Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

594
1646 som bruker av fullgård og eier sammen med andre en saug.
I jordboken 1653 er Kiøstel Eckrimb (lensmann i Fanne otting)
oppført som eier av gårdens samlede landskyld og bøkselrett. Han
representerer antakelig et kompani som ved denne tid eiet flere gårder
i Kleive, særlig i Osen og Istad, Høystakli, Stokke m.fl. Skylden er
3 vog og Gudmund Neesz er bruker, såvidt det kan sees, av hele
gården som betengnes som fullgård. Krøttertallet 1657 viser derimot
to brukere, nemlig : Gudmund Nees med 1 hest, 8 kjyr, 8 geit, 7 sau.
og Enchen med 1 hest, 9 kjyr, 16 geit og 8 sau. I 1661 er Siffr
Farstad og lensmann Olle Mollde (Fanne Otting) eiere av gården,
Farstad med 2 vog og lensmannen med 1 vog. Brukere og leilendinger
er Gudmund Nees og Anders Nees med hver sin halvpart,
Folketellingen i 1665 blir nu den sikreste og mest opplysende kilde.
Her finner gårdens samlede skyld angitt til 3 voger. Oppsittere er
Gudmund 58 år og Anders 53 år. Der er to tjenestedrenger: nemlig
Ole Knudsen, 45 år og gammel soldat, og Siffuer, 43 og likeledes gammel
soldat, d.v.s. veteraner fra svenskekrigene rundt 1650. Gudmunds
far hette Knud Nees og må være død før 1665 da dette folketall omfatter
,,alt mandkiøn over 12 år, men intet quindekiøn”.
I matrikulen av 1669 som var en revisjon av den første almindelige
mtr. av 1661 oppføres Rasmus Møchlbosta som eier av 3½ pund
og bøksler til Gudmund Knudsen Nees. Gjermundnesfuten Iffuer Andersøn
eier 2 p. 8 mrk. og bøksler til Anders Knudsen. Dette synes å forklare
stillingen derhen at gården var på en brukers hånd og ble drevet
udelt i 1650. I 1657 driver Knud Nesz’s enke den ene part og sønnen
Gudmund den annen. I 1661 er Anders Knudsen tiltrådt sin mors
part i gården. Gudmund og Anders var altså bredre. Under folketellingen
1701 oppføres bare Knud som oppsitter. Han er 50 år, og
er altså en sønn enten av Gudmund eller Knud. Det annet bruk be-.
står sikkert, men brukes antagelig av en enke, og da manntallet av
1701 ikke omfatter quindekiøn nevnes hun ikke. 20/12 1700 eies
nemlig en part i gården på 1 vog av en Peder Johansøn, og han
bøksler dette bruk ut til Erich Ingebrigtsen Nes. Da denne ikke nevnes
under Nes i manntallet 1701 må han enten være død eller ennu ikke
tiltrått bruket da manntallet var opptatt. Nevnte bøkselseddel var nemlig
ikke tinglest før 19/1 1703 på tingstedet Bjørset.
Under matrikulrevisjonen i 1723 opplyses om gården: 1 opsidder,
Proprietaire: Sal. Mag. Anders Iversens arvinger ejer og bøxler. Huusmands
Pladser: En huusmand uden pladz. Sætter 1½ fierding fra
gården, skoug til huusbehov. Qvern og Fiskerie: 1 beckeqværn for