Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
447 Hjemmelsbrev på skifte etter Peder Nilsen til sønn Erik Pedersen, dat. 16. tingl. 19/12 1880. Skjøte fra Erik Pedersen Mjelve til Sivert Pedersen Mauset, dat. 10. tingl. 19/3 1907. Mjelve, bnr. 3, skyld mark 3,67. Skjøte fra Johan Gørvel til Erich Sivertsen på 2 p. og 12 m. Fra Erich Sivertsen til Knut Eriksen, dat. og tingl. 3/2 1846. Fra Knut Eriksen til svigersenn Ole O. Skjersaa, dat. 26/10 1869, tingl. 7/1 1870. Fra Ole O. Mjelve til Oluf Olsen Mjelve, dat. 18/10, tingl. 4/11 1907. Fra Oluf Olsen Mjelve til Iver O!sen Mjelve, dat. 11. tingl. 12/10 1920. Mjelve - Hagen, bnr. 4, skyld mark 0,76. Skjøte fra Sivert Eriksen til Knut Eriksen, dat. 1. tingl. 2/12 1851. Fra Sivert Eriksen til Bolsø kommune, dat. 23/6, tingl. 4/7 1876. Mjelve - Melby, bnr. 5, skyld mark 0,03. Skjøte fra Ole O. Mjelve til H. Næss, dat. 10/5, tingl. 21/6 1889. Fra H. Næss til sersjant H. Prytz, dat. 14. tingl. 17/1 1890. Skjøte i H. Prytz dødsbo v/ skifteretten til Ole S. Mork, dat. 15. tingl. 17/3 1897. Fra Ole S. Mork til Knut E. Skjersaa, dat. og tingl. 6/8 1915. Auksjonsskjøte til Kristian J. Roaldset, dat. 7, tingl. 15/3 1924. Mjelve - Nyborg, bnr. 6, skyld mark 0,46. Skjøte fra Johan N. Mjelve til Jakob J. Fiskerstrand, dat. 5. tingl. 17/10 1916. Fra Jakob J. Fiskerstrand til Sigurd Lid, dat. 28/2, tingl. 15/3 1920. Fra Sigurd Lid til Ole P, Jarnes, dat. 10/6, tingl. 1/7 1929. Mjelve - Elverheim, bnr. 7, skyld mark 0,03. Skjøte fra Iver O. Mjelve til Olav Hjelset, dat. 18/5, tingl. 4/6 1928. * * Som det går fram av eierlisten er det Bolsøy kommune som eier Mjelve, g.nr. 46, br.nr. 4 Hagen. Dette er skulestaden for Mjelvehagen krets, tidligere Urens. Bruket er også lærerbustad for kretsen. Matrikulrevisjonen etter loven av 6. juni 1863. Vi har i nærværende binds første kapitel en kort framstilling om matrikulverket, særlig s. 40 ff., og har her også nevnt den omskiping som ble gjort her i 1860 åra. Som det har gått fram av det som er sagt om gårdene hittil er denne matrikulomskipinga sers viktig som kilde for gårdgranskinga. Det er derfor kanskje nødvendig å forklare Iitt nærmere om omskipinga og korlejs den var gjennomført.
448 I vår tid vil en vanligvis ha mindre forståing av hvor betydningsfullt matrikulverket var i tidligere tider, da landskylden eller skatteskylden lå til grunn for praktisk talt alle skatter og avgifter som lå på bøndene, altså praktisk talt på alt bygdefolket. Sett i all enkelhet er matrikulverket eller riksmatrikulen et register over alle Norges gårder og gårdsbruk, frasett deler av Finnmark fylke. Dette register omfatter foruten gården og bruket også navnet til eieren, gården og bruket sitt nummer og matrikulskyld (skatteskyld og tidligere landskyld). Grunnlaget for det nåværende matrikulverk er det jordboksystem som var innført alt på 16 h. tallet, og som da ble nærmere utbygd i 1661 og 1669. Skatteskylden var her den fra gammelt gjeldende landskyld eller jordavgift som leilendingene svarte til jordens d.v.s. gårdens eller brukets eier for retten til å bruke gården. Denne retten ble etterhånden arvelig fra far til sønn sålenge avgiftene betaltes, og som før forklart var storparten av alle gårder leilendingsgårder- og bruk. Særlig her i Bolsøy og i Rorusdal i det hele, var det meget få sjøleigende bondebruk i tiden rundt reformasjonstida og utover på 16 h. tallet. Etterhånden ble dette opphavelege matrikulverket ikke tidhøveligt. Gårdenes godleik skiftet, og landskylden kom i mishøve til gården sin avkastningsevne. Leieavgiften som tidligere var svart i naturalprodukt som fisk, smør, mel skinn o. l. forskjellig i de ymse landsdeler, gikk over til å bli en pengeavgift svart i dei gjeldende myntsorter, Likevel vedble skyldbetegnelsen å være vektbetegnelser: Vog, pund og merker eller målbetegninger som spand, tveit, skjeppe, tønne e. l. En lov av 17. august 1818 påbød utarbeiding av en ny riksmatrikul. § 1 i denne loven sier: ,,En ny Matrikul skal optages over Grundeiendommenes Skatteskyld på Landet. Herfra undtages dog indtil videre Øst- og Vestfinmarkens Fogderier. $ 2. Denne, matrikul skal kun indeholde een Benævnelse for Skatteskylden, og denne Benævnelse skal være Skyld-Daler. § 3. Skyld-Daleren inddeles i 5 Ort hver til 24 Skillinger,” I Samsvar med denne loven ble det oppnevnt en riksmatrikulrevisjonskommisjon med underliggende Distriktskommisjoner. Om disses oppgave heter det i loven at ,,Distriktskommisjonerne skulde ved Sammenligning alene bestemme Eiendommenes indbyrdes Værdi-Forhold til hinanden i hvert Thinglag. Det Værdi-Forhold hvori den ene Eiendom ansees for at stå til den anden, når ved begge alle fordele og alle mangler ere tagne i Betragtning skal for hver særskilt Eiendom angives og udtrykkes ved et bestemt Proportionstal (forholdstall). Her-
- Page 393 and 394: gjør på tinget om Ytter-Nesjes od
- Page 395 and 396: 398 Kvegskatt 1657. Niels Løndset
- Page 397 and 398: 400 enken Synnøve Andersdtr. L. p
- Page 399 and 400: 402 1 hest, 6 kveg, 22 får. 3/8 td
- Page 401 and 402: 404 Sivert Andreas Lønset. Einar S
- Page 403 and 404: 406 Iver Rasmussen, dat. og tingl.
- Page 405 and 406: 408 korn og 2 mrk. smør. Bruker er
- Page 407 and 408: 410 søn, dagarbeider, 31, f. i Bol
- Page 409 and 410: 412 Ekren, gård no. 41. Ekren er .
- Page 411 and 412: 414 Ved skjøte tinglyst 9. okt. 17
- Page 413 and 414: 416 Sigerset, gård no. 42. Gården
- Page 415 and 416: 418 begge bruk i Sigerset. Nå går
- Page 417 and 418: 420 1923. Skjøte fra Bolsøy Spare
- Page 419 and 420: 422 mann oppføres i 1611 Peder i H
- Page 421 and 422: 424 derbrug til Skjersåplads, matr
- Page 423 and 424: 426 å nevnes ved navn. Hun var nem
- Page 425 and 426: 428 Skjerslien, gnr. 44. bnr. 1, sk
- Page 427 and 428: 430 beskaffenhed som Skerslien, und
- Page 429 and 430: 432 Gården Mjelve. Gård nr. 46, b
- Page 431 and 432: 434 er av vin-namneklassen. At den
- Page 433 and 434: 436 svarer ½ lodd sølv viser at h
- Page 435 and 436: 438 Til hjelp for seinere forskere
- Page 437 and 438: 440 kornavling av 100 skjepper. I 1
- Page 439 and 440: 442 kert flere. Dette er ingen tilf
- Page 441 and 442: 444 Chrestensøn, 21, Johan Chreste
- Page 443: 446 fra den tid da dampskibsruten
- Page 447 and 448: 450 såkalle forberedende herredsko
- Page 449 and 450: 452 Gården Hjellset. Gårdsnr. 47,
- Page 451 and 452: 454 støter på nye navn. Her finne
- Page 453 and 454: matr.nr. oppføres som gam. no 38 J
- Page 455 and 456: 458 af en mindre Del hvor Bunden er
- Page 457 and 458: etter den store Halsten som opptrer
- Page 459 and 460: 462 og 5 får. I folketallet av 170
- Page 461 and 462: 464 har altså vært ikke bare en s
- Page 463 and 464: 466 og 6 merker fiskeleie. Det har
- Page 465 and 466: 468 gården. Det samme eierforhold
- Page 467 and 468: 470 Havnen, (Nedre Mark) gård no.
- Page 469 and 470: 472 Havnen, gnr. 51, bnr. 1, skyld
- Page 471 and 472: 474 to Hagen-menn eier sammen en pa
- Page 473 and 474: 476 hagen av Anders Andersen som da
- Page 475 and 476: 478 Knut I. Hagen Knut I. Hagens b
- Page 477 and 478: 480 Nedrehagen, gård no. 53. (Eldr
- Page 479 and 480: 482 datter Hagen til Knut A. Anders
- Page 481 and 482: 484 at jo lenger vi er nådd i gjen
- Page 483 and 484: 486 fiske 2 Vogr 1 phd. 1610-11 jor
- Page 485 and 486: 488 samme begge tilsammen 1 pund fi
- Page 487 and 488: 490 Marit Andersdtr., 48, begge i 1
- Page 489 and 490: Andreas, 2, Maria, 7. 1 kveg, 4 få
- Page 491 and 492: 494 Sigri Olsdatter Hjælset til Kr
- Page 493 and 494: 496 Fra Mathias K. Hjælset til Thv
448<br />
I vår tid vil en vanligvis ha mindre forståing av hvor betydningsfullt<br />
matrikulverket var i tidligere tider, da landskylden eller skatteskylden<br />
lå til grunn for praktisk talt alle skatter og avgifter som lå på<br />
bøndene, altså praktisk talt på alt bygdefolket.<br />
Sett i all enkelhet er matrikulverket eller riksmatrikulen et register<br />
over alle Norges gårder og gårdsbruk, frasett deler av Finnmark fylke.<br />
Dette register omfatter foruten gården og bruket også navnet til eieren,<br />
gården og bruket sitt nummer og matrikulskyld (skatteskyld og tidligere<br />
landskyld).<br />
Grunnlaget for det nåværende matrikulverk er det jordboksystem<br />
som var innført alt på 16 h. tallet, og som da ble nærmere utbygd i<br />
1661 og 1669. Skatteskylden var her den fra gammelt gjeldende landskyld<br />
eller jordavgift som leilendingene svarte til jordens d.v.s. gårdens<br />
eller brukets eier for retten til å bruke gården. Denne retten ble etterhånden<br />
arvelig fra far til sønn sålenge avgiftene betaltes, og som før<br />
forklart var storparten av alle gårder leilendingsgårder- og bruk. Særlig<br />
her i Bolsøy og i Rorusdal i det hele, var det meget få sjøleigende<br />
bondebruk i tiden rundt reformasjonstida og utover på 16 h. tallet.<br />
Etterhånden ble dette opphavelege matrikulverket ikke tidhøveligt.<br />
Gårdenes godleik skiftet, og landskylden kom i mishøve til gården sin<br />
avkastningsevne. Leieavgiften som tidligere var svart i naturalprodukt<br />
som fisk, smør, mel skinn o. l. forskjellig i de ymse landsdeler, gikk<br />
over til å bli en pengeavgift svart i dei gjeldende myntsorter, Likevel<br />
vedble skyldbetegnelsen å være vektbetegnelser: Vog, pund og merker<br />
eller målbetegninger som spand, tveit, skjeppe, tønne e. l.<br />
En lov av 17. august 1818 påbød utarbeiding av en ny riksmatrikul.<br />
§ 1 i denne loven sier: ,,En ny Matrikul skal optages over<br />
Grundeiendommenes Skatteskyld på Landet. Herfra undtages dog indtil<br />
videre Øst- og Vestfinmarkens Fogderier. $ 2. Denne, matrikul<br />
skal kun indeholde een Benævnelse for Skatteskylden, og denne Benævnelse<br />
skal være Skyld-Daler. § 3. Skyld-Daleren inddeles i 5 Ort<br />
hver til 24 Skillinger,”<br />
I Samsvar med denne loven ble det oppnevnt en riksmatrikulrevisjonskommisjon<br />
med underliggende Distriktskommisjoner. Om disses<br />
oppgave heter det i loven at ,,Distriktskommisjonerne skulde ved<br />
Sammenligning alene bestemme Eiendommenes indbyrdes Værdi-Forhold<br />
til hinanden i hvert Thinglag. Det Værdi-Forhold hvori den ene<br />
Eiendom ansees for at stå til den anden, når ved begge alle fordele<br />
og alle mangler ere tagne i Betragtning skal for hver særskilt Eiendom<br />
angives og udtrykkes ved et bestemt Proportionstal (forholdstall). Her-
Change language