette kapitel. Det er her borte en halvpart av gården som ved denne tid hadde 4 voger og 1 p. i skyld. Denne part er nu delt på Hr. Christopher Urne, Wedøe prestebord, Wedøe kirche og Bolsøe kirche som det gjøres nøye rede for i matr. 1661. Vi vet ikke nærmere hvorledes dette eierforhold er oppstått, enn som forklart i innledningen foran. Krøttertallet 1657 oppfører: Kvegskatt, gnr. 70 Kløffue. Giert Kløffue: 2 hester, 14 kiør, 12 geder og 16 får. 1½ dlr, 1 ort. Oelle ibid: 2 hester, 6 kiør, 7 geder og 6 får. 3½ ort. Enchen ibid: 11 kiør, 9 geder og 8 får. 1 dlr. 18 s. Erik ibid: 1 hest, 2 kiør, 2 geder og 2 får. 1 ort, 6 s. Aslach ibid: 2 hester, 13 kiør. 7 geder og 10 får. 1 dlr. 10 s. 1661 er eierforholdet følgende: Hr. Christopher Urne eier 3 voger Wedøe prestebord 1½ pund, Wedøe kirche 1½ pund og Bolsøe kirche 1 pund. Tilsammen 4 vog og 1 pund. Brukere og leilendinger er: Aslach Kleffue 3½ pund, Erik Kleffue likeså Torstein Kleffue 2½ pund og Olle Kleffue 2½ pund. Altså to halvgårder og to ødegårder.
- Page 565 and 566: 568 vi ikke. Men sannsynligvis er d
- Page 567 and 568: Hungnes, den er ihvertfall blitt bo
- Page 569 and 570: 572 Lars Jacobsen, Logerende Skredd
- Page 571 and 572: 574 Hungnes - Bergtun, bnr. 14, sky
- Page 573 and 574: 576 Eide, 63 år, bruger av 1½ vog
- Page 575 and 576: 578 samme til hrr. Harboe for 47 rd
- Page 577 and 578: 580 11, Maria Sivertsdtr., hendes D
- Page 579 and 580: 582 Med en unntagelse - Kleive går
- Page 581 and 582: 584 Hvorledes Rosenkranzerne og Urn
- Page 583 and 584: 586 knegt Ole Olsen, 20 år, husman
- Page 585 and 586: 588 Randej Eriksdtr., 52, begge i 1
- Page 587 and 588: 590 Røsberg - Hagen, bnr. 4, skyld
- Page 589 and 590: 592 9 år og Olle Troensen, 6 år.
- Page 591 and 592: 594 Anna, 15, Petrina, 14, Necolina
- Page 593 and 594: 596 senere. Det ser ut al den har v
- Page 595 and 596: 598 6 s., intet fiskerie uden af ha
- Page 597 and 598: 5, Karen Maria, 1, Ole Olsen, Pleie
- Page 599 and 600: 1891. Skifteskjøte i boet etter Ni
- Page 601 and 602: 604 Grovan, gård no. 67. Gården g
- Page 603 and 604: 606 Trondsøn. Skylden er ens for b
- Page 605 and 606: 608 dat. 20/9 1887, tingl. 22/6 188
- Page 607 and 608: 610 Raumold*), gårdene nr. 68 og 6
- Page 609 and 610: 612 selger gården ,,med bøksel og
- Page 611 and 612: 614 B. Raumold indre, gård nr. 69.
- Page 613 and 614: 616 holdning. Ole Olsen, husmann nr
- Page 615: Kleive, gno. 70 Tamburtunet. Kleive
- Page 619 and 620: 622 lig i fjordbygdene i Romsdal p
- Page 621 and 622: 624 søn, 3, Johanne Holgersdtr. tj
- Page 623 and 624: 626 Eierskifter og utparselleringer
- Page 625 and 626: 628 Olsen Kleive til Anders Olsen K
- Page 627 and 628: 630 Skalle, gård no. 71. Skalle er
- Page 629 and 630: 632 Peder Hansøn, muligens broren.
- Page 631 and 632: 634 9, Ole 6, Berit A. 3 og Olina 1
- Page 633 and 634: 636 Kjøstolfsens enke Og arvinger
- Page 635 and 636: ature : 1 hest, 3 køer, 2 ungnød,
- Page 637 and 638: 640 Bratset, gård no. 73. Gården
- Page 639 and 640: 642 Folketelling 1801 viser følgen
- Page 641 and 642: 644 tette rotlag gjorde her dyrknin
- Page 643 and 644: 646 Ingen av gårdene i eller ved O
- Page 645 and 646: 648 bruk, Det er flere bruk eller f
- Page 647 and 648: 650 ringe jordart, u-vis til Korn,
- Page 649 and 650: Lien med Langelien - Lillelien, bnr
- Page 651 and 652: 654 Samme år låner Amund Lien 6 r
- Page 653 and 654: 656 ofte frost undergiven, er en ma
- Page 655 and 656: 658 Av de bestående Liengårder er
- Page 657 and 658: 660 tingl. 3/4 1851. Makeskifteskj
- Page 659 and 660: 662 eier denne m. fl. gårder. Se n
- Page 661 and 662: 664 Istad, gård no. 78. Om gården
- Page 663 and 664: 666 Arne Olsøn, og på Gammelseter
- Page 665 and 666: før ham - ,, 25/10 1791. 18/7 1800
620<br />
igjen i enkelte tilfeller til kirker og prestebord. Slik ser det ut til å<br />
ha gått med erkestolens part i Kleive<br />
I 1596 finner vi tre oppsittere Kleffue, nemlig Peder på Kleffue,<br />
Anders på Kleffue og Olluff på Kleffue. Ingen av dem oppføres som<br />
jordeiere, de er derfor leilendinger på gården og bruker antagelig hver<br />
sin tredjepart. Olluff er eier av flombsaug og oppgir årsskur av 15<br />
thylter kiøbmandsbord og 5 thylter udskott. 1603 Anders Kleffue og<br />
husmann Søffren Kleffue. Anders oppføres med saug i 1610 med 70<br />
tylter i årsskur. 1611 oppføres Anders og Søffren som leilendingsbønder.<br />
Leidingen er 9 tdr. korn og 11 merker smør. 1614 nevnes<br />
Anders Kløffue. 1617 Anders og Syffren samt husmann Olluff. Anders<br />
svarer tiende i 1620 med 11 skjepper. 1621 Anders og Søffren skatter<br />
for hver sin ,,liden quærn” med ½ dlr. Denne skatt kaltes fosseleie,<br />
og synes å gi uttrykk for at kongen mente å eie all fossekraft<br />
selv i minste bekker. 1633: Peder Andersen og Peder Kleffue som<br />
leilendinger samt Joenn Kleffue som Ødegårdsmann. Kopskatten 1645<br />
var svart av Giert Kleffue, hustru og thuende thienstepiger, Aslach<br />
Kleffue og hustru samt Joenn Kleffue, hustru og to døtre. Døtrene<br />
var dyrere i skatt enn tjenestepiker. 1646 er der to halvgårder og en<br />
ødegård i Kløffue. På halvgårder sitter Aslach og Gierdt og på ødegården<br />
Joenn, han har saug med ringe skur og tømmer. Der er to<br />
tjenestegutter. Jordboken 1650 oppfører Aslach Kleffue som bruker<br />
av ødegård med 2½ pund. Eier for begge bruk med tils. 2 vog i<br />
skyld er lensherre Christopher Urne. Se innledningen til dette kapitel.<br />
Det er her borte en halvpart av gården som ved denne tid hadde 4<br />
voger og 1 p. i skyld. Denne part er nu delt på Hr. Christopher Urne,<br />
Wedøe prestebord, Wedøe kirche og Bolsøe kirche som det gjøres nøye<br />
rede for i matr. 1661. Vi vet ikke nærmere hvorledes dette eierforhold<br />
er oppstått, enn som forklart i innledningen foran.<br />
Krøttertallet 1657 oppfører: Kvegskatt, gnr. 70 Kløffue. Giert<br />
Kløffue: 2 hester, 14 kiør, 12 geder og 16 får. 1½ dlr, 1 ort. Oelle<br />
ibid: 2 hester, 6 kiør, 7 geder og 6 får. 3½ ort. Enchen ibid: 11 kiør,<br />
9 geder og 8 får. 1 dlr. 18 s. Erik ibid: 1 hest, 2 kiør, 2 geder og 2<br />
får. 1 ort, 6 s. Aslach ibid: 2 hester, 13 kiør. 7 geder og 10 får. 1<br />
dlr. 10 s.<br />
1661 er eierforholdet følgende: Hr. Christopher Urne eier 3 voger<br />
Wedøe prestebord 1½ pund, Wedøe kirche 1½ pund og Bolsøe kirche<br />
1 pund. Tilsammen 4 vog og 1 pund. Brukere og leilendinger er:<br />
Aslach Kleffue 3½ pund, Erik Kleffue likeså Torstein Kleffue 2½ pund<br />
og Olle Kleffue 2½ pund. Altså to halvgårder og to ødegårder.