Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Det var Berg i Veøy (,,Bergsvikberg”), Berg ved Hjelset og Berg ved
MoIde. I de eldste kilder mangler ofte nummer og da står en der,
og har bare brukerens fornavn å holde sig til.
De største problemer stiller alikevel de mange Liengårder, som
fantes og delvis framleis finnes i Kleive, på strekningen Bratset til
Nordmørsgrensen. Frasett Istad, som er lett å kjenne igjen i alle
kilder, fordi det er en oldtidsgård, og den forsvunne gård Gammelseter,
er alle garder på denne nesten milelange strekning utgått eller
opstått av ett eller to store feIlesnavn og fellesområder - lien.
Vi har her i eldre tid (fra ca. 1600 og utover til 1800) følgende
Lien-gårder: Gnr. 74, Bygdelien, Langelien, Lien, 75 Lien ved Elffuen,
76 Wid-Ellffuen, 77 Høistakli. Så kommer Istad som nr. 78
og herunder må det forsvunne Gammelseter eller Istadsetter plaseres,
79 Ødegård, som vel også skjuler et eldre navn. Så kommer gnr.
80 Steinløysa, som en forholdsvis grei gammel gård, men under mange
forskjellige skikkelser som bare Stenløs, som Ytter Stenløs og Inder
Stenløs og som Lille Stenløs. Gnr. 81 Hatlen som før hette Seter.
Så gnr. 82 Sollien og 83 Botterlien. Dette store Lienområde og disse
mangfoldige lien- og seternavn med tillegg og sammensetninger
peker hen på en lang felles historie og muligen også på et felles
gårdsophav. Disse spørsmål vil være nærmere behandlet navnehistorisk
ovenfor, og vi kan forsåvidt henvise til dette avsnitt. Her vil
vi se noe nærmere på disse gårdes eiendomsrettslige ophav, fordi det
ser ut som om der består en nær sammenheng mellem alle disse gårde
fra og med Bratset eller endog Lykken (Løkken) til og med Botterli
og Aspelund. Men der er dog serlig for gårdene østenfor Istad
flere vesentlige ting som skiller.
Det første vi støter på disse gårde er i skattemanntallet av 1603.
Liengårdene (nu under gnr. 72-77) står i en klasse for sig, dog
med adskillige likhetspunkter jevnført med gårdene østenfor Istad og
ved Osvatnet. Mellem Kleive og ved Nordmørsgrensen tilbake rundt
Osvatnet finner vi bare Skalle, Bratset, Istad og Stenløs i skattemanntallene
og jordbøkene før 1600, altså de nuværende gårde nr. 72, 73,
78 og 80. De øvrige nuværende gårde på denne strekning, nr. 74,
77, 79 samt 81-88 forekommer ikke i disse manntall. Følgelig har
det før 1600 ikke vært svart skatter av eller fra de steder hvor disse
gårder senere er opstått. Men fra de første 16 h. tall begynder disse
gårder å komme litt etter litt og under forhold som tydelig viser at
der da på denne strekning har foregått et gårdoptak - en bureisning
45