Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

er navnet Amundsgården under gnr. 75, i matr. 1838 også Amundsgård med Vedelven i parentes, gnr, 57, nytt nr. 58. Nu er vi nådd fram til Istad, som må antas å ha bestått fra eldre tid, middelalder eller oldtid i likhet med Skalle og Bratset. Under Istad ligger den tidligere bustad Gammelseter som nu er opgått i Istad.; det ser ut til at det i sin tid, først på 16 h. tallet var en selvstendig gård; det kan ikke avgjøres, den opføres alltid under Istads gnr. Dernest har vi Ødegård som første gang finnes i 1633, mens Stenløs består alt i 1596 og Hatlen fra 1610. Sollia, Botterlia, Aspelund, Asphol, Nordhaug og Midthaug først fra senere del av 16 h. tallet. Også østenfor Istad støter vi straks på disse .,ser”-liengårder og ser-skoggårder som hatlen, sollia, bortelia, aspelunden, aspholen, nordhauen, mitthauen m. fl. Vi må i denne sammenheng erindre at hele det området det her er tale om fra Kleive (eller straks østenfor) til Fosterlågen, rundt Osvatnet tilbake til Midthaug så langt tilbake som vitskap has har båret navnet Osmarken og i middelalderen Fanneskogen, d. e. Os-skogen eller skogen i Funne. Både mark og skogr betyr på oldn. skog - skogstrekning. Fra oldtiden av gjennem hele middelalderen er det på denne strekning altså skogen som har vært det alt beherskende for ferdesfolk og de tilstøtende bygdelags inntrykk. Området har da vært et eneste ubrutt skogøde, brutt av Istadgården muligens fra oldtid. Herfor bærer da også den bureisning som skjer og som vi kan følge fra 16 h. tallet et klart bevis, først ved tidsfølgen i lien-bustadene som vist foran, men serlig ved bustadenes navn. Først bare med ,,i lien“ i sin rene almindelighet føiet til brukernes (bureiserens) fornavn; det var da nok fordi det var ikke så mange nymenninger innover denne store lien å ta feil mellem. Når de nevnte ,,Elland i lien” visste alle hvor han satt, likeså med Iffuer og Olluff. Men så kommer der flere av samme navn, det blir to Knuder, to Olluffer o. s. v. og da trengs det nøiere betegning. Så ser vi at først opstår ser-linavnet bøgdelia, så langelia, så høistakklia og så tilslutt her vestenfor Istad lia ved elffuen. Og slik ser vi at opsitterne etterhvert blir benevnt. På bustaden i lien ved elven var Amund et jamnt navn, derfor fikk denne gården etter snart 150 år også navnet Amundsgården, som vel da hadde vært nevningen i bygda alt lenge. Nøiaktig tilsvarende er det gått for sig østenfor Istad; de bustader som lå nærmest den gamle gården blev reist først - steinløysa,

48 øygaren, hattlen (nysetra i mottatt til gammelsetra), sollia, bortelia, (og på Nordmørsiden dyrlia). Lengst vekk fra bebodd strøk i selve hjertet av urskogen lå Aspelunnen og Aspholen. Det ser ut til at det som senere blev gården Aspelund er utgått av samme eiendomsavsnitt som Steinløysa, fordi de første bustader som blev Aspelund heter lille Stenløs framover på 16. h. tallet. Dette måtte bli de nyeste og siste bureisninger; dit ned til Fannevatnet var ingen vei, der var myr- og silendt og ingen egentlig solbakke. Karakteristisk står her bustaden i midthauen. Her var helt fram til 1650 bare en utslåteig (engeteig og matrikulskylden blev bare 18 merker på gårdens store vidde. Det var den sist reiste gård i Osmarka. * * * Et felles og meget betegnende drag ved alle disse omkring 16 h. tallet framvoksne bustader er den usedvanlig låge landskyld eller matrikulskyld. Summen av denne skyld for gårdene nr. 74, 75, 76, 77, 78, 79, 80, 81, 82, 83, 84, 85, 87 og 87 utgjør knapt 13 vog, altså ikke mer enn gnr. 24, 25, 26 og 27 (Reknes - Øverland) sammenlagt, tiltross for at den samlede jordvidd for de nevnte Osmarkgårder var og er den mangedobbelte. Frasett Istad finnes ingen helgård på denne strekning hvor langt en går tilbake i disse gårdes historie og den enkelte gårds landskyld var sjelden 1 vog. Oftest er det bare vel et pund, men bare i ett tilfelle, midthauen engeteig (nu gnr. 87 Midthaug) er landskylden under 1 pund (18 merker - ¾ pund). Til sist reiser her sig det dunkleste av alle spørsmål som Osmarkgårdenes historie stiller: Hvorledes var eiendomsforholdene før gårdene blev reist? Tilhørte disse veldige ødestrekninger mellem Bratset-Istad-Heggem (Nordmøre) rundt Osvatnet, Kleive de tilstøtende gårde, eller var strekningene eierløs - utenfor privat eierrett - altså almenning? Sogneprest O. Olafsen hevder i Romsdal Sogelag s. 27 såvidt det synes uten forbehold at Osmarken har ligget ubebodd og som almenning til ut mot 16 h. tallet Han må da også mene at gårdene Heggem (Øre), Gussiås (Nesset) og Istad i Bolsøy først må være reist på 15 h. tallet. Det kan neppe være riktig. Vi har tidligere nevnt diplomet om grensegangen mellem Gussiås og Heggem, som foregikk i 1564 og som betegner de to gårder som ,,gamle jorder." Det er allerede sagbruk på Istad og Steinløys i 1596. Dette ved siden av gårdsnavnene peker i alle tre tilfelle mot oldtiden. Det synes også klart at når Gussiås og Heggem allerede i 1564

er navnet Amundsgården under gnr. 75, i matr. 1838 også Amundsgård<br />

med Vedelven i parentes, gnr, 57, nytt nr. 58.<br />

Nu er vi nådd fram til Istad, som må antas å ha bestått fra eldre<br />

tid, middelalder eller oldtid i likhet med Skalle og Bratset. Under<br />

Istad ligger den tidligere bustad Gammelseter som nu er opgått i<br />

Istad.; det ser ut til at det i sin tid, først på 16 h. tallet var en selvstendig<br />

gård; det kan ikke avgjøres, den opføres alltid under Istads<br />

gnr. Dernest har vi Ødegård som første gang finnes i 1633, mens<br />

Stenløs består alt i 1596 og Hatlen fra 1610. Sollia, Botterlia, Aspelund,<br />

Asphol, Nordhaug og Midthaug først fra senere del av 16 h.<br />

tallet.<br />

Også østenfor Istad støter vi straks på disse .,ser”-liengårder og<br />

ser-skoggårder som hatlen, sollia, bortelia, aspelunden, aspholen, nordhauen,<br />

mitthauen m. fl.<br />

Vi må i denne sammenheng erindre at hele det området det her<br />

er tale om fra Kleive (eller straks østenfor) til Fosterlågen, rundt Osvatnet<br />

tilbake til Midthaug så langt tilbake som vitskap has har båret<br />

navnet Osmarken og i middelalderen Fanneskogen, d. e. Os-skogen<br />

eller skogen i Funne. Både mark og skogr betyr på oldn. skog -<br />

skogstrekning. Fra oldtiden av gjennem hele middelalderen er det<br />

på denne strekning altså skogen som har vært det alt beherskende<br />

for ferdesfolk og de tilstøtende bygdelags inntrykk. Området har da<br />

vært et eneste ubrutt skogøde, brutt av Istadgården muligens fra oldtid.<br />

Herfor bærer da også den bureisning som skjer og som vi kan<br />

følge fra 16 h. tallet et klart bevis, først ved tidsfølgen i lien-bustadene<br />

som vist foran, men serlig ved bustadenes navn. Først bare<br />

med ,,i lien“ i sin rene almindelighet føiet til brukernes (bureiserens)<br />

fornavn; det var da nok fordi det var ikke så mange nymenninger<br />

innover denne store lien å ta feil mellem. Når de nevnte ,,Elland i<br />

lien” visste alle hvor han satt, likeså med Iffuer og Olluff. Men så<br />

kommer der flere av samme navn, det blir to Knuder, to Olluffer<br />

o. s. v. og da trengs det nøiere betegning. Så ser vi at først opstår<br />

ser-linavnet bøgdelia, så langelia, så høistakklia og så tilslutt her vestenfor<br />

Istad lia ved elffuen. Og slik ser vi at opsitterne etterhvert<br />

blir benevnt. På bustaden i lien ved elven var Amund et jamnt navn,<br />

derfor fikk denne gården etter snart 150 år også navnet Amundsgården,<br />

som vel da hadde vært nevningen i bygda alt lenge.<br />

Nøiaktig tilsvarende er det gått for sig østenfor Istad; de bustader<br />

som lå nærmest den gamle gården blev reist først - steinløysa,

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!