Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

558
ninger: For det første at det er drevet sagbruk på gården, og at denne
nu bøksles av kongen til nevnte Chresten saugmester. Om han driver
saugen selv eller for andres regning står det intet om. Chresten har
imidlertid ikke hele gården som var på 1½ spand - 3 voger. Hvem
som bruker den resterende vog vet vi ikke. I et skattemanntall 1609
sees det at Chresten nu eier sagen og svarer sagtiende til kongen etter
35 thillters skur. Det ble 2 dlr. I 1611 oppføres landskylden av Opdøl
med 3 voger fiskeleie og Chresten som leilending. Ledingsskatten
(gårdsskatten) var ½ wett korn og 8 merker smør. I 1614 sees Christen
Opdall å være jordeier selv med 7½ pund fiskeleieskyld eller 2
voger 1 pund og 12 merker. Det kan ikke være i Opdøl han har sin
jord. For i sktmt. 1620 oppføres fremdeles 3 voger fiskeleies landskyld
innkassert av fogden for kongen av samme Chresten for Opdøl.
Samme år må den gode Chresten bøte med ,,8 daller for hand haffuer
brugtt en saug wlougligh” (ulovlig). I samme regnskap sees det at den
tredje vogen av gårdens skyld nu er bortbøkslet til en Arnbiørn Ollufsen,
det bemerkes samtidig at hans stedfader tilforn opgaff denne gårdpart
for Arnbiørn. Det var altså denne Olluff som var bruker av den
tredjeparten, mens Chresten bruker 2/3 parter som han fornyer bøkslen
for samtidig med at Arnbiørn bøksler i 1620. I 1621 sees en Christopher
Opdall å eie sag på Opdall; dette er neppe en feilskriving for
Chresten som også har sag, idet han atter bøksler gården eller svarer
tredje års bøksel i 1622. Arnbiørn tituleres i 1621 som øddegårdsmandt,
det vil si hans brukende gårdpart er under 1½ vog. I 1623
er Chresten Opdall eier av nesten 3 voger i odelsgods. I 1633 er også
Arnbiørn blitt eier av nesten 2 voger odelsgods, men bruker framleis
minsteparten av Opdøl som øddegård. Ved denne tid overtar sorenschriffuer
Niels Michelsøn Opdøl som embedsgård, og blir samtidig
innehaver av saugen. Her opplyses dessuten at det foruten skriversaugen
er ,,noch tuende sauge uij Opdallsellff, som tilhøre Casper
Christophersøn och Anders Iffuersern.” Den sistnevnte er futen Anders
Iversøn på Gjermundnes. Hvem Casper Ch. er vites ikke. I kopskattmanntallet
av 1645 sees Niels Michelsøn Opdall, d. e. sorenskriveren,
å være alene bruker av gården. Han har hustru og ,,fierre thienistedrenger
(derav antakelig minst to skrivekarle) og threj thienistepiger.”
I 1646 står Opdall saug i Inger sal. Anders Iffuersøns og Casper Christophersens
navn. Som sorenskrivergård ble nu Opdøl skattefri, og
dette bevidnes ved et tingsvidne i 1650. Gårdens landskyld eller matrikulskyld
er 3 voger. I samme skattemanntall oppføres også sorenskriverens
fire tjenestedrenger som skattefri fordi ,,de thienner soreu-