Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

433 seg i årtusener ovenfor Lirøra. Det kan en se av det at mens elvegropa er temmelig djup utgravd i berggrunnen nedenfor Lirøra er den helt ubetydelig lenger fremme i dalen, for der gikk vatnet i breen. Lønsetfjellet faller i bratte hamrer og sva ned i Mjelvebotten og Mjelvedalens øvre del fra vest og nord. Mens Moifjellets fall ned i botten og dalen fra aust er slakkere, praktisk talt overalt med jordheil mark og skoglier. Mjelves utmark strekker seg i nord helt over fjellkammen og ned i Langdalsvatnet med en stor bjerkeli med tett, gammel tildels stor skog. Skoggrensen ligger omtrent i høgde med Mjelveskaret, men sjølve skaret er skogbart. Gården har i det heile et. meget stort utmarksområde med rike og gode, lure hamneganger. Gårdens innbø Utsikt over gården Mjelve mot Sørstranda (Tollåsen, Talset, m. fl. gårder). ligger i terasser hvorav den første er strandterasse som stiger svakt fra fjøra til tunområdet. Deretter stiger bøen i en stor bakke. Over denne ligger øverbøen i en stigende terasse til opp under lifoten. I nedre del av innmarken består grunnen i stor utstrekning av elvemorenegrus etter Mjelveelva som er en hissig flomelv på grunn av sitt betydelige nedslagsfelt i fjellet uten større naturlige bassenger. Skogen er blandingskog hvor bjerken er overveiende nå. Riksvegen skjærer over gårdens innbø nær fjøra og passerer Mjelveelva over en ny og stor steinbro. Om gårdens navn se side 23 foran. Det er mulig at navnet

434 er av vin-namneklassen. At den elste form altså har vært Miolfvinr e. l. Gården tilhører i hvertfall den elste gårdklasse i Bolsøy, og er blant de først opptatte faste bustader med jordbruk som levegrunnlag. Den er altså i klasse med Bolsø, Molde, Strande, Årø m. fl. Den tilhører også til de største og beste gårder i ottingen, og er opptatt i forhistorisk tid. Gjennem ,,Rike Torsteins” jordbrever -bokens I. del side 290 f f. - kan vi skimte litt om gårdens historie i middelalderen. Men på grunn av denne kildes uklarhet, og ellers som følge av mangel på skriftlige opptegnelser fra denne tid blir det bare spredte holdepunkter vi får tak i her. Så meget tør vi si at til Mjelve har mektige ætter vært knyttet gjennem lange tider som odelseiere og tildels også som oppsittere. Som før påpekt - innledingen til dette avsnitt også side 290 I. bind, er det grund til å anta at Mjelve oprinnelig og ned til slutten av middelalderen omfattet hele området vestover til gården Lønsets austgrense - altså også de seinere gårder: Skjerså, Skjersli, Hatlen; Sigerset, Ekren og Ellingsgården. Fullt historisk bevis for dette kan det kanske ikke sies at vi har, men det er ikke langt i fra. Som det vil gå fram av seinere nevnte manntall og brever er det helt sikkert at alle disse gårder i lang tid utover fra reformasjonstida var på samme eiers hånd, og eieren var nettopp gården Mjelves eier. Det kan videre sees av Rike Torsteins jordbrever - avtrykt i sin helhet i I. bind s. 290 ff. - at dengang da disse brever var avfattet (slutten av 14 h. tallet eller beg. av 15 h. tallet) var av de nevnte vestenfor liggende gårder bare Sigerset ennå opptatt, og at denne gård tilhørte Mjelvegodset med bl. a. Rike Torstein (Torstein Askjellson Bjørke fra Voss) som eier. Hadde de vestenfor liggende gårder vært opptatt som jorbrukbustader og under særskilt bruk ved jordbrevenes tid, vilde de også ha vært nevnt ved navn i disse brever. At de ikke er nevnt her viser at den jord eller de skyldparter som seinere utgjør disse gårder har vært innbefattet i Mjelves (Sigersets) jord og skyld. De første eiere av Mjelve som vi støter på er en Ivar Halldorson som eier 2 øyrebol i gården, antakelig på slutten av 13 h. tallet. Vi kan nemlig følge denne part nedover gjennem følgende eierledd eller arvingledd. Ivar Halldorson selger eller avstår parten til en Tormod Ivarson (sønn?). Fra denne går den til Hallkjell Tormodson, videre til Gunnar Hallkjellson, og fra ham til Hallkjell Gunnarson, og så til søstrene Bjrgitte og Astrid Hallkjellsdtr. og Arne Arnesøns quinde (en tredje søster). Fra dem igjen går parten til Anders Bårdsøn. En annen mindre part i gården har samtidig følgende historie: Den første kjente eier er Askjell Gudlogson, Torsteins Askjelsons eller Rike Torsteins far.

434<br />

er av vin-namneklassen. At den elste form altså har vært Miolfvinr<br />

e. l. Gården tilhører i hvertfall den elste gårdklasse i Bolsøy, og er<br />

blant de først opptatte faste bustader med jordbruk som levegrunnlag.<br />

Den er altså i klasse med Bolsø, Molde, Strande, Årø m. fl. Den tilhører<br />

også til de største og beste gårder i ottingen, og er opptatt i<br />

forhistorisk tid. Gjennem ,,Rike Torsteins” jordbrever -bokens I. del<br />

side 290 f f. - kan vi skimte litt om gårdens historie i middelalderen.<br />

Men på grunn av denne kildes uklarhet, og ellers som følge av mangel<br />

på skriftlige opptegnelser fra denne tid blir det bare spredte holdepunkter<br />

vi får tak i her. Så meget tør vi si at til Mjelve har mektige<br />

ætter vært knyttet gjennem lange tider som odelseiere og tildels også<br />

som oppsittere. Som før påpekt - innledingen til dette avsnitt også<br />

side 290 I. bind, er det grund til å anta at Mjelve oprinnelig og ned<br />

til slutten av middelalderen omfattet hele området vestover til gården<br />

Lønsets austgrense - altså også de seinere gårder: Skjerså, Skjersli,<br />

Hatlen; Sigerset, Ekren og Ellingsgården. Fullt historisk bevis for dette<br />

kan det kanske ikke sies at vi har, men det er ikke langt i fra. Som<br />

det vil gå fram av seinere nevnte manntall og brever er det helt sikkert<br />

at alle disse gårder i lang tid utover fra reformasjonstida var på samme<br />

eiers hånd, og eieren var nettopp gården Mjelves eier. Det kan videre<br />

sees av Rike Torsteins jordbrever - avtrykt i sin helhet i I. bind s.<br />

290 ff. - at dengang da disse brever var avfattet (slutten av 14 h. tallet<br />

eller beg. av 15 h. tallet) var av de nevnte vestenfor liggende gårder<br />

bare Sigerset ennå opptatt, og at denne gård tilhørte Mjelvegodset<br />

med bl. a. Rike Torstein (Torstein Askjellson Bjørke fra Voss) som eier.<br />

Hadde de vestenfor liggende gårder vært opptatt som jorbrukbustader<br />

og under særskilt bruk ved jordbrevenes tid, vilde de også ha vært<br />

nevnt ved navn i disse brever. At de ikke er nevnt her viser at den<br />

jord eller de skyldparter som seinere utgjør disse gårder har vært innbefattet<br />

i Mjelves (Sigersets) jord og skyld.<br />

De første eiere av Mjelve som vi støter på er en Ivar Halldorson<br />

som eier 2 øyrebol i gården, antakelig på slutten av 13 h. tallet. Vi<br />

kan nemlig følge denne part nedover gjennem følgende eierledd eller<br />

arvingledd. Ivar Halldorson selger eller avstår parten til en Tormod<br />

Ivarson (sønn?). Fra denne går den til Hallkjell Tormodson, videre<br />

til Gunnar Hallkjellson, og fra ham til Hallkjell Gunnarson, og så til<br />

søstrene Bjrgitte og Astrid Hallkjellsdtr. og Arne Arnesøns quinde (en<br />

tredje søster). Fra dem igjen går parten til Anders Bårdsøn. En annen<br />

mindre part i gården har samtidig følgende historie: Den første kjente<br />

eier er Askjell Gudlogson, Torsteins Askjelsons eller Rike Torsteins far.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!