Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

50
fra 1650 --- 1669. I 1723 er Anna Catharina Schultz eier her. Hun
var av Gjermundnesdynastiet og blev gift med Major Lossius, som
sees å være opført som eier i 1763. Istad er delvis odelsgods allerede
i 1650; en part tilhører lensmann Thystel Eckrim, en annen part
en godseiende bonde, Peder Ofrland ihvertfall til 1669. I 1723 og
1763 er Ludvig Iversøn Munthe, s. a. futen Iver Andersen på Gjermundnes
eier.
Gammelseter under Istad er øde i 1633, i 1650 sees den å være
odelsgods med Olle Gammelseter som eier. I 1661 og 1660 eies den
av lensmann Thystel Eckrimb, men i 1723 og 1763 eies også denne
gård av magister Anders Iversøn, visstnok en bror av Ludvig Iversøn
Munthe. Det ser altså ut til at hele det godskompleks som lå fra og
med Skalle til Amundsgården gjennem lange tider har tilhørt samme
eier.
Leilendingsgodset - gårdene - østenfor Istad eides vesentlig
av Veøy prestebord. Prestebordet eier her omtrent hele gården Ødegård,
Stenløs, Hatlen, Solli, Botterli og Aspelund.
Det er ikke godt å tyde den utvikling som disse eierforhold gir
uttrykk for. Det er mulig at det betyr at alle disse gårder fra og med
nr. 74 Lien til nr. 77 Høistakli, nr. 79 Ødegård til og med Aspelund
er opstått av områder som enten på optaktiden var eller tidligere
hadde vært almenning. Dele av denne almenning kan ha vært solgt
til welbyrdig hr. Rosenkranz, til lensmann Thystel Eckrimb og Peder
Ofriand eller ha tilhørt erkestolen og overgått til Veøy prestebord.
Å si noe visst lar sig ikke gjøre før kildematerialet blir fullstendigere.
Det er sannsynlig at Olafsens antaking av en almenning her er riktig,
ihvertfall delvis.
En felles eiendommelighet ved alle gårder og bruk fra og med
Skalde til og med Wedelfen eller Amundsgård er det, de alle på 16
h. tallets første halvdel eies av welbyrdig hr. Rosenkranz. Hvilken av
de flere Rosenkranzer dette var går ikke fram av manntallene og
jordbøkene. Det er kjent at lensherren i Bergenhus, hr. Erich Rosenkranz
eiet uhyre samlinger av jordgods både i Sør- og Nord-Norge,
og blandt dette det såkallte Losnagods. Men Erik Rosenkranz var
allerede utnevnt til lensherre i 1556; det kan derfor ikke være ham
som står som eier av de her nevnte Kleivegårder i jordboken av 1650.
Men også på 16 h. tallet er det flere Rosenkranzer i høge riksembeder
i Norge; flere av disse var Erik Rosenkranz’s etterkommere eller
pårørende, og disse er ved arv kommet i besittelse av welbyrdig hr,