Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
433 seg i årtusener ovenfor Lirøra. Det kan en se av det at mens elvegropa er temmelig djup utgravd i berggrunnen nedenfor Lirøra er den helt ubetydelig lenger fremme i dalen, for der gikk vatnet i breen. Lønsetfjellet faller i bratte hamrer og sva ned i Mjelvebotten og Mjelvedalens øvre del fra vest og nord. Mens Moifjellets fall ned i botten og dalen fra aust er slakkere, praktisk talt overalt med jordheil mark og skoglier. Mjelves utmark strekker seg i nord helt over fjellkammen og ned i Langdalsvatnet med en stor bjerkeli med tett, gammel tildels stor skog. Skoggrensen ligger omtrent i høgde med Mjelveskaret, men sjølve skaret er skogbart. Gården har i det heile et. meget stort utmarksområde med rike og gode, lure hamneganger. Gårdens innbø Utsikt over gården Mjelve mot Sørstranda (Tollåsen, Talset, m. fl. gårder). ligger i terasser hvorav den første er strandterasse som stiger svakt fra fjøra til tunområdet. Deretter stiger bøen i en stor bakke. Over denne ligger øverbøen i en stigende terasse til opp under lifoten. I nedre del av innmarken består grunnen i stor utstrekning av elvemorenegrus etter Mjelveelva som er en hissig flomelv på grunn av sitt betydelige nedslagsfelt i fjellet uten større naturlige bassenger. Skogen er blandingskog hvor bjerken er overveiende nå. Riksvegen skjærer over gårdens innbø nær fjøra og passerer Mjelveelva over en ny og stor steinbro. Om gårdens navn se side 23 foran. Det er mulig at navnet
434 er av vin-namneklassen. At den elste form altså har vært Miolfvinr e. l. Gården tilhører i hvertfall den elste gårdklasse i Bolsøy, og er blant de først opptatte faste bustader med jordbruk som levegrunnlag. Den er altså i klasse med Bolsø, Molde, Strande, Årø m. fl. Den tilhører også til de største og beste gårder i ottingen, og er opptatt i forhistorisk tid. Gjennem ,,Rike Torsteins” jordbrever -bokens I. del side 290 f f. - kan vi skimte litt om gårdens historie i middelalderen. Men på grunn av denne kildes uklarhet, og ellers som følge av mangel på skriftlige opptegnelser fra denne tid blir det bare spredte holdepunkter vi får tak i her. Så meget tør vi si at til Mjelve har mektige ætter vært knyttet gjennem lange tider som odelseiere og tildels også som oppsittere. Som før påpekt - innledingen til dette avsnitt også side 290 I. bind, er det grund til å anta at Mjelve oprinnelig og ned til slutten av middelalderen omfattet hele området vestover til gården Lønsets austgrense - altså også de seinere gårder: Skjerså, Skjersli, Hatlen; Sigerset, Ekren og Ellingsgården. Fullt historisk bevis for dette kan det kanske ikke sies at vi har, men det er ikke langt i fra. Som det vil gå fram av seinere nevnte manntall og brever er det helt sikkert at alle disse gårder i lang tid utover fra reformasjonstida var på samme eiers hånd, og eieren var nettopp gården Mjelves eier. Det kan videre sees av Rike Torsteins jordbrever - avtrykt i sin helhet i I. bind s. 290 ff. - at dengang da disse brever var avfattet (slutten av 14 h. tallet eller beg. av 15 h. tallet) var av de nevnte vestenfor liggende gårder bare Sigerset ennå opptatt, og at denne gård tilhørte Mjelvegodset med bl. a. Rike Torstein (Torstein Askjellson Bjørke fra Voss) som eier. Hadde de vestenfor liggende gårder vært opptatt som jorbrukbustader og under særskilt bruk ved jordbrevenes tid, vilde de også ha vært nevnt ved navn i disse brever. At de ikke er nevnt her viser at den jord eller de skyldparter som seinere utgjør disse gårder har vært innbefattet i Mjelves (Sigersets) jord og skyld. De første eiere av Mjelve som vi støter på er en Ivar Halldorson som eier 2 øyrebol i gården, antakelig på slutten av 13 h. tallet. Vi kan nemlig følge denne part nedover gjennem følgende eierledd eller arvingledd. Ivar Halldorson selger eller avstår parten til en Tormod Ivarson (sønn?). Fra denne går den til Hallkjell Tormodson, videre til Gunnar Hallkjellson, og fra ham til Hallkjell Gunnarson, og så til søstrene Bjrgitte og Astrid Hallkjellsdtr. og Arne Arnesøns quinde (en tredje søster). Fra dem igjen går parten til Anders Bårdsøn. En annen mindre part i gården har samtidig følgende historie: Den første kjente eier er Askjell Gudlogson, Torsteins Askjelsons eller Rike Torsteins far.
- Page 379 and 380: 382 og fornø: brendeved. 3 skvetqv
- Page 381 and 382: 384 Erichen Fugelseth, Lars Larsen
- Page 383 and 384: 386 deres barn, alle f. i Bolsø. 1
- Page 385 and 386: 388 mål eng, 12½ læs hø af bø-
- Page 387 and 388: 390 Andersen til Peder Olsen, dat.
- Page 389 and 390: 392 1893. Fra John R. Strande til R
- Page 391 and 392: 394 Gården Lønset (Krokgaren) br.
- Page 393 and 394: gjør på tinget om Ytter-Nesjes od
- Page 395 and 396: 398 Kvegskatt 1657. Niels Løndset
- Page 397 and 398: 400 enken Synnøve Andersdtr. L. p
- Page 399 and 400: 402 1 hest, 6 kveg, 22 får. 3/8 td
- Page 401 and 402: 404 Sivert Andreas Lønset. Einar S
- Page 403 and 404: 406 Iver Rasmussen, dat. og tingl.
- Page 405 and 406: 408 korn og 2 mrk. smør. Bruker er
- Page 407 and 408: 410 søn, dagarbeider, 31, f. i Bol
- Page 409 and 410: 412 Ekren, gård no. 41. Ekren er .
- Page 411 and 412: 414 Ved skjøte tinglyst 9. okt. 17
- Page 413 and 414: 416 Sigerset, gård no. 42. Gården
- Page 415 and 416: 418 begge bruk i Sigerset. Nå går
- Page 417 and 418: 420 1923. Skjøte fra Bolsøy Spare
- Page 419 and 420: 422 mann oppføres i 1611 Peder i H
- Page 421 and 422: 424 derbrug til Skjersåplads, matr
- Page 423 and 424: 426 å nevnes ved navn. Hun var nem
- Page 425 and 426: 428 Skjerslien, gnr. 44. bnr. 1, sk
- Page 427 and 428: 430 beskaffenhed som Skerslien, und
- Page 429: 432 Gården Mjelve. Gård nr. 46, b
- Page 433 and 434: 436 svarer ½ lodd sølv viser at h
- Page 435 and 436: 438 Til hjelp for seinere forskere
- Page 437 and 438: 440 kornavling av 100 skjepper. I 1
- Page 439 and 440: 442 kert flere. Dette er ingen tilf
- Page 441 and 442: 444 Chrestensøn, 21, Johan Chreste
- Page 443 and 444: 446 fra den tid da dampskibsruten
- Page 445 and 446: 448 I vår tid vil en vanligvis ha
- Page 447 and 448: 450 såkalle forberedende herredsko
- Page 449 and 450: 452 Gården Hjellset. Gårdsnr. 47,
- Page 451 and 452: 454 støter på nye navn. Her finne
- Page 453 and 454: matr.nr. oppføres som gam. no 38 J
- Page 455 and 456: 458 af en mindre Del hvor Bunden er
- Page 457 and 458: etter den store Halsten som opptrer
- Page 459 and 460: 462 og 5 får. I folketallet av 170
- Page 461 and 462: 464 har altså vært ikke bare en s
- Page 463 and 464: 466 og 6 merker fiskeleie. Det har
- Page 465 and 466: 468 gården. Det samme eierforhold
- Page 467 and 468: 470 Havnen, (Nedre Mark) gård no.
- Page 469 and 470: 472 Havnen, gnr. 51, bnr. 1, skyld
- Page 471 and 472: 474 to Hagen-menn eier sammen en pa
- Page 473 and 474: 476 hagen av Anders Andersen som da
- Page 475 and 476: 478 Knut I. Hagen Knut I. Hagens b
- Page 477 and 478: 480 Nedrehagen, gård no. 53. (Eldr
- Page 479 and 480: 482 datter Hagen til Knut A. Anders
434<br />
er av vin-namneklassen. At den elste form altså har vært Miolfvinr<br />
e. l. Gården tilhører i hvertfall den elste gårdklasse i Bolsøy, og er<br />
blant de først opptatte faste bustader med jordbruk som levegrunnlag.<br />
Den er altså i klasse med Bolsø, Molde, Strande, Årø m. fl. Den tilhører<br />
også til de største og beste gårder i ottingen, og er opptatt i<br />
forhistorisk tid. Gjennem ,,Rike Torsteins” jordbrever -bokens I. del<br />
side 290 f f. - kan vi skimte litt om gårdens historie i middelalderen.<br />
Men på grunn av denne kildes uklarhet, og ellers som følge av mangel<br />
på skriftlige opptegnelser fra denne tid blir det bare spredte holdepunkter<br />
vi får tak i her. Så meget tør vi si at til Mjelve har mektige<br />
ætter vært knyttet gjennem lange tider som odelseiere og tildels også<br />
som oppsittere. Som før påpekt - innledingen til dette avsnitt også<br />
side 290 I. bind, er det grund til å anta at Mjelve oprinnelig og ned<br />
til slutten av middelalderen omfattet hele området vestover til gården<br />
Lønsets austgrense - altså også de seinere gårder: Skjerså, Skjersli,<br />
Hatlen; Sigerset, Ekren og Ellingsgården. Fullt historisk bevis for dette<br />
kan det kanske ikke sies at vi har, men det er ikke langt i fra. Som<br />
det vil gå fram av seinere nevnte manntall og brever er det helt sikkert<br />
at alle disse gårder i lang tid utover fra reformasjonstida var på samme<br />
eiers hånd, og eieren var nettopp gården Mjelves eier. Det kan videre<br />
sees av Rike Torsteins jordbrever - avtrykt i sin helhet i I. bind s.<br />
290 ff. - at dengang da disse brever var avfattet (slutten av 14 h. tallet<br />
eller beg. av 15 h. tallet) var av de nevnte vestenfor liggende gårder<br />
bare Sigerset ennå opptatt, og at denne gård tilhørte Mjelvegodset<br />
med bl. a. Rike Torstein (Torstein Askjellson Bjørke fra Voss) som eier.<br />
Hadde de vestenfor liggende gårder vært opptatt som jorbrukbustader<br />
og under særskilt bruk ved jordbrevenes tid, vilde de også ha vært<br />
nevnt ved navn i disse brever. At de ikke er nevnt her viser at den<br />
jord eller de skyldparter som seinere utgjør disse gårder har vært innbefattet<br />
i Mjelves (Sigersets) jord og skyld.<br />
De første eiere av Mjelve som vi støter på er en Ivar Halldorson<br />
som eier 2 øyrebol i gården, antakelig på slutten av 13 h. tallet. Vi<br />
kan nemlig følge denne part nedover gjennem følgende eierledd eller<br />
arvingledd. Ivar Halldorson selger eller avstår parten til en Tormod<br />
Ivarson (sønn?). Fra denne går den til Hallkjell Tormodson, videre<br />
til Gunnar Hallkjellson, og fra ham til Hallkjell Gunnarson, og så til<br />
søstrene Bjrgitte og Astrid Hallkjellsdtr. og Arne Arnesøns quinde (en<br />
tredje søster). Fra dem igjen går parten til Anders Bårdsøn. En annen<br />
mindre part i gården har samtidig følgende historie: Den første kjente<br />
eier er Askjell Gudlogson, Torsteins Askjelsons eller Rike Torsteins far.