Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

BOLØBYGÅRDENES HISTORIE.
28. KAPITEL.
Innledning.
Grunnlaget for og rammen om gårdshistorien vil være bygdens
almindelige historie, serlig eiendomsforholdenes utvikling.
Nærværende verks første del er derfor en nødvendig forutsetning
for det nu følgende avsnitt, og serlig bokens 24. kapitel, hvor den for
bygdens samtlige gårder almene eller felles utvikling er søkt påvist.
For oldtidens vedkommende og enn mindre for de forhistoriske tidsavsnitt,
kan få eller som regel ingen skriftlige kilder påberopes for
den enkelte gårds serhistorie. Slike kilder støter en først på i de
såkallte diplomer - d. v. s. skinn- eller pergamentbrever, hvorav de
fleste nu er forsvunnet fra gårdene - om det i det heletatt fins noe
igjen. De er enten gått tilgrunne ved elde eller ildebrand o. l. eller
innsendt til arkiver og museer. En del av dette for gårdshistorien så
overordentlig viktige kildemateriale er trykt i den store dokumentsamling,
som heter ,,Diplomatarium Norwegicum“, og som omfatter ca.
20 store bind; men det er ytterst sjelden selv her å treffe på en Bolsøygård.
Fritt er det ikke, som berørt i bokens første del. De eldste
kilder for gårdshistorien blir da jordfunnene og navneverket. M. h. t.
jordfunn, må vi henvise til innledningskapitlet i første del skrevet av
konservator Th. Petersen ved Trondheim Museum.
Det er selvsagt rent tilleldig om det har vært funnet oldsaker
på en gård. Det at intet er funnet betyr ikke at gården ikke skriver
sig fra oldtiden, likesålitt som det at oldsaker er funnet på en gård
beviser at stedet har vært gård i oldtiden; det betyr i sig selv bare
at folk har holdt til der, har passert funnplassen i oldtiden. Men i
samband med andre ting, navneverket, gravplasser, tingplasser o. l.
kan funnene likevel være av den største betydning for klarleggingen
av en gårds oldtidshistorie. Gårdens eierforhold for eller ved reformasjonen
gir også meget viktige oplysninger om en gårds skjebne.
9
2