Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

611
Tienden er 4½ skjepper. 1621 betegnes gården som ødegård. Quærn.
1624 bøksler Olluff Ytterrømll igjen av kongen (tredjeårsbøksel), nu
2½ pund fiskeleie, og betaler for det ½ dlr. Selv eier han fremdeles
½ vog odelsjord, men det er altså ikke i Romuld. Olluff gjenfinnes
også i 1633. I 1645 heter han Oelle yter røemel m. hustru. Der er
to andre oppsittere nu: Siffuer med hustru og en thienistepige, og
Joen med hustru. 1646: Ytterrømmell er nu blitt halvgård. Krøtertallet
1657 viser: Syffuer Rømold, 2 hester, 12 kjyr, 10 geit, 8 sau. Oelle
Rømold: 3 hester, 16 kjyr, 11 geit, 20 sau. 1650 er Wedøe prestebol
blitt eier av ytter Rømmel, skylden er 1 vog, og Siffuer er bruker
alene. Det ser ut til at det er av kongen at prestebolet har fått gården.
Dette tyder atter på at den har tilhørt erkebiskopgodset, og at
prestebolet er blitt eier ved erkebiskopgodsets inndragning. Det er
flere slike tilfeller i Kleive. Bruker er Siffuer. 1661: Prestebolet eier.
Siffuer bruker. Skyld 1 vog. 1665: Oppsitter Siffuer 60 år, søn Anders
12 år, knegt Nils 22 år. 1669: Veøypresten eier og Siur Olsenn
bruker 4 pund. Ledingen er nu avløst med en pengeskatt på 1 ort
8 skill. 1701, mannlige beboere: Opsidder Knud Ytterrømold, 54 år,
sønner: Lasse 10, Olle 8, Søren 4 og Knud 1, år. Tjenestekarl Olle
Olsen, 30 år, soldat.
Under matr.revisjonen 1723 opplyses om gården: No. 50 ytter
Rommold. 1 opsidder. Proprietaire: Wedøe Præsteboel, ejer og bøxler.
1 huusmand uden pladz. Sætter 1 f. fra gården, skoug til brendefang.
Qvern : ingen qværn, intet fiskerie uden af haved. Situation: God
fægang, gården ligger i sollien 7½ miil fra haved, god jordart, viis til
korn, God til eng, tungvunden, ingen lejlighed til rødning. Sed: 3½
td. hafre. Høeavling: 24 læs høe. Creature: 1½ hæst, 5 kiør, 4 ungnød,
9 småe fæe. Taxt efter gl. mtr. 1 vog.
Veøy prestebol (d. e. sokneprestembede, egentlig ,,prestebord”
eller til prestens underhold.) Dette var ikke slik å forstå at presten
eller kirken eller erkestolen når de fikk gårder eller gårdparter skulde
drive disse og derved skaffe seg, levemidler. Meningen var at presten,
kirken eller bispen skulde ha inntekten av gårdens landskyld. Det vil
si den årlige leiavgift, samt retten til å bøksle gården eller parten ut.
Det forekom temmelig hyppig at landskylden eller avgiften for gårdens
bruk og leie ikke var forenet med retten til å bøksle gården ut. Presten
kunde f. eks. ha retten til å bøksle gården ut, mens f. eks. kirken kunde
ha enten hele landskylden eller en del av den. Hvis en og samme
person eller institusjon både er berettiget til landskylden og har utbøkslingsretten,
benevnes dette med at vedkommende eier gården eller