Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Share Embed Flag
Download ePaper

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

563 måtte knyttes til dette. Disse har bygd seg egne hjem, og tildels skaffet seg småbruk i Opdøls nærmeste omegn, som regel på nabogårdene i øst og nord. Eiere og bruk i seinere tid: Opdøl, gnr. 60, bnr. 1, skyld mark 7,19. Kongeskjøte til handelsmand G. Høstmark, dat. 22/3 1872, tingl. 30/3 1883. Skjøte fra Gerhard Høstmark til O. B. Høstmark, dat. og tingl. 18/10 1910. Fra O. B. Høstmark til Romsdals Amt, dat. 15. tingl. 18/10 1910. Opdøl, bnr. 2, skyld mark 2,06. Testament fra Gerhard Høstmark til søster Olava Høstmark, dat. 10/11, tingl. 7/12 1910. Skjøte fra Olava Høstmark til Møre fylkeskommune, dat. 31/10, tingl. 16/11 1920. Skjedsvik, gård no. 61. Bukta omkring Opdølelvas os går ut i et nes på østsida av elva og strandlinjen trekker. seg herfra og østetter atter tilbake mot nord. Derved oppstår en lang bukt også forbi Opdøl. På østsiden av denne bukta ligger gården Skjedsvik. Tunet ligger oppå bakken på østsiden av den senkning i landskapet som motsvarer bukta. Skjedsvik grenser i vest til Opdøl, i nord til Berg og Roaldset, i øst til Hungnes og i syd til Fannefjorden. Landskapet er det samme som for Opdøl. Det er flere ting som taler for at Skjedsvik og Opdøl har vært en gård. Særlig beliggenhet og skylda, som i gamletida utgjorde tilsammen 5 voger. Altså en av bygdas største og beste garder på opptaktida. Noe annet bevis for at gårdene har hørt sammen vet vi ikke av. Når Skjedsvik i tilfelle gikk ut vet vi heller ikke. Det er sannsynlig at Skjedsvik er oppstått som selvstendig gård en gang i middelalderen. Det at også denne gård tilhørte Veøy prestembede tyder også på at den har hatt felles eier med Opdøl. Vi finner også at Skjedsvik har tilligget kongen framover til forbi 1630. Da går begge over til Veøy prestebord. Derimot finner vi ikke direkte at Skjedsvik har tilhørt erkestolen med noen del. Dette tyder på at gårdene hørte sammen som en gård fram til reformasjonen (1536) eller litt før. Når som vist foran erkestolens del i Opdøl synes vesentlig redusert i tiden fra erkebiskop Aslak Bolts jordbok 1440 til erkebiskop Olav Engelbregtsons jordbok 1530, kan det forklares ved at gården i mellemtiden er delt og Skjedsvik frasolgt med sine to voger. Er dette riktig, er altså

564 Skjedsvik ulskilt fra Opdøl i tiden 1440/1530. Finnes der i senere tid å bestå sameie i jord mellem gårdene, enten i innmark eller utmark, eller i rettigheter, er dette et bevis mer. Om gårdens navn henvises til innledningen s. 27 i denne del. Gården nevnes første gang i sktmt. 1596 med Knud ij Sketzuigen som oppsitter og leilending, under kongen. Neste gang gården påtreffes er i lensregnskapet for 1608 under Sten Billes lensherretid i Trondhjem, da landskylden 2 voger fiskeleie svares til lensherrens foged. Oppsitter og leilending, nu altså under kongen, er Niels Schiedsuig. Ledingen (gårdskatten til kongen) er i 1640 4½ td. korn og 5 merker smør. Det er bare en bruker og altså bare et bruk i gården. Niels Sketzuigen er død før 1614, da enken Marrite i Wigenn oppføres blant leilendinger med en skatt av 1 dlr. Ellers oppføres aldri kvinner som leilendinger eller skattytere. I 1617 er det derimot to oppsittere, Peder og Olluff i Schiersuigen, som begge svarer leilendingskatt med 1 dlr. I 1620 heter oppsitterne Peder Schiesuigen med 1½ td. korn og 2 merker smør i gårdskatt (leding), mens Arnne Schiedszuig svarer 4½ td. og 4½ merker. Peder er tiendefri, mens Arne svarer 2½ skjeppe. I 1621 skatter Arnne for en liden quern med 1 ort. I 1623 bøksler Arne Schiedszuig hele garden ved å betale tredjeårstage (fornyelse av bøksla). Arne har gården ennu i 1646, men det er nu kommet en øddegårdsmand som heter Torben Schiedtzuig, som svarer halv skatt mot Arne med 1½ dlr. Jordboken av 1650 viser at Arne bruker to tredjedeler av gården, mens Torben bruker en tredjedel med 2 pund fiskeleie. Landskylden betales nu til Veøy sokneprest. Gården er altså overgått fra staten eller kongen til Sokneprestembedet. Krøtterskatten i 1657 viser at Arne har 1 hest, 3 kjyr, 7 geiter og 5 sauer, mens Torbiørn har 1 hest, 6 kjyr, 10 geiter og 8 sauer. Med bare halvparten av Arnes jord har altså Torbiørn likevel betydelig større fønad. I 1661 er Arne gått ut. Olle er kommet i stedet på hans bruk, mens Torbiørn framleis har sitt. Han er 70 år i 1665. Olle (som her etter tidens embedsskikk for navngiing heter Olluff) er 30 år. I matrikulen av 1669 finnes bare Olle Axelsen som bruker av 1½ vog. Torbiørn og hans bruk er borte. Antakelig ligger det øde. Ledingen svares nu i penger med 1½ ort, tienden i havre (aure) med 1½ td. 1 quern. Veøypresten eier framleis. I 1701 heter oppsitteren også Olle. Men da han er bare 44 år må han enten være den forrige Olles sønn eller en ny mann. Under matrikuleringen i 1723 heter det om gården: I opsidders Wedøe Præsteboel ejer og bøxler. Ingen husmand. Aflagt sæter ½ mil fra gården, skoug til husbehov. 1 qvern for. 6 s., intet fiskeri uden af

563<br />

måtte knyttes til dette. Disse har bygd seg egne hjem, og tildels<br />

skaffet seg småbruk i Opdøls nærmeste omegn, som regel på nabogårdene<br />

i øst og nord.<br />

Eiere og bruk i seinere tid:<br />

Opdøl, gnr. 60, bnr. 1, skyld mark 7,19. Kongeskjøte til handelsmand<br />

G. Høstmark, dat. 22/3 1872, tingl. 30/3 1883. Skjøte fra Gerhard<br />

Høstmark til O. B. Høstmark, dat. og tingl. 18/10 1910. Fra O.<br />

B. Høstmark til <strong>Romsdal</strong>s Amt, dat. 15. tingl. 18/10 1910.<br />

Opdøl, bnr. 2, skyld mark 2,06. Testament fra Gerhard Høstmark<br />

til søster Olava Høstmark, dat. 10/11, tingl. 7/12 1910. Skjøte<br />

fra Olava Høstmark til Møre fylkeskommune, dat. 31/10, tingl. 16/11 1920.<br />

Skjedsvik, gård no. 61.<br />

Bukta omkring Opdølelvas os går ut i et nes på østsida av elva<br />

og strandlinjen trekker. seg herfra og østetter atter tilbake mot nord.<br />

Derved oppstår en lang bukt også forbi Opdøl. På østsiden av denne<br />

bukta ligger gården Skjedsvik. Tunet ligger oppå bakken på østsiden<br />

av den senkning i landskapet som motsvarer bukta. Skjedsvik grenser<br />

i vest til Opdøl, i nord til Berg og Roaldset, i øst til Hungnes og i<br />

syd til Fannefjorden. Landskapet er det samme som for Opdøl. Det<br />

er flere ting som taler for at Skjedsvik og Opdøl har vært en gård.<br />

Særlig beliggenhet og skylda, som i gamletida utgjorde tilsammen 5<br />

voger. Altså en av bygdas største og beste garder på opptaktida.<br />

Noe annet bevis for at gårdene har hørt sammen vet vi ikke av. Når<br />

Skjedsvik i tilfelle gikk ut vet vi heller ikke. Det er sannsynlig at<br />

Skjedsvik er oppstått som selvstendig gård en gang i middelalderen.<br />

Det at også denne gård tilhørte Veøy prestembede tyder også på at<br />

den har hatt felles eier med Opdøl. Vi finner også at Skjedsvik har<br />

tilligget kongen framover til forbi 1630. Da går begge over til Veøy<br />

prestebord. Derimot finner vi ikke direkte at Skjedsvik har tilhørt<br />

erkestolen med noen del. Dette tyder på at gårdene hørte sammen<br />

som en gård fram til reformasjonen (1536) eller litt før. Når som vist<br />

foran erkestolens del i Opdøl synes vesentlig redusert i tiden fra erkebiskop<br />

Aslak Bolts jordbok 1440 til erkebiskop Olav Engelbregtsons<br />

jordbok 1530, kan det forklares ved at gården i mellemtiden er delt<br />

og Skjedsvik frasolgt med sine to voger. Er dette riktig, er altså

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!