Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

484
at jo lenger vi er nådd i gjennemgåingen av historien til dette av-.
snittet mellem Mjelve og Opdølelva, jo mer tilbøyelig er vi blitt til å
anta at hele dette strøket opprinnelig har vært gårdsatt med en eneste
gård med navn Hjælset (Hjallset; Hjællset, Gjelset e.l.) Vi deler ikke
den oppfatning at gårdnavn riktig oppfattet i skrift eller tale har vært
,,Gjerdset“. For det synes alle holdepunkter å saknes.
Frem til 1596 gjelder det som er skrevet under Hjellset også Hjælset.
De påberopte kilder kan og må anvendes på begge disse nåværende
gårder uansett hvor tunet opphaveleg har ligget. Fra 1596 synes det
å burde reknes med to gårder, svarende til Hjellset og Hjælset, med
en oppsitter på hver i det året. Vi viser også til opplysningene om
Rike Torsteins jordgods- bind I. s. 290, og foran i dette bind under
Mjelve. Etter dette var erkestolen eier av 3 øyrebol i Hiellesetter, ca.
1440. Dette er ikke mer enn en part i gården. Av Rike Torsteins jordbrever
ser vi videre at en Anders Bårdsen hadde arvet etter .Tosten
Askellsøn 3 øyrebol i gården som Tosten hadde arvet etter Ingeborrig
Skunda. Og fordi Anders Bårdsen var regnet for rett arving etter Svein
Arnesøn hadde Anders også arvet ytterligere 1 tveit smør (skyldverdi)
i Hiellesetter, bl.a. gårder og parter. Denne arvegangen faller antakelig
seinere enn Aslak Bolts jordbok, som nevner at erkestolen eier 3 øyrebol
i Hiellesetter.
Det kan ikke sluttes av jordbrevene at alle de personer som er
oppført i registret over jordbrevene under Mjelve har bodd på de der
nevnte gårder. Det er likevel all grunn til å gå ut fra at noen av de
Hallkeller og Anderser som nevnes har bodd på Hjellset og eller Mjelve.
Dette var storfolk som altså var i ætt med erkebisp Gaute, og ellers
også av norsk adel, hva tittelen Hustru Maritte viser. Dette er derfor
Aspøy-ætt, uten at det her er mulig å utre spørsmålet nærmere.
Et skinnbrev fra oml. 1550 viser at ,,kronens leding” av bl. a.
Hillezetther da var overdradd fru Ingerd Ottesdatter Gyldenløve (Austråt)
som forlening blant meget annet jordgods av krongodset. Olaf Engelbregtssønns
jordbok over erkestolens jordgods 1533 viser at Hillezetter
ikke lenger er blant de gårder som erkebiskopen eier part i. De 3
øyrebol som erkebiskop Aslak Bolt rekner opp i 1440 er altså overdradd
til andre. Dette samsvarer med at erkebiskop Gaute ifølge Rike
Torsteins jordbrever erklærer at han har overdradd 3 øyrebol i Hiellesetter
til Anders Bårdsen, som hans arv etter Ingeborg Skunda gjennem
Tosten Askellsen. Antakelig er det erkebiskopens part som er kommet
igjen her sammen med den part i gården som betegnes ved ,,1 tveit
smørs“.