Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

502
Årønes. Som følge av det fulgte han
godt med i det nye i tiden, og var en
av de første som kjøpte og brukte kunstgjødsel.
I alle år skysset han over fjorden
og tjente mangen 25 øring på det.
Småhistorier om Jordmor-Anton:
En gang han var med Kjelbot-Knut på
Gujord til byen, kom en av gårdbrukerne
på Strande og snakket med Knut, det
var visst hestehandel det dreide seg om.
Han hadde en butull og skjenkte Knut,
men ikke Anton. Dette likte han ikke.
Når de endelig skulde kjøre videre sa
Anton til Strandingen: ,,Sei me du mann
e du tå Nårtjord, du e so svart,“ For det
var ofte Nordfjordingene var mørkherd,
Anton O. Hjelset og dårlig likt den tida.
Det var avholdsforedrag i Mjelvehagen, det var noe nytt, og alle var
møtt opp. Taleren la ut om drikkens forbannelse og vilde ha dem til
å skrive seg inn i et avholdslag. Ingen svarte - pause. Så reiste
Jordmor-Anton seg og grep ordet: ,,I stemme fær di at me skriv oss
inn alle, å drekk gjer me som me hev gjort fær.” Stor munterhet.
Det var stor fanteplage før i tida, på løa hos Anton fikk de som
regel hus. Så var det en fant som hadde stått tidlig opp om morgenen
og satt hesten sin midt bort i atlega til Anton, men han visste råd,
tok med seg blokk og blyant og spurte etter navnet. Men fanten svarte
ikke, og fantekjerringa kom og sa: ,,Ja, han heter berre Gunnar Enkenskjilling,
han da far.” Men de pakket sammen og reiste i en fart,
de var redd lensmannen skulde komme.
Anton fikk ikke den glede at hans eldste sønn Olav tok over
etter ham, for han reiste til Amerika og ble der. Men hans eldste
datter Laura, gift med P. P. Øie, ble på gården. I en alder av 78 år
fikk Anton slagtilfelle, som blir alle gamle slitere til del, siden ble det
ikke noe helt med ham. Han døde i januar 1924, 80 år gammel.
Slik endte Jordmor-Antons saga her på jord.
En gammel ru og furet arbeidshånd,
forteller mere enn et ordensbånd.
Den laurbærkrans som dådens helter
hedres med, er skjønn, -
men skjønnere er pannens sved.