Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

er navnet Amundsgården under gnr. 75, i matr. 1838 også Amundsgård
med Vedelven i parentes, gnr, 57, nytt nr. 58.
Nu er vi nådd fram til Istad, som må antas å ha bestått fra eldre
tid, middelalder eller oldtid i likhet med Skalle og Bratset. Under
Istad ligger den tidligere bustad Gammelseter som nu er opgått i
Istad.; det ser ut til at det i sin tid, først på 16 h. tallet var en selvstendig
gård; det kan ikke avgjøres, den opføres alltid under Istads
gnr. Dernest har vi Ødegård som første gang finnes i 1633, mens
Stenløs består alt i 1596 og Hatlen fra 1610. Sollia, Botterlia, Aspelund,
Asphol, Nordhaug og Midthaug først fra senere del av 16 h.
tallet.
Også østenfor Istad støter vi straks på disse .,ser”-liengårder og
ser-skoggårder som hatlen, sollia, bortelia, aspelunden, aspholen, nordhauen,
mitthauen m. fl.
Vi må i denne sammenheng erindre at hele det området det her
er tale om fra Kleive (eller straks østenfor) til Fosterlågen, rundt Osvatnet
tilbake til Midthaug så langt tilbake som vitskap has har båret
navnet Osmarken og i middelalderen Fanneskogen, d. e. Os-skogen
eller skogen i Funne. Både mark og skogr betyr på oldn. skog -
skogstrekning. Fra oldtiden av gjennem hele middelalderen er det
på denne strekning altså skogen som har vært det alt beherskende
for ferdesfolk og de tilstøtende bygdelags inntrykk. Området har da
vært et eneste ubrutt skogøde, brutt av Istadgården muligens fra oldtid.
Herfor bærer da også den bureisning som skjer og som vi kan
følge fra 16 h. tallet et klart bevis, først ved tidsfølgen i lien-bustadene
som vist foran, men serlig ved bustadenes navn. Først bare
med ,,i lien“ i sin rene almindelighet føiet til brukernes (bureiserens)
fornavn; det var da nok fordi det var ikke så mange nymenninger
innover denne store lien å ta feil mellem. Når de nevnte ,,Elland i
lien” visste alle hvor han satt, likeså med Iffuer og Olluff. Men så
kommer der flere av samme navn, det blir to Knuder, to Olluffer
o. s. v. og da trengs det nøiere betegning. Så ser vi at først opstår
ser-linavnet bøgdelia, så langelia, så høistakklia og så tilslutt her vestenfor
Istad lia ved elffuen. Og slik ser vi at opsitterne etterhvert
blir benevnt. På bustaden i lien ved elven var Amund et jamnt navn,
derfor fikk denne gården etter snart 150 år også navnet Amundsgården,
som vel da hadde vært nevningen i bygda alt lenge.
Nøiaktig tilsvarende er det gått for sig østenfor Istad; de bustader
som lå nærmest den gamle gården blev reist først - steinløysa,