Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
439 Matz eier sagbruk i 1596. Vi vet ikke mere om disse to, og altså intet om i hvilket forhold de står til Anders i Melven og Rannigh i Melven som var nevnt i 1521, og altså heller ikke til Anders Bårdsen eller Engelbret og hans brødre. I 1603 nevnes også en Olluff Miellued (Olluf-navnet dengang var det samme som Ola eller Ole idag). Nu opptrer en ny mann på Mjelve som heter Hermand i Miellued. Hans egentlige navn er Hermann Mumme eller Momme, og var kjøpmann eller trelasteksportør og sagbrukseier. Han var således innehaver av sagbruk i Osen og i andre vassdrag i Bolsøy. I seinere manntall finnes en Johan Momme i Molde som også er sagbrukseier og godseier. Han er antakelig en sønn av den Hermand Momme som nevnes som oppsitter på Mjelve i 1604. Det dreier seg her om en innflytterslekt. Hermand Momme på Mjelve var ifølge manntallet av 1596 leilending. Antakelig for skogen og sagbrukets skyld. I sagskattmanntallet for samme år finnes oppført en flombsaug for Matz Mielffue, som svarer skatt og ti tylter bord i sagtiende, samt en flombsaug på Hermand Mumme med en sagtiende av 21 tylter. Denne sagen oppføres etter Erik Thollås’ saug, men foran Jacob Pedersen på Vestnes (d. e. futen Jacob Pedersen som da eide Bordal saug i Fannen). Altså er det et av Osensagbrukene Hermand Momme innehar. På Mjelve har han da ikke hatt sagbruk. At Mjelve var en storgård bekreftes ved ledingsmanntallet av 1610, som oppfører gården med en ledingskatt av 9 tdr. korn og 10½ mrk. smør. I 1614 er det følgende husmenn under Mjelve: Olluff, Erich og Arnne. Som eier av Mielffue guods oppføres i 1617 Søffren Rasmussen, og godset er her oppgitt til 11 voger i skyld. Dette omfatter da alle gårdene fra og med Ellingsgården til og med Mjelve. Og dessuten visstnok også andre gårdparter. I samme manntall oppføres Olluff Mjelve som eier av Jellsetters flombsaug, som han svarer fossleige for med 2 dlr. Det samme svares av Mjelve flombsaug uten at eier her er nevnt. Skurden var nok bare liten, for sagtienden var bare 4 tylter bord av Jelsetter og 3 tylter av Mielffue saug. Det er to drenger for fuld lønn på gården, Hans og Frederic Mielffued. I sagefallregnskapet heter det: Gaff Knud mielffue, enn tiennistedrenngh, for hand icke wdi tilbørlige tide wdgaff hanns schatt til Høystbem. Konng. Mayetz 2 ort. Altså en straffeskatt som den forsømmelige tjenestegutten måtte punge ut med fordi han var for sein med skatten. I 1616 treffer vi igjen Hermand mum (Momme) på mielued i ledingsmanntallet med 9 tdr. korn og 11 mrk. smør - altså ledingskatten for hele gården. Momme må derfor nå være leilending for det hele. I tiende til presten svarer han samme år 10 skjepper, svarende til en
440 kornavling av 100 skjepper. I 1621 er Hermand Momme forsvunnet. Nå opptrer Johan Mumme på Mjelve, og skattlegges for ,,fossleige“ for ialt åtte sauger. 3 sauger på Mielffue, 2 sauger udi Ouszen, og 3 udi soett Aaen. Bøteregnskapet for 1621 viser at en Poffuel Amundsen Mielffue har vært lettsindig med Maglii Andersdtr. Hatle (Hatlen) og må bøte. Men for deres ,,fattigdombs schyld” nedsettes mulkten til 2 dlr. I Odelsskattemanntallet for 1623 oppføres Eillert Christoffersen som eier av Mielued guodz, som nå utgjør 12 voger i skyld. Denne Eillert bor visstnok på Mjelve. I 1633 oppføres som leilending Eling Miellued. Eillertt Christoffersen er død, og hans enke Marrette sal. Ellert Chresteffersens står oppført som eier av Miellued saug som hun også har drevet i året, Den andre sagen på Mjelve eies av Eling Miellued og Therkell Jellszet. Mieldue gods er i 1646 overgått til en Claus Thomesøn og utgjør nå 12½ voger. Han bruker den ene part av gården, og er oppførrt i leilendingmanntallet som Claus Mielffue. Den annen halvpart brukes av Peder Melle (Mjelve). I 1650 innehar Claus hele gården, som brukes med 3 vog 1 pd. Mjelvesagen betegnes da som ,,beckesaug som gandsche ringe tømmer och brug ehr til“. Claus er død før 1657. Engeborre Melffue (sikkert Claus’ enke) oppføres i krøtermanntallet med 40 kjør, ,,hjemme och på foer”, 4 hester, 20 geder, 22 får. I 1661 oppføres i odelsskatten Anders Mielued under Mjelve som eier av følgende odelsgods: I Ekren 1½ vog, i Yttersireset 1 våg, Indersireset 1½ vog, Hattlenn 1 vog, Schierslien 2 pd., Schiersaae 2 pd. Jellset 2 vog 2 pd., Tallset 4 pd. Mjelve er her ikke oppført. Men av matrikulen av 1661 går det frem at Anders virkelig også eier Mjelve, og bruker hele gården - 3 vog 1 pd. Denne Anders Rasmussen Mjelve har således vært en storkakse til gangs, med en samling jordgods ialt av 13 voger 2 pund. Eller en jordverdi svarende etter datidens målestokk og forhold til fire helgårder av det samlede Mjelves storleik. - Samtidig finnes i odelsskattemanntallet for samme år oppført på Mjelve en Lauridtz Benndigtsen som eier av følgende gårdparter: 1 pund i Bache, (Gussiåsbakken i Nesset) 2 pund i Gussiås, 1 pund i Idstad. Folketellingen i 1665 viser at Anders Rasmussen Mjelve var født i 1634, og er altså en ung mann idet han blir eier av godset. Han holder følgende tjenere på Mjelve: (kvinner nevnes ikke i dette manntallet) Pouffel Rasmussen, 35 år, Ole Haldstensen, 23, Gullbrand Rasmussen, 20 og Lars Pedersen, 20. Knegter: (d. e. soldater i legd) Peder Wilemsen 28 og Ole Andersen 21. Husmend : Wilem Sandersen 60 Giert Dirichsen 56. Dette blir ni mann, reknes så den kvinnelige del med samme tall blir det 18 voksne tjenere som arbeider på gården til stadighet. I onnene er det naturligvis adskillig flere.
- Page 385 and 386: 388 mål eng, 12½ læs hø af bø-
- Page 387 and 388: 390 Andersen til Peder Olsen, dat.
- Page 389 and 390: 392 1893. Fra John R. Strande til R
- Page 391 and 392: 394 Gården Lønset (Krokgaren) br.
- Page 393 and 394: gjør på tinget om Ytter-Nesjes od
- Page 395 and 396: 398 Kvegskatt 1657. Niels Løndset
- Page 397 and 398: 400 enken Synnøve Andersdtr. L. p
- Page 399 and 400: 402 1 hest, 6 kveg, 22 får. 3/8 td
- Page 401 and 402: 404 Sivert Andreas Lønset. Einar S
- Page 403 and 404: 406 Iver Rasmussen, dat. og tingl.
- Page 405 and 406: 408 korn og 2 mrk. smør. Bruker er
- Page 407 and 408: 410 søn, dagarbeider, 31, f. i Bol
- Page 409 and 410: 412 Ekren, gård no. 41. Ekren er .
- Page 411 and 412: 414 Ved skjøte tinglyst 9. okt. 17
- Page 413 and 414: 416 Sigerset, gård no. 42. Gården
- Page 415 and 416: 418 begge bruk i Sigerset. Nå går
- Page 417 and 418: 420 1923. Skjøte fra Bolsøy Spare
- Page 419 and 420: 422 mann oppføres i 1611 Peder i H
- Page 421 and 422: 424 derbrug til Skjersåplads, matr
- Page 423 and 424: 426 å nevnes ved navn. Hun var nem
- Page 425 and 426: 428 Skjerslien, gnr. 44. bnr. 1, sk
- Page 427 and 428: 430 beskaffenhed som Skerslien, und
- Page 429 and 430: 432 Gården Mjelve. Gård nr. 46, b
- Page 431 and 432: 434 er av vin-namneklassen. At den
- Page 433 and 434: 436 svarer ½ lodd sølv viser at h
- Page 435: 438 Til hjelp for seinere forskere
- Page 439 and 440: 442 kert flere. Dette er ingen tilf
- Page 441 and 442: 444 Chrestensøn, 21, Johan Chreste
- Page 443 and 444: 446 fra den tid da dampskibsruten
- Page 445 and 446: 448 I vår tid vil en vanligvis ha
- Page 447 and 448: 450 såkalle forberedende herredsko
- Page 449 and 450: 452 Gården Hjellset. Gårdsnr. 47,
- Page 451 and 452: 454 støter på nye navn. Her finne
- Page 453 and 454: matr.nr. oppføres som gam. no 38 J
- Page 455 and 456: 458 af en mindre Del hvor Bunden er
- Page 457 and 458: etter den store Halsten som opptrer
- Page 459 and 460: 462 og 5 får. I folketallet av 170
- Page 461 and 462: 464 har altså vært ikke bare en s
- Page 463 and 464: 466 og 6 merker fiskeleie. Det har
- Page 465 and 466: 468 gården. Det samme eierforhold
- Page 467 and 468: 470 Havnen, (Nedre Mark) gård no.
- Page 469 and 470: 472 Havnen, gnr. 51, bnr. 1, skyld
- Page 471 and 472: 474 to Hagen-menn eier sammen en pa
- Page 473 and 474: 476 hagen av Anders Andersen som da
- Page 475 and 476: 478 Knut I. Hagen Knut I. Hagens b
- Page 477 and 478: 480 Nedrehagen, gård no. 53. (Eldr
- Page 479 and 480: 482 datter Hagen til Knut A. Anders
- Page 481 and 482: 484 at jo lenger vi er nådd i gjen
- Page 483 and 484: 486 fiske 2 Vogr 1 phd. 1610-11 jor
- Page 485 and 486: 488 samme begge tilsammen 1 pund fi
439<br />
Matz eier sagbruk i 1596. Vi vet ikke mere om disse to, og altså<br />
intet om i hvilket forhold de står til Anders i Melven og Rannigh i<br />
Melven som var nevnt i 1521, og altså heller ikke til Anders Bårdsen<br />
eller Engelbret og hans brødre. I 1603 nevnes også en Olluff Miellued<br />
(Olluf-navnet dengang var det samme som Ola eller Ole idag). Nu<br />
opptrer en ny mann på Mjelve som heter Hermand i Miellued. Hans<br />
egentlige navn er Hermann Mumme eller Momme, og var kjøpmann<br />
eller trelasteksportør og sagbrukseier. Han var således innehaver av<br />
sagbruk i Osen og i andre vassdrag i Bolsøy. I seinere manntall finnes<br />
en Johan Momme i Molde som også er sagbrukseier og godseier.<br />
Han er antakelig en sønn av den Hermand Momme som nevnes som<br />
oppsitter på Mjelve i 1604. Det dreier seg her om en innflytterslekt.<br />
Hermand Momme på Mjelve var ifølge manntallet av 1596 leilending.<br />
Antakelig for skogen og sagbrukets skyld. I sagskattmanntallet for<br />
samme år finnes oppført en flombsaug for Matz Mielffue, som svarer<br />
skatt og ti tylter bord i sagtiende, samt en flombsaug på Hermand<br />
Mumme med en sagtiende av 21 tylter. Denne sagen oppføres etter<br />
Erik Thollås’ saug, men foran Jacob Pedersen på Vestnes (d. e. futen<br />
Jacob Pedersen som da eide Bordal saug i Fannen). Altså er det et<br />
av Osensagbrukene Hermand Momme innehar. På Mjelve har han da<br />
ikke hatt sagbruk. At Mjelve var en storgård bekreftes ved ledingsmanntallet<br />
av 1610, som oppfører gården med en ledingskatt av 9 tdr.<br />
korn og 10½ mrk. smør. I 1614 er det følgende husmenn under<br />
Mjelve: Olluff, Erich og Arnne. Som eier av Mielffue guods oppføres<br />
i 1617 Søffren Rasmussen, og godset er her oppgitt til 11 voger<br />
i skyld. Dette omfatter da alle gårdene fra og med Ellingsgården til<br />
og med Mjelve. Og dessuten visstnok også andre gårdparter. I samme<br />
manntall oppføres Olluff Mjelve som eier av Jellsetters flombsaug, som<br />
han svarer fossleige for med 2 dlr. Det samme svares av Mjelve flombsaug<br />
uten at eier her er nevnt. Skurden var nok bare liten, for sagtienden<br />
var bare 4 tylter bord av Jelsetter og 3 tylter av Mielffue saug.<br />
Det er to drenger for fuld lønn på gården, Hans og Frederic Mielffued.<br />
I sagefallregnskapet heter det: Gaff Knud mielffue, enn tiennistedrenngh,<br />
for hand icke wdi tilbørlige tide wdgaff hanns schatt til Høystbem.<br />
Konng. Mayetz 2 ort. Altså en straffeskatt som den forsømmelige<br />
tjenestegutten måtte punge ut med fordi han var for sein med skatten.<br />
I 1616 treffer vi igjen Hermand mum (Momme) på mielued i ledingsmanntallet<br />
med 9 tdr. korn og 11 mrk. smør - altså ledingskatten for<br />
hele gården. Momme må derfor nå være leilending for det hele. I<br />
tiende til presten svarer han samme år 10 skjepper, svarende til en