Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

583
Man kan så spørre: Hvorledes var denne store gruppe av garder
kommet under kronen og når skjedde det, av hvilken grunn og hvorledes
kom de over i de eieres hender som sitter med dem i 1600 tallet?
Her er svaret vanskeligere. Når det gjelder Liengårdene, altså gårdene
fra Bratset til og med Botterli/Aspelund, er det som omhandlet i første
del grunn til å anta at det senere Osmarken som i middelalderen hette
Fanneskoghen, da var kongens almenning og at de som fikk lov til å
reise bu her ble kongens bøkselmenn. Når det gjelder dem av disse
garder som ikke hører under almenningsgårdene, må det antes at de
har hørt under det såkalte kongens strøgods som var kommet i kongens
eie ved inndragninger, straffebøter o. l. ved fredløshetsdom, tap av fred
og fe, tap av boslod O.S.V.
Den del av kongsgodset som skrev seg fra Gyrvhild Fadersdatters
,,gavebrev" til Chr. IV av Giske- og Vestnesgodset m.m., var ved den
tid vi her omhandler, ca. 1582 til 1650, ennu bevart som en samlet
enhet, dels under kongens (futens) umiddelbare forvaltning, dels under
Statholdet Hannibal Sehested som eier. Han var nemlig kongens
(Chr. IV) svigersønn, og fikk hele Vestnes- og Giskegodset i foræring
av kongen ca. 1640, men mistet det igjen etter 1648 da han falt i
kongens (Fr. III) unåde. Solgt til andre ble ingen del av dette gods
før etter 1650.
Mulighetene av at disse gardgrupper har tilhørt Giskegodset kan
likevel ikke utelukkes. En omstendighet som tyder på det er at Kleivegården
i 1669 eies av Hr. Johan Frimann. Denne var nettopp jordherre
for Giskegodset etter at Vestnesgodset var frasolgt til oberst
Reinholdt v. Hoven. Både Christoffer Urne og lensherre Rosenkranz,
som er hovedeier i Liengårdene var store godseiere. Rosenkranz’s
godsmasser kunne nesten måle seg med Hannibal Sehested som tilsammenlagt
i hele Norge eiet ca. 9000 tønner hartkorns jordverdi. Dette
svarer til omtrent 14000 voger fiskeleie, eller nesten dobbelt så stor
matrikulskyldverdi som hele Romsdals amt representerte i 1838 Men
så var det også samlet opp gods og garder gjennem 600 år, dels av
Giskeætten, dels av Bjarkøy og Stovrheimætten - altså Norges mektigste
adels- og godseierætter fra otdtiden til langt forbi middelalderen
før alle disse godsmasser ble samlet på Gyrvhild Fadersdatter Sparres
hånd. Denne dame var gift flere ganger, siste gang med den danske
riksråden og lensherren i Norge, Truid Ulfstand. Hun døde som enke
og barnløs. En tid før hadde hun i 1582 makeskiftet sitt veldige jordgods
til kong Fredrik II. Fra ham gikk det over til sønnen Chr. IV,
og denne forærte det en tid til sin svigersønn statholder Hannibal
Sehested,