Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

516
Den nærmere sammenheng mellem Kane- Aspøyætten og Ouden
Aagesen på Reknes (og Moldegård) er ikke klar. Se foran under
Reknes gård. Men at Ouden Aagensen tilhørte ætten er sikkert, og
det blir da overveiende sannsynlig at en av hans forfedre var den
Aage Trondsøn, på hvis gård i Romsdal slagsmålet mellem Olluf Isaksen
og erkebiskop Olaf Engelbregtsons ,,tjener”, d. e. foged, fant sted
i 1529. Hans far kan denne Aage ikke godt være. Tidsavstanden fra
1529 til Ouden Aagesans fødsel ca. 1580 blir dertil altfor lang. Denne
Aage Trondsøn må snarere være Oudens oldefar som må ha levet fra
ca. 1520 og utover, og det viser seg ved de navn Oudens etterslekt
har at Aage-navnet er meget fast i ætten. Oldefarens far var da en
Trond, og denne Trond faller i levetid sammen med Trond Jonson
nevnt i de foranstånde arvebrev. For den saks skyld kunne altså Ouden
Aagesøns linje være utgått fra Trond Jonsøn, og altså være sammenhengende
med Aasa og Magnhild Trondsdøtre gjennem disses far
Trond Jonsøn. Det er bare den hake ved dette at Trond Jonsøn etter
alt å dømme døde sønneløs, siden døtrene arvet hans odel. Heller
ikke finnes Aage-navnet i Aspøy- eller Kaneætten. Hvorimot Oudennavnet
er overmåte sterkt og vedholdende, særlig i den gren av disse
ætter som benevnes Tryggeætten.
Så har vi den mulighet at den Aage Trondsøn som eier gård
i Romsdal i 1529 kan være en slektning av ,,admiral” Kristoffer Trondson
(Rustung) kjent fra erkebiskop Olav Engelbregtsons historie som
erkebiskopens slektning og sjømilitære befalingsmann. Denne merkelige
manns herkomst kjenner vi heller ikke nærmere. Navnet Rustung,
som han selv ikke benyttet, viser at han må ha tilhørt den kjente
adelige ætt Losnaætten i Sønhordland. Han må imidlertid ha oppholdt
seg meget eller endog bodd i Romsdal. Den kjente bygdegransker
Mads Hukkelberg N. Aukra har således påvist at det var i ,,hr.
Kristoffers sal” at riksmøtet i Bud holdt sine samlinger i 1533 og at
denne hr. Kristoffer nettop var Kristoffer Trondson (Rustung), hans
navn forekommer også i en samtidig vise som Hukkelberg har funnet.
Hr. Kristoffers sal som må ha vært et meget anselig byggverk ble siden
revet, og bygningsrester er gjenfunnet i forskjellige våningshus og uthus
i Bud prestegjeld. Disse viser ved den utsmykking salen har hatt
at den helst må være innrettet for anledningen - riksmøtet -. I de
store malte rosemønstrede ornamenter på tømmerveggene forekommer
erkebiskop Olaf Engelbregtsons emblem, den enkle roseblomst, som et
gjennemgående motiv. Men da Kristoffer Trondsen etter tradisjonen
og vel også i virkeligheten var erkebiskopens yngre slektning kan det