Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

515
lod sølff sat. I samme manntall har Anders på Melven en og en halv
mark og ti lodd sølv i sølvskatt, mens det ikke kan sees noen Lønsetmann
som nåddes av denne skatt.
Bemerkningen i erkebiskop Aslak Bolts jordbok (ca. 1440) om at
Tore Theiste ga eller overlot erkestolen et halvt øyresbol i Bylingxey
med selueide (selskjær), og at stolen av samme jord fikk ,,Viii (otte)
aurabol og eith markabol av Saxe Gunnarsyni” viser også tilbake på
erkestolens forbindelser med stormanns-ætter i Romsdal. Den Saxe
Gunnarson som nevnes her må være en av erkebiskop Olav Engelbregtsons
forfedre. En Gunnar Sakseson var ihvertfall hans farbror
som var dekanus ved domkirken i Trondhjem, og hadde Trondenes
prestegjeld i len. Erkebiskopens far var altså Engelbregt Gunnarson.
Det kan da stemme godt at hans farfar hette Gunnar Saxeson, og farfarens
far, erkebispens oldefar, må følgelig være den Saxe Gunnarson
som er eier av (en part) i Bolsøy gård som han overdrar til erkestolen
før 1440. Erkebispens bror, Gunnar Engelbregtson, var også knyttet
til erkestolen som kannik og medlem av domkapitlet. Han var følgelig
også sokneprest ved et av kannikkallene, d. e. de store og største
prestegjeld som Veøy, Tingvoll, Trondenes m. fl., hvor kannikkene ikke
residerte, men som de hadde inntekten av. Kallene bestyrtes av vicarii
svarende til residerende kapellaner, som lønnedes med prosenter av
kallets avkastning.
Det viser seg således at erkebispens ætt var overordentlig sterkt
representert i den prestelige stormannsklasse gjennem flere ættledd.
Dette bestyrker til overveiende sannsynlighet at erkebiskop Olav Engelbregtsons
forfedrerekke er den her påviste, og nettop Bolsøygårdens
forhold til erkestolen og til Saxe Gunnarson er et av de sikreste ledd
i dette ættebevis.
Hvordan Saxe Gunnarson d. e. var kommet i besittelse av jordgods
av Bolsøy gård vet vi ikke. Det var VIII Aurabol og ,,eith markabohl“
Saxe ga til erkestolen. Notatet i A. B. jordbok viser at det
nok ikke var ren gave, men snarere et makeskifte, idet Saxe fikk igjen
ni aurabol i Sætre i Tresfjord, samt landskylden av Bjermeland og en
halv tveit smør årlig. Senere ble som vist under Bolsøy gårds historie
ridderen Alf Knutson til Giske og Grefsheim eier av parter i Bolsøy.
Men dette var nok ikke den samme jord som Saxe hadde eid. Denne
jord ligger ifølge Olaf Engelbregtsons jordbok, ca. 1530, framleis under
erkestolen med en landskyld av et kjyrlag.