Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

439 Matz eier sagbruk i 1596. Vi vet ikke mere om disse to, og altså intet om i hvilket forhold de står til Anders i Melven og Rannigh i Melven som var nevnt i 1521, og altså heller ikke til Anders Bårdsen eller Engelbret og hans brødre. I 1603 nevnes også en Olluff Miellued (Olluf-navnet dengang var det samme som Ola eller Ole idag). Nu opptrer en ny mann på Mjelve som heter Hermand i Miellued. Hans egentlige navn er Hermann Mumme eller Momme, og var kjøpmann eller trelasteksportør og sagbrukseier. Han var således innehaver av sagbruk i Osen og i andre vassdrag i Bolsøy. I seinere manntall finnes en Johan Momme i Molde som også er sagbrukseier og godseier. Han er antakelig en sønn av den Hermand Momme som nevnes som oppsitter på Mjelve i 1604. Det dreier seg her om en innflytterslekt. Hermand Momme på Mjelve var ifølge manntallet av 1596 leilending. Antakelig for skogen og sagbrukets skyld. I sagskattmanntallet for samme år finnes oppført en flombsaug for Matz Mielffue, som svarer skatt og ti tylter bord i sagtiende, samt en flombsaug på Hermand Mumme med en sagtiende av 21 tylter. Denne sagen oppføres etter Erik Thollås’ saug, men foran Jacob Pedersen på Vestnes (d. e. futen Jacob Pedersen som da eide Bordal saug i Fannen). Altså er det et av Osensagbrukene Hermand Momme innehar. På Mjelve har han da ikke hatt sagbruk. At Mjelve var en storgård bekreftes ved ledingsmanntallet av 1610, som oppfører gården med en ledingskatt av 9 tdr. korn og 10½ mrk. smør. I 1614 er det følgende husmenn under Mjelve: Olluff, Erich og Arnne. Som eier av Mielffue guods oppføres i 1617 Søffren Rasmussen, og godset er her oppgitt til 11 voger i skyld. Dette omfatter da alle gårdene fra og med Ellingsgården til og med Mjelve. Og dessuten visstnok også andre gårdparter. I samme manntall oppføres Olluff Mjelve som eier av Jellsetters flombsaug, som han svarer fossleige for med 2 dlr. Det samme svares av Mjelve flombsaug uten at eier her er nevnt. Skurden var nok bare liten, for sagtienden var bare 4 tylter bord av Jelsetter og 3 tylter av Mielffue saug. Det er to drenger for fuld lønn på gården, Hans og Frederic Mielffued. I sagefallregnskapet heter det: Gaff Knud mielffue, enn tiennistedrenngh, for hand icke wdi tilbørlige tide wdgaff hanns schatt til Høystbem. Konng. Mayetz 2 ort. Altså en straffeskatt som den forsømmelige tjenestegutten måtte punge ut med fordi han var for sein med skatten. I 1616 treffer vi igjen Hermand mum (Momme) på mielued i ledingsmanntallet med 9 tdr. korn og 11 mrk. smør - altså ledingskatten for hele gården. Momme må derfor nå være leilending for det hele. I tiende til presten svarer han samme år 10 skjepper, svarende til en

440 kornavling av 100 skjepper. I 1621 er Hermand Momme forsvunnet. Nå opptrer Johan Mumme på Mjelve, og skattlegges for ,,fossleige“ for ialt åtte sauger. 3 sauger på Mielffue, 2 sauger udi Ouszen, og 3 udi soett Aaen. Bøteregnskapet for 1621 viser at en Poffuel Amundsen Mielffue har vært lettsindig med Maglii Andersdtr. Hatle (Hatlen) og må bøte. Men for deres ,,fattigdombs schyld” nedsettes mulkten til 2 dlr. I Odelsskattemanntallet for 1623 oppføres Eillert Christoffersen som eier av Mielued guodz, som nå utgjør 12 voger i skyld. Denne Eillert bor visstnok på Mjelve. I 1633 oppføres som leilending Eling Miellued. Eillertt Christoffersen er død, og hans enke Marrette sal. Ellert Chresteffersens står oppført som eier av Miellued saug som hun også har drevet i året, Den andre sagen på Mjelve eies av Eling Miellued og Therkell Jellszet. Mieldue gods er i 1646 overgått til en Claus Thomesøn og utgjør nå 12½ voger. Han bruker den ene part av gården, og er oppførrt i leilendingmanntallet som Claus Mielffue. Den annen halvpart brukes av Peder Melle (Mjelve). I 1650 innehar Claus hele gården, som brukes med 3 vog 1 pd. Mjelvesagen betegnes da som ,,beckesaug som gandsche ringe tømmer och brug ehr til“. Claus er død før 1657. Engeborre Melffue (sikkert Claus’ enke) oppføres i krøtermanntallet med 40 kjør, ,,hjemme och på foer”, 4 hester, 20 geder, 22 får. I 1661 oppføres i odelsskatten Anders Mielued under Mjelve som eier av følgende odelsgods: I Ekren 1½ vog, i Yttersireset 1 våg, Indersireset 1½ vog, Hattlenn 1 vog, Schierslien 2 pd., Schiersaae 2 pd. Jellset 2 vog 2 pd., Tallset 4 pd. Mjelve er her ikke oppført. Men av matrikulen av 1661 går det frem at Anders virkelig også eier Mjelve, og bruker hele gården - 3 vog 1 pd. Denne Anders Rasmussen Mjelve har således vært en storkakse til gangs, med en samling jordgods ialt av 13 voger 2 pund. Eller en jordverdi svarende etter datidens målestokk og forhold til fire helgårder av det samlede Mjelves storleik. - Samtidig finnes i odelsskattemanntallet for samme år oppført på Mjelve en Lauridtz Benndigtsen som eier av følgende gårdparter: 1 pund i Bache, (Gussiåsbakken i Nesset) 2 pund i Gussiås, 1 pund i Idstad. Folketellingen i 1665 viser at Anders Rasmussen Mjelve var født i 1634, og er altså en ung mann idet han blir eier av godset. Han holder følgende tjenere på Mjelve: (kvinner nevnes ikke i dette manntallet) Pouffel Rasmussen, 35 år, Ole Haldstensen, 23, Gullbrand Rasmussen, 20 og Lars Pedersen, 20. Knegter: (d. e. soldater i legd) Peder Wilemsen 28 og Ole Andersen 21. Husmend : Wilem Sandersen 60 Giert Dirichsen 56. Dette blir ni mann, reknes så den kvinnelige del med samme tall blir det 18 voksne tjenere som arbeider på gården til stadighet. I onnene er det naturligvis adskillig flere.

439<br />

Matz eier sagbruk i 1596. Vi vet ikke mere om disse to, og altså<br />

intet om i hvilket forhold de står til Anders i Melven og Rannigh i<br />

Melven som var nevnt i 1521, og altså heller ikke til Anders Bårdsen<br />

eller Engelbret og hans brødre. I 1603 nevnes også en Olluff Miellued<br />

(Olluf-navnet dengang var det samme som Ola eller Ole idag). Nu<br />

opptrer en ny mann på Mjelve som heter Hermand i Miellued. Hans<br />

egentlige navn er Hermann Mumme eller Momme, og var kjøpmann<br />

eller trelasteksportør og sagbrukseier. Han var således innehaver av<br />

sagbruk i Osen og i andre vassdrag i Bolsøy. I seinere manntall finnes<br />

en Johan Momme i Molde som også er sagbrukseier og godseier.<br />

Han er antakelig en sønn av den Hermand Momme som nevnes som<br />

oppsitter på Mjelve i 1604. Det dreier seg her om en innflytterslekt.<br />

Hermand Momme på Mjelve var ifølge manntallet av 1596 leilending.<br />

Antakelig for skogen og sagbrukets skyld. I sagskattmanntallet for<br />

samme år finnes oppført en flombsaug for Matz Mielffue, som svarer<br />

skatt og ti tylter bord i sagtiende, samt en flombsaug på Hermand<br />

Mumme med en sagtiende av 21 tylter. Denne sagen oppføres etter<br />

Erik Thollås’ saug, men foran Jacob Pedersen på Vestnes (d. e. futen<br />

Jacob Pedersen som da eide Bordal saug i Fannen). Altså er det et<br />

av Osensagbrukene Hermand Momme innehar. På Mjelve har han da<br />

ikke hatt sagbruk. At Mjelve var en storgård bekreftes ved ledingsmanntallet<br />

av 1610, som oppfører gården med en ledingskatt av 9 tdr.<br />

korn og 10½ mrk. smør. I 1614 er det følgende husmenn under<br />

Mjelve: Olluff, Erich og Arnne. Som eier av Mielffue guods oppføres<br />

i 1617 Søffren Rasmussen, og godset er her oppgitt til 11 voger<br />

i skyld. Dette omfatter da alle gårdene fra og med Ellingsgården til<br />

og med Mjelve. Og dessuten visstnok også andre gårdparter. I samme<br />

manntall oppføres Olluff Mjelve som eier av Jellsetters flombsaug, som<br />

han svarer fossleige for med 2 dlr. Det samme svares av Mjelve flombsaug<br />

uten at eier her er nevnt. Skurden var nok bare liten, for sagtienden<br />

var bare 4 tylter bord av Jelsetter og 3 tylter av Mielffue saug.<br />

Det er to drenger for fuld lønn på gården, Hans og Frederic Mielffued.<br />

I sagefallregnskapet heter det: Gaff Knud mielffue, enn tiennistedrenngh,<br />

for hand icke wdi tilbørlige tide wdgaff hanns schatt til Høystbem.<br />

Konng. Mayetz 2 ort. Altså en straffeskatt som den forsømmelige<br />

tjenestegutten måtte punge ut med fordi han var for sein med skatten.<br />

I 1616 treffer vi igjen Hermand mum (Momme) på mielued i ledingsmanntallet<br />

med 9 tdr. korn og 11 mrk. smør - altså ledingskatten for<br />

hele gården. Momme må derfor nå være leilending for det hele. I<br />

tiende til presten svarer han samme år 10 skjepper, svarende til en

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!