Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

619 Kleive skriver seg fra forhistorisk tid som en av de første busatte gårder i Fanne Otting. Den absolutte alder kan ikke fastsettes med noen nøyaktighet, den kan skrive seg fra den yngre steinalder og altså være ca. 4000 år gammel. Men den kan også skrive seg fra bronsealderen eller en tidsperiode som ligger tusen år senere. I alle fall har flere hundre ættledd, sønn etter far, her dyrket jorden og stelt med fe og fangst som jordbrukere. Gården er like gammel som selve det norske jordbruksamfunnet. Ingen kan påvise noen eldre jordbrukbustad. Navnet, størrelsen, godleiken og beliggenheten - alt utpeker den som hørende under den eldste og mest ansette odelklasse. Jordsmonnet er fra naturens side passende tørt og solvarmt med store vidstrakte enger til alle sider, særlig i eldre tid da Romuld ennu lå under gården. Dens samlede skyld svarte da til nærmere 6 voger, altså av de største helgårder i Romsdal. Kleive var før Istad ble busatt den ytterste utpost mot de store ødemarker eller almerket i Fanneskoghe. Det er mulig at også Skalle eller endog Bratset i tidligere tid lå under Kleive. Men sammenhengen kan ikke påvises nu. Om navnet se foran s. 29 og om de alm. eierforhold i eldre tid i innledningen til nærv. kapitel. Kleive finnes første gang nevnt i sølvskattemanntallet av 1520. Men da Romuld som må antas å være en del av gården er nevnt allerede i erkebiskop Aslak Bolts jordbok 1440, blir dette den eldste kjente skriftlige kilde. Kleive nevnes direkte under erkestolen i erkebiskop Olaf Engelbregtsons jordbok 1530, og når den ikke nevnes i Aslak Bolt må det antas at den part i gården, et halvt øresbol som erkestolen eiet, er erhvervet etter 1440 men for 1530. I Aslak Bolts jordbok opplyses det at Øistein Broke ,,Lauk” erkestolen XV pendinge, og fikk herfor en part av Raudmold. Det vil si at han ble skyldig erkestolen femten pendinge i bot for en eller annen, helst kirkelig, forgåelse. Denne Øistein Broke kan ha vært eier både av Raudamold og Kleive. Vi vet jo at disse gårder har hørt ihop. Men siden Raudamold nevnes som særskilt gård i jordboken av 1440 er den altså allerede da skilt fra Kleive. Den første oppsitter på Kleive som vi kjenner med sikkerhet er Endrit på Klewe, oppført under sølffskatten i 1520 (under Kristiern II), han er ilagt ½ lod og 1 quintin sølff i skatt personlig og dessuten 2½ mark, 4 pendinge og 5 mark sølff for jordgods. Dette siste var en meget høy skatt og viser at hr. Endrit har vært en stor godsbesitter. Derav kan dog ikke sluttes at han eier Kleive eller har part i denne gård som han bruker. Kleive har på 1500 tallet antagelig tilhørt Krongodset. Ved reformasjonen ca. 1540 blir erkestolens jord indratt under kongen og blir heretter enten krongods eller kongen overdrar jorden

620 igjen i enkelte tilfeller til kirker og prestebord. Slik ser det ut til å ha gått med erkestolens part i Kleive I 1596 finner vi tre oppsittere Kleffue, nemlig Peder på Kleffue, Anders på Kleffue og Olluff på Kleffue. Ingen av dem oppføres som jordeiere, de er derfor leilendinger på gården og bruker antagelig hver sin tredjepart. Olluff er eier av flombsaug og oppgir årsskur av 15 thylter kiøbmandsbord og 5 thylter udskott. 1603 Anders Kleffue og husmann Søffren Kleffue. Anders oppføres med saug i 1610 med 70 tylter i årsskur. 1611 oppføres Anders og Søffren som leilendingsbønder. Leidingen er 9 tdr. korn og 11 merker smør. 1614 nevnes Anders Kløffue. 1617 Anders og Syffren samt husmann Olluff. Anders svarer tiende i 1620 med 11 skjepper. 1621 Anders og Søffren skatter for hver sin ,,liden quærn” med ½ dlr. Denne skatt kaltes fosseleie, og synes å gi uttrykk for at kongen mente å eie all fossekraft selv i minste bekker. 1633: Peder Andersen og Peder Kleffue som leilendinger samt Joenn Kleffue som Ødegårdsmann. Kopskatten 1645 var svart av Giert Kleffue, hustru og thuende thienstepiger, Aslach Kleffue og hustru samt Joenn Kleffue, hustru og to døtre. Døtrene var dyrere i skatt enn tjenestepiker. 1646 er der to halvgårder og en ødegård i Kløffue. På halvgårder sitter Aslach og Gierdt og på ødegården Joenn, han har saug med ringe skur og tømmer. Der er to tjenestegutter. Jordboken 1650 oppfører Aslach Kleffue som bruker av ødegård med 2½ pund. Eier for begge bruk med tils. 2 vog i skyld er lensherre Christopher Urne. Se innledningen til dette kapitel. Det er her borte en halvpart av gården som ved denne tid hadde 4 voger og 1 p. i skyld. Denne part er nu delt på Hr. Christopher Urne, Wedøe prestebord, Wedøe kirche og Bolsøe kirche som det gjøres nøye rede for i matr. 1661. Vi vet ikke nærmere hvorledes dette eierforhold er oppstått, enn som forklart i innledningen foran. Krøttertallet 1657 oppfører: Kvegskatt, gnr. 70 Kløffue. Giert Kløffue: 2 hester, 14 kiør, 12 geder og 16 får. 1½ dlr, 1 ort. Oelle ibid: 2 hester, 6 kiør, 7 geder og 6 får. 3½ ort. Enchen ibid: 11 kiør, 9 geder og 8 får. 1 dlr. 18 s. Erik ibid: 1 hest, 2 kiør, 2 geder og 2 får. 1 ort, 6 s. Aslach ibid: 2 hester, 13 kiør. 7 geder og 10 får. 1 dlr. 10 s. 1661 er eierforholdet følgende: Hr. Christopher Urne eier 3 voger Wedøe prestebord 1½ pund, Wedøe kirche 1½ pund og Bolsøe kirche 1 pund. Tilsammen 4 vog og 1 pund. Brukere og leilendinger er: Aslach Kleffue 3½ pund, Erik Kleffue likeså Torstein Kleffue 2½ pund og Olle Kleffue 2½ pund. Altså to halvgårder og to ødegårder.

620<br />

igjen i enkelte tilfeller til kirker og prestebord. Slik ser det ut til å<br />

ha gått med erkestolens part i Kleive<br />

I 1596 finner vi tre oppsittere Kleffue, nemlig Peder på Kleffue,<br />

Anders på Kleffue og Olluff på Kleffue. Ingen av dem oppføres som<br />

jordeiere, de er derfor leilendinger på gården og bruker antagelig hver<br />

sin tredjepart. Olluff er eier av flombsaug og oppgir årsskur av 15<br />

thylter kiøbmandsbord og 5 thylter udskott. 1603 Anders Kleffue og<br />

husmann Søffren Kleffue. Anders oppføres med saug i 1610 med 70<br />

tylter i årsskur. 1611 oppføres Anders og Søffren som leilendingsbønder.<br />

Leidingen er 9 tdr. korn og 11 merker smør. 1614 nevnes<br />

Anders Kløffue. 1617 Anders og Syffren samt husmann Olluff. Anders<br />

svarer tiende i 1620 med 11 skjepper. 1621 Anders og Søffren skatter<br />

for hver sin ,,liden quærn” med ½ dlr. Denne skatt kaltes fosseleie,<br />

og synes å gi uttrykk for at kongen mente å eie all fossekraft<br />

selv i minste bekker. 1633: Peder Andersen og Peder Kleffue som<br />

leilendinger samt Joenn Kleffue som Ødegårdsmann. Kopskatten 1645<br />

var svart av Giert Kleffue, hustru og thuende thienstepiger, Aslach<br />

Kleffue og hustru samt Joenn Kleffue, hustru og to døtre. Døtrene<br />

var dyrere i skatt enn tjenestepiker. 1646 er der to halvgårder og en<br />

ødegård i Kløffue. På halvgårder sitter Aslach og Gierdt og på ødegården<br />

Joenn, han har saug med ringe skur og tømmer. Der er to<br />

tjenestegutter. Jordboken 1650 oppfører Aslach Kleffue som bruker<br />

av ødegård med 2½ pund. Eier for begge bruk med tils. 2 vog i<br />

skyld er lensherre Christopher Urne. Se innledningen til dette kapitel.<br />

Det er her borte en halvpart av gården som ved denne tid hadde 4<br />

voger og 1 p. i skyld. Denne part er nu delt på Hr. Christopher Urne,<br />

Wedøe prestebord, Wedøe kirche og Bolsøe kirche som det gjøres nøye<br />

rede for i matr. 1661. Vi vet ikke nærmere hvorledes dette eierforhold<br />

er oppstått, enn som forklart i innledningen foran.<br />

Krøttertallet 1657 oppfører: Kvegskatt, gnr. 70 Kløffue. Giert<br />

Kløffue: 2 hester, 14 kiør, 12 geder og 16 får. 1½ dlr, 1 ort. Oelle<br />

ibid: 2 hester, 6 kiør, 7 geder og 6 får. 3½ ort. Enchen ibid: 11 kiør,<br />

9 geder og 8 får. 1 dlr. 18 s. Erik ibid: 1 hest, 2 kiør, 2 geder og 2<br />

får. 1 ort, 6 s. Aslach ibid: 2 hester, 13 kiør. 7 geder og 10 får. 1<br />

dlr. 10 s.<br />

1661 er eierforholdet følgende: Hr. Christopher Urne eier 3 voger<br />

Wedøe prestebord 1½ pund, Wedøe kirche 1½ pund og Bolsøe kirche<br />

1 pund. Tilsammen 4 vog og 1 pund. Brukere og leilendinger er:<br />

Aslach Kleffue 3½ pund, Erik Kleffue likeså Torstein Kleffue 2½ pund<br />

og Olle Kleffue 2½ pund. Altså to halvgårder og to ødegårder.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!