Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

453
landskapet på en ,,hjall” det er en utpreget forhøining. Dette gir også
gården et sikkert navnegrunnlag. Det er sannsynlig at Hjælsetnavnet
nærmest må være arvet fra Hjellset, om det da ikke her er tale om et
og det samme navn på opprinnelig en og samme gård. Spørsmålet
er i det hele dunkelt og bør bli nærmere granska av særlig stedkjente.
Om det arkeologiske kildemateriale som skriver seg fra Hjellset
henvises til konservator Petersens innledningsartikkel i 1. bind s. XIX
særlg s. XXVII. Imidlertid gjør vi merksam på at funn av steinvåpen
og jaktredskaper ikke behøver å tyde på at jordbruk ennå er kjent.
Den slags saker kan være etterlatt, og er vel også hyppigst etterlatt
av veidere.
Første gang Hjellset er nevnt i skriftlig kilde er i Aslak Bolts
jordbok fra ca. 1440. Det heter her at blandt det jordgods erkestolen
eig i Bylingsey åttunge er også ,,3 øresbol i Hiællasætre.” Heller
ikke her kan det avgjøres om det er Hjellset eller Hjælset det er ment,
Dernest nevnes i Rike Torsteins jordbrev at erkebiskop Gaute overlot
Anders Bårdsen en part i Hiellesetter svarende til en årlig landskyld
av en tveit smørs, (sammen med andre gårdparter) fordi Anders Bårdsen
var rett arving etter en Svein Arnesøn. Se forøvrig om Rike Torsteins
Jordbrev 1 bind s. 290 ff., samt under Mjelve foran. Hverken Rike
Torstein, Svein Arnesen eller Anders Bårdsøn har vel bodd på Hjellset.
De har sikkert alle bøkslet ut sin jordpart i gården. I Erkebiskop
Olaf Engelbregtsons jordbok over erkestolens jordgods er Hiellesetter
forsvunnet. Dette slemmer godt med opplysningen i Rike Torsteins
jordbrev. Etter dette skal nemlig Hiellesetterparten ved erkebiskopens
(Gaute Ivarson av Aspøyætten 1470 til 1510) innrømming til Anders
Bårdsen vere overgått til denne. Hilleszetter hører blant de gårder
hvis ledingskatt av kongen var overdratt fru Inger Ottesdatter (til Østråt)
som len, og som fru Inger og Erkebiskop Olav Engelbregtson sloss
lenge og bittert om (oml. 1540). Hilleszetther svarte i leding et halvt
pund smør (12 merker). I kong Christiern II’s sølvskattmanntall av 1520
nevnes Olluff på Hielsetter. Han er en meget rik mann, og svarer en
personlig skatt av 14 lodd sølv, og dertil en eiendomsskatt av 23 lodd
sølv, eller tilsammen det år 37 lodd sølv i skatt. Det er den største
skattyter i Fanne Otting da. Olluff på Hielleszetter som er det samme
som Ola Hjellset (eller Hjælset) i vårt målbruk har nok vært en kakse
til gagns, og hører sikkert til datidens storfolk i Bolsøy eller Fanne.
ottingen som da var navnet.
For de følgende 76 år rår vi ikke over kilder som viser oppsitterne.
Vi må fram til Kong: Maytz: Pendingeschatt av 1596 før vi