Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

510
til Jon Arneson. Eller spørsmålet bør vel logisk stilles slik: Når de
vitterlig levde i 1504 er det da tenkelig at de kan være døtre av Trond
Toraldeson som var født ca. 1375? Slik kunde forholdene ha artet
seg at det hengikk ca. 130 år mellem farens fødsel og de to yngste
barns død, men det er ikke sannsynlig. Det stemmer heller ikke med
at Magnhild og Åsa Trondsdøtre i 1504 er odelseiere i Nesje og Hoven,
at de har arvet denne odel etter Trond Toraldeson som deres far. For
denne Trond eide så vidt det kan sees hverken Nesje eller Hoven.
Det var med den i diplom nr. 1 nevnte Trond Jonson (og hans bror
Arne Jonson) at gårdene kom over i Aspøy-ætten, frasett 2 spand i
Hoven som deres farfar(?) Ivar Trondson kjøpte i 1462 av Bjarn Torsteinson.
Dette tyder på - for ikke å si godtgjør - at denne Trond
Jonsøn må være Magnhild og Åsas far.
Den tydning som O. Ø. i Romsdals Budstikke 1936 gjør gjeldende
for dette punkts vedkommende synes derfor å være riktig både
når han anser Trond Jonsøn som Magnhild og Åsas far, og når han
antar at denne Trond Jonson er sønn av Jon Ivarson som atter var
sønn av Ivar i Aspa Trondson.
Riktignok synes dette ikke å harmonere helt bra med de to damers
tilsynelatende alder i 1504, som ikke noe sted kan finnes oppgitt,
men som etter kjøpebrevet av 1504, diplom nr. 2, synes ihvertfall
ikke å ha vært så helt ung. Magnhild er gift, og den store nød og
tarf som de befinner seg i tross sitt betydelige jordgods bringer tanken
hen på høy alder, særlig når den ene jo også har sin ektefelle å stole
på. Men nøden og tarfen ,,i mange måta“*) kan skrive seg fra andre
omstendigheter. Var damene så høybyrdige og med så gode familieforbindelser
som de måtte være hvis de var Trond Toraldesons døtre,
erkebiskop Olaf Trondsons søstre og erkebiskop Gaute Ivarsons farssøstre,
er det nesten uforståelig at de i 1504, mens både erkebiskop
Gaute og hans bror, den rike godseier Ivar Trondson, var i sin største
velmakt, skulde synke ned i slik stor nød og tarf at de av den grunn
måtte skille seg av med sitt odelsgods. Det viser seg nemlig fra andre
kilder at elkebiskop Gaute var endog meget virksom og hjelpsom når
det gjaldt å berge slektens odel for vedkommende. Se således Rike
Torsteins Jordbreve som skriver seg omtrent fra samme tid, Bolsøyboka
I. s. 290.
Når O. Ø. sit. st. antar at arvebrevet av 1513, diplom nr. 3, tar
sikte på et nytt kull Arne og Trond Jonsønner, eller sønnesønner av
*) Det er ogsa grunn til å anta at uttrykket ,,for sin nøds og tarfs skyld” er
en formel som særlig nyttes ved salg til slektninger.