Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

574
Hungnes - Bergtun, bnr. 14, skyld mark 0,02. Skjøte fra Ingvald
Hungnes til Knut Andreassen Berg, dat. 2. tingl. 6/2 1937.
Hungnes - Bakketun, bnr. 15, skyldmark 0,02. Skjøte fra Mathias
og Inga Vestad til Bjarne Høgset, dat. 28/5, tingl. 2/7 1938.
Hungnes - Romshøi, bnr. 16, skyld mark 0,02. Skjøte fra Ingvald
Hungnes til Kristian K. Eide, dat. 5. tingl. 16/7 1938.
Eide, gård no. 63.
Gården grenser mot syd til Fannefjorden, mot vest til Hungnes,
mot nord til Øverbygda og Øre grense og mot øst til Røsberg. Den
ligger med tunet ovenfor og like ved riksvegen, og var til ca. 1900
skyss-skifte i ruten Molde-Battenfjorden, idet vegen over Fursetfjellet
(Fanneeidet) tok av her. Gårdens kulturjord ligger for den vesentligste
del nedenfor vegen. Landskapet er forøvrig det samme, som ved Hungnes.
Strandlinjen skyter ut i et nes, og lendet stiger ganske godt fra
fjorden og opp til lifoten som trenger fram mot tunet. I utmarken er
furuskogen framherskende. Gårdens avstand fra Molde er temmelig
nær 25 km.
Eide er opptatt som gårdsbruk i tidlig forhistorisk tid blant de
først opptatte gårder som Bolsøya, Stranne m. fl. Sannsynligvis har
Hungnes opphavelig hørt sammen med Eide til en fullgård. Når de
er delt kan det ikke skaffes noe holdepunkt for. Navnet betyr gården,
buplassen ved eidet, d. e. Fanneeidet eller overgangen til den annen
fjord i n. ø. Om fornfunn se første binds innledning. Eide kan i
middelalderen ikke sees å ha tilhørt hverken erkestolen, kirken eller
kongen. Heller ikke finnes det spor etter at den har ligget under
annen stor godssamling. Det er grunn til å anta at gården hører til
de meget sjeldne unntakelser av bevart bondeodel helt fra oldtiden og
forbi reformasjonen. Først i forholdsvis sen tid blir den ene halvpart
av gården proprietærgods. Den annen halvpart synes alltid å ha bibeholdt
sin rang som bondeodel under oppsitterne selv.
Eide var første gang nevnt i våre kilder i Chr. II.‘s sølvskattmanntall
av 1520. Det er da bare en oppsitter, Oluff på Ede. Han skatter
med ialt 6½ mark sølff og var en av bygdas rikeste menn. Av skatten
faller 5 mark på jordgods. Olluff var følgelig jordeier, og det er all
grunn til å anta at det nettop var Eide som var hans eiendom og odel,