Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

48
øygaren, hattlen (nysetra i mottatt til gammelsetra), sollia, bortelia,
(og på Nordmørsiden dyrlia). Lengst vekk fra bebodd strøk i selve
hjertet av urskogen lå Aspelunnen og Aspholen. Det ser ut til at
det som senere blev gården Aspelund er utgått av samme eiendomsavsnitt
som Steinløysa, fordi de første bustader som blev Aspelund
heter lille Stenløs framover på 16. h. tallet. Dette måtte bli de nyeste
og siste bureisninger; dit ned til Fannevatnet var ingen vei, der
var myr- og silendt og ingen egentlig solbakke. Karakteristisk står
her bustaden i midthauen. Her var helt fram til 1650 bare en utslåteig
(engeteig og matrikulskylden blev bare 18 merker på gårdens
store vidde. Det var den sist reiste gård i Osmarka.
* * *
Et felles og meget betegnende drag ved alle disse omkring 16
h. tallet framvoksne bustader er den usedvanlig låge landskyld eller
matrikulskyld. Summen av denne skyld for gårdene nr. 74, 75, 76,
77, 78, 79, 80, 81, 82, 83, 84, 85, 87 og 87 utgjør knapt 13 vog,
altså ikke mer enn gnr. 24, 25, 26 og 27 (Reknes - Øverland) sammenlagt,
tiltross for at den samlede jordvidd for de nevnte Osmarkgårder
var og er den mangedobbelte. Frasett Istad finnes ingen helgård
på denne strekning hvor langt en går tilbake i disse gårdes
historie og den enkelte gårds landskyld var sjelden 1 vog. Oftest er
det bare vel et pund, men bare i ett tilfelle, midthauen engeteig (nu
gnr. 87 Midthaug) er landskylden under 1 pund (18 merker - ¾
pund).
Til sist reiser her sig det dunkleste av alle spørsmål som Osmarkgårdenes
historie stiller: Hvorledes var eiendomsforholdene før
gårdene blev reist? Tilhørte disse veldige ødestrekninger mellem
Bratset-Istad-Heggem (Nordmøre) rundt Osvatnet, Kleive de tilstøtende
gårde, eller var strekningene eierløs - utenfor privat eierrett -
altså almenning? Sogneprest O. Olafsen hevder i Romsdal Sogelag
s. 27 såvidt det synes uten forbehold at Osmarken har ligget ubebodd
og som almenning til ut mot 16 h. tallet Han må da også mene at
gårdene Heggem (Øre), Gussiås (Nesset) og Istad i Bolsøy først må
være reist på 15 h. tallet. Det kan neppe være riktig. Vi har tidligere
nevnt diplomet om grensegangen mellem Gussiås og Heggem,
som foregikk i 1564 og som betegner de to gårder som ,,gamle jorder."
Det er allerede sagbruk på Istad og Steinløys i 1596. Dette
ved siden av gårdsnavnene peker i alle tre tilfelle mot oldtiden.
Det synes også klart at når Gussiås og Heggem allerede i 1564