Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

30. kapitel.
Gårdene i Kleive sogn.
519
Kleive kirkesogn av Bolsøy prestegjeld femner om gårdene fra
nr. 55 Gujord, austover rundt indre del av Fannefjorden med Osen og
Osvatnet, attende langs fjordens sørstrand til gnr. 102 Talset og grensa
mot Røvik sogn med bygdelaget Vågane. Ikke alle bygdelaga i Kleive
sogn når fram til fjorden. Bygda gjør avstikkere over de to store eid
som fører til Nordmøre, nemlig Furseteidet eller Fanneidet til Battenfjorden
i Øre, og Osmarkeidet til Tingvollfjorden, idet herredsgrensa
over begge disse eid passerer over eller tett ved vass-skillene omlag
midt på eidene.
Gårdene i Kleive sogn kan sammenfattes i følgende bygdelag:
Øverbygda, eller gårdene Gujord, Berg, Roaldset, Roaldsetli og Eidseter.
Her særmerkes landskapet fra Hjælset og austover av Opdølvassdragets
breie og slake dalføre, hvor de nevnte gårder ligger i dalens nordside,
stigende nordaustover til Battenfjordsovergangen. I nord av dette bygdelaget
fører vestligst Gujordelvas dalføre med Kloppavatnet over i en
etter måten låg og lett overgang til Langdalen med Øregårdene Fursets
og Aandals m.fl. setermarker. Kloppadalen avgrenses i aust av Kloppafjellet
og i vest av Moifjellets austre skråninger.
Fra Berg-Roaldsetområdet fører Lunndalen mellom Kloppafjellet
i vest og Rauheia i aust over også til Langdalen og de samme setermarker.
I Lunndalens øvre eller nordre del ligger Lunndalsvatnet
med avløp til Roaldset og videre i Opdølvassdraget. Rauheia som er
grensefjellet på dette strøk mellem Nordmøre og Romsdal (Øre og
Bolsøy) stiger her opp i egentlig høgfjellmark, og fyller med sin meklige
rygg hele området mellom Lunndalen i vest, Langdalen i nord og
Furset- eller Fanne-eidet og Opdølvassdragets dal i aust og sør. Mot
sør og fra fjorden avgrenses Øverbygda av lange, låge åser og lier på
dalens sørside.
Gårdene fra Opdøl langs fjorden til Kleive kirke synes naturlig
å kunne føres under et og samme bygdelag. Noe egentlig navn for
hele bygdestrekningen under ett er vistnok ikke almindelig i bruk,
Strøket hører under det som i stedangivinger gitt utenfor dette strøk
betegnes med ,,Fannjinnj“. Folk sier ,,inni Fannjaa" og mener da