Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

han så ut slik at trærne som stod igjen dannet bokstavene Ole Ellingsrud.
En julalten kom det bud fra presten til Ole om å komme i prestegården
å sy nye sko til prestefruen, da de hadde blitt budsendt fra
presten om å komme i selskap juledag. Ole hadde ikke noe lyst til
det på en hellig julaften, men så var det nå han far sjøl da så. Han
sydde hele natten, og når det ringte til juleotte var skoene ferdig, og
prestefruen hadde dem på seg til kirken. Ole Ellingsrud gikk også i
kirken slik som han stod og gikk med fangskinnet på. Det var ofring
til presten, og Ole ofret den daleren han hadde tjent om natten. På
kirkebakken etterpå kom presten og takket Ole for ofret med følgende
ord: ,,Ditt offer Ole, var fanden i meg, det største jeg har fått idag.“
Sønøve Ellingsrud, senere Stene, giftet seg med en der fra bygden,
reiste til Det medicinske facultet ved det Kongelige Frederiks
Universitet, Christiania, som det hette da, til utdannelse til jordmor, i
1839. Sitt første embede fikk hun i Vannylven på Sunnmøre, hun
trivdes ikke der og reiste til Amtmanden i Molde og spurte om noe
annet distrikt var ledig. Jo, Bolsøy var ledig, og det fikk hun også.
Hun flyttet så til Ytre Mjelve, der hun fikk de tre sønnene sine, Petter,
Andreas og Anton. Hennes mann døde tidlig, han var smed, Petter
og Andreas døde også i ung alder, så var det bare den yngste igjen,
som i daglig tale populært kaltes Jordmor-Anton. Senere hen flyttet
hun til Hjælset der kommunen hadde kjøpt en stue med litt jord til.
Dette kjøpte hun selv etter en tid, og er i slektens eie enda. Sønøve
Stene praktiserte i Bolsøy i en lang rekke år, tross de besværlige reiser
med hest og båtskyss natt som dag i allslags vær, holdt hun seg rank
og myndig uti høy alder. Myndig ja, det fortelles at når hun kom i
de trange stuer var mange redd jordmoren. Hun fratråtte sin stilling
i juni 1882, og kommunen tildelte henne en liten pensjon på 10 spesidaler
pr. år. Sa døde hun i 1898 i en alder av 83 år.
Hennes sønn Anton O. Hjelset, født november 1842, tok sin
bestefars handverk som skomaker. Han overtok sin mors eiendom
hvor han så dyrket og bygde all jord og alle hus. Dertil om vinteren
på fiske, og så når det var slutt var det å ta fatt med skomakerarbeidet,
sine faste kunder hadde han på Nordøyene, Sunnmore. Det ble
liten tid å være heime, for han måtte være om seg etter fortjenesten
da det var mange munner å mette. Var gift med Marit Kolflot fra
Isfjorden, de hadde en sønn og 4 døtre. Jordmor-Anton, som de fleste
gamle husker, var en mann med sers godt humør, pårakelig og slagferdig
i sine uttrykk. Men også framsynt og forstandig, han kunde
godt lese og skrive, da han i sine yngre år gikk et privat kurs på