Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
511 den Arne Jonson som nevnes i arvebrevet av 1504, er det grunn til å mene at han tar feil. Arvebrevet fra Grip av 1513 tilsikter bare på grunnlag av stillingen da atter å slå fast at odelsarven gjennem brevet av 1480 nu føres videre gjennem de samme Arne og Trond Jonsønners linje som nevnes i 1480. Dog med den endring som Magnhild og Åsas salg til søskenbarnet Jon Arneson medfører. Ved sammenhold av de to brevers redaksjon synes dette å gå klart fram: I brevet av 1480 uttaler vidnene at Arne og Trond Jonsønner ,,ero” rette arvinger. Mens vidnene i brevet av 1513 uttaler at Arne og Trond Jonsønner ,,vore” rette arvinger. Altså det siste brevet taler i fortid om det som da var eller hadde vært, mens det første brev taler i nutid, om det som nu er. O. Ø synes å grunne sin mening på det blotte faktum at diplom nr. 3 nettop nu i 1513 blir utstedt som arvetingsvidne og slutter derav at følgelig har det vært aktuelt med odelsskifte nettop da. Det er mulig men ikke avgjort; under enhver omstendighet har vidnerne funnet det tilstrekkelig til odelsgangens rette fastlegging atter å bekrefte at arvebrevet av 1480 har sin gyldighet forsåvidt odelsfølgen angikk med de endringer som fulgte av salget i 1504. Det går fram av selve forretningen på Grip i 1513 at ingen av de to tidligere brev som vidnerne der med ed bekrefter å ha sett og lest at de var tilstede under forretningen. Og grunnen til at de interesserte vilde sikre seg disse øyenvidners og vitterlighetsvidners prov kunne være og var sikkert også den at enkelte av dem nu var i framrykket alder. Dessuten går det fram av selve brevet av 1513 at det var de to eldre brev, altså arvebrevet av 1480 og kjøpebrevet av 1501 vidnerne hadde sett og lest. Det er disse to brevs sammenlagte innhold de gjengir, og disse brev sikter ikke til noe nytt kull Arne Jonson og Trond Jonson, men til de identiske personer som opptrer i selve disse to brev. Vi nødes derfor til å anse vårt kjenskap til de her omhandlede slekter etter de såkalle Nesjediplomer for uttømt med Magnhild og Aasa Trondsdøttre og deres fetter Jon Arneson. At begge disse linjers ætter fortsatte er sansynlig og kan antakelig også påvises med sikkerhet med direkte nedstamning. Men det må bli etter andre kilder. Imidlertid vet vi nu ikke så ganske lite om disse mektige ætter i tiden 1340, fra riksråden og vepneren fehirden i Bergen Gunnar Toraldeson, til 1504/13 Magnhild, Aasa Trondsdatter og Jon Arneson. Vi vet intet om at Magnhild og Aasa døde umiddelbart etter 1504, det er ikke sansynlig; men etter sin ublide skjebne gikk de ut av den kjente historie. Vi vet heller ikke om de bodde på Nesje eller Hoven
512 eller i det hele hvor de hadde sitt tilhold. Hvis kjøpebrevet av 1504 er utstedt på Veøy er det sannsynlig at de bodde der på øya eller kirkestedet, som vel ennu viste en rest av kaupang og fordums bymessighet. Eller de kan da ha bodd på Nesje som bare ligger ca. 2 km fra Veøy tvert over Langfjorden. Engelbrigt Anfindson, Magnhilds mann, kan ha vært en geistlig eller en ,,bymann“ av annen håndtering. Vi vet det ikke. Sikkert er bare det at fra Magnhild Trondsdatter og Anfind Engelbrigtson nedstammer en meget stor og vidt forgrenet etterslekt i Romsdal - Veøy, Rødven, Bolsøy m. fl. bygder - som altså gjennem Magnhild Trondsdatter (og muligens også Åsa Trondsdatter) hører til den forente Kane-ætt og Aspøy-ætts etterslekter. Om disse senere grener av ættene forteller tillegget, diplom nr. 4 gjengitt ovenfor, og anere kilder som ennu bare er lite gransket. Ned til Magnhild Trondsdatter får vi altså nu følgende ledd: Av den eldre Kane-ætt: Av den yngre Kane-ætt i Nordmøre. Vepner og riksråd Gunnar Toraldeson 1340. Ridder og riksråd Sigurd Gunnarson. Ridder og riksråd Toralde Sigurdson d. 1403. Av Aspøy- ætten : Trond Toraldeson i Aspa d. 1440/50. Ivar Trondson i Aspa d. 1490. Jon Ivarson i Aspa g. m. (ukjente) datter d. før 1480 av Gaute Kane Trond Jonson d. før 1504. og Brynhilda Si-monsdtr. Magnhild og Åsa Trondsdøtre d. etter 1504. * * Dermed kommer vi over til det fjerde ,,odelsbrev”, som i virkeligheten er utskrift av tingboken for Romsdals sorenskriveri for høsttinget for Fanne otting på tingstedet Nesje den 28. november 1649, styrt av sorenskriver i Romsdal, Niels Michelsen, og medbetjent av de i dokument nr. 4 foran nevnte laugrettemenn, for Fanne otting. Det må her erindres at til Fanne otting hørte dengang av det senere Veøy tinglag fra gården Hengnes i Langfjorden rundt Nesjestranda til og med gården Vågseter. Derfor finner vi stadig Veøygårder og Veøynavn under rettshandlinger i Fanne Otting helt nedover til ca. 1800. Det dokumentet bevidner er bare den ting: at Mogens Knudsøn Steinså for seg selv og sine søsken, Olluff Peerszen Nordnesje for seg selv og sine søsken samt Knud Bjørnentszin Søernesje for sin hustru Maretti Erichsdatter og sin svoger Lauridtz Erichsen Landre - at alle disse tre menn sammen møtte ved tinget og la fram ,,thrende gamble pergamendtz breffue som for retten bleff lest og paaschreffuen - - -”
- Page 457 and 458: etter den store Halsten som opptrer
- Page 459 and 460: 462 og 5 får. I folketallet av 170
- Page 461 and 462: 464 har altså vært ikke bare en s
- Page 463 and 464: 466 og 6 merker fiskeleie. Det har
- Page 465 and 466: 468 gården. Det samme eierforhold
- Page 467 and 468: 470 Havnen, (Nedre Mark) gård no.
- Page 469 and 470: 472 Havnen, gnr. 51, bnr. 1, skyld
- Page 471 and 472: 474 to Hagen-menn eier sammen en pa
- Page 473 and 474: 476 hagen av Anders Andersen som da
- Page 475 and 476: 478 Knut I. Hagen Knut I. Hagens b
- Page 477 and 478: 480 Nedrehagen, gård no. 53. (Eldr
- Page 479 and 480: 482 datter Hagen til Knut A. Anders
- Page 481 and 482: 484 at jo lenger vi er nådd i gjen
- Page 483 and 484: 486 fiske 2 Vogr 1 phd. 1610-11 jor
- Page 485 and 486: 488 samme begge tilsammen 1 pund fi
- Page 487 and 488: 490 Marit Andersdtr., 48, begge i 1
- Page 489 and 490: Andreas, 2, Maria, 7. 1 kveg, 4 få
- Page 491 and 492: 494 Sigri Olsdatter Hjælset til Kr
- Page 493 and 494: 496 Fra Mathias K. Hjælset til Thv
- Page 495 and 496: 498 Gnr. 54, bnr. 7 (Teigen) Hjallv
- Page 497 and 498: 500 Hjælset var i tiden fra midten
- Page 499 and 500: 502 Årønes. Som følge av det ful
- Page 501 and 502: 504 30. kapitel. Kaneætten og Asp
- Page 503 and 504: 506 nen hælten køpte Jon Forne af
- Page 505 and 506: og Trond Jonsønners odel, og som i
- Page 507: 510 til Jon Arneson. Eller spørsm
- Page 511 and 512: 514 denne del av gården kom over i
- Page 513 and 514: 516 Den nærmere sammenheng mellem
- Page 515 and 516: 518 Erkestolen, domkapitlet og domk
- Page 517 and 518: 520 nærmest bygdelaget eller bygde
- Page 519 and 520: 522 Størcker ½ daler hver. Drenge
- Page 521 and 522: 524 Knudsdtr., hans Kone, 42, Knud
- Page 523 and 524: 526 8/6 1920. Fra Ole Kr. Gujord ti
- Page 525 and 526: 528 Halvor hadde to søner som vi k
- Page 527 and 528: 530 garden til sonen Knut Knutsen d
- Page 529 and 530: 532 dreng, 2 thiennistepiger 1 ort
- Page 531 and 532: 534 Folkctelling 1801. 1. Familie:
- Page 533 and 534: 536 roline, 9, alle f. i Bolsø. 1
- Page 535 and 536: etter er gått i arv til Ingeborg A
- Page 537 and 538: 540 årene av kongen som da overdra
- Page 539 and 540: 542 9, John, 5, Johan, 4, Andreas,
- Page 541 and 542: 544 1903. Fra Jørgen H. Eidsæter
- Page 543 and 544: 546 til omkring 1660-årene, da den
- Page 545 and 546: 548 Olava Arnesdatter, hans Kone, 6
- Page 547 and 548: til framande og sjølv tena sitt br
- Page 549 and 550: 552 Folketellingen 1665 opfører Ol
- Page 551 and 552: 554 4½ T. Havre, 3 T. Potet. Avler
- Page 553 and 554: Opdøl, gård no. 60. Ved Hjelset i
- Page 555 and 556: 558 ninger: For det første at det
- Page 557 and 558: 560 ger om Opdøl i skjøte og pant
511<br />
den Arne Jonson som nevnes i arvebrevet av 1504, er det grunn til å<br />
mene at han tar feil. Arvebrevet fra Grip av 1513 tilsikter bare på<br />
grunnlag av stillingen da atter å slå fast at odelsarven gjennem brevet<br />
av 1480 nu føres videre gjennem de samme Arne og Trond Jonsønners<br />
linje som nevnes i 1480. Dog med den endring som Magnhild<br />
og Åsas salg til søskenbarnet Jon Arneson medfører. Ved sammenhold<br />
av de to brevers redaksjon synes dette å gå klart fram: I brevet<br />
av 1480 uttaler vidnene at Arne og Trond Jonsønner ,,ero” rette arvinger.<br />
Mens vidnene i brevet av 1513 uttaler at Arne og Trond Jonsønner<br />
,,vore” rette arvinger. Altså det siste brevet taler i fortid om<br />
det som da var eller hadde vært, mens det første brev taler i nutid,<br />
om det som nu er.<br />
O. Ø synes å grunne sin mening på det blotte faktum at diplom<br />
nr. 3 nettop nu i 1513 blir utstedt som arvetingsvidne og slutter derav<br />
at følgelig har det vært aktuelt med odelsskifte nettop da. Det er<br />
mulig men ikke avgjort; under enhver omstendighet har vidnerne funnet<br />
det tilstrekkelig til odelsgangens rette fastlegging atter å bekrefte<br />
at arvebrevet av 1480 har sin gyldighet forsåvidt odelsfølgen angikk<br />
med de endringer som fulgte av salget i 1504. Det går fram av selve<br />
forretningen på Grip i 1513 at ingen av de to tidligere brev som vidnerne<br />
der med ed bekrefter å ha sett og lest at de var tilstede under<br />
forretningen. Og grunnen til at de interesserte vilde sikre seg disse<br />
øyenvidners og vitterlighetsvidners prov kunne være og var sikkert også<br />
den at enkelte av dem nu var i framrykket alder. Dessuten går det<br />
fram av selve brevet av 1513 at det var de to eldre brev, altså arvebrevet<br />
av 1480 og kjøpebrevet av 1501 vidnerne hadde sett og lest.<br />
Det er disse to brevs sammenlagte innhold de gjengir, og disse brev<br />
sikter ikke til noe nytt kull Arne Jonson og Trond Jonson, men til de<br />
identiske personer som opptrer i selve disse to brev. Vi nødes derfor<br />
til å anse vårt kjenskap til de her omhandlede slekter etter de såkalle<br />
Nesjediplomer for uttømt med Magnhild og Aasa Trondsdøttre og deres<br />
fetter Jon Arneson. At begge disse linjers ætter fortsatte er sansynlig<br />
og kan antakelig også påvises med sikkerhet med direkte nedstamning.<br />
Men det må bli etter andre kilder.<br />
Imidlertid vet vi nu ikke så ganske lite om disse mektige ætter<br />
i tiden 1340, fra riksråden og vepneren fehirden i Bergen Gunnar<br />
Toraldeson, til 1504/13 Magnhild, Aasa Trondsdatter og Jon Arneson.<br />
Vi vet intet om at Magnhild og Aasa døde umiddelbart etter 1504,<br />
det er ikke sansynlig; men etter sin ublide skjebne gikk de ut av den<br />
kjente historie. Vi vet heller ikke om de bodde på Nesje eller Hoven