Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

422
mann oppføres i 1611 Peder i Hattelen. Ledingen for gården er da
1½ td. korn og 2 mrk. smør. 1614: Ranndi i Hattlenn som leilending.
1617: Som leilendinger Elling og Knud i Hattlenn, samt Olluff Hattlen
som tjener for halv lønn (usikkert om dette vedk. denne Hatlengård).
I futregnskapet for 1619 bemerkes flg.: ,,Gaff Knud Hattlenn for leig-
,,mål hannd haffer begannget med Maritt pedersdatter och for hun gick
,,oben haarit til kierche på henndes brølupsdaug, enndoeg hun war
,,forkrennchet. til høystbe.te. Konng Mayttz pendinge 15 dlr.” Dette
gir oss innblikk i en ganske merkelig skikk: Marit Pedersdatter og
Knud Hatlen har vært trolovet og skulde gifte seg. De har tatt ekteskapet
noe på forskudd, og Marit har ikke vært uberørt på bryllupsdagen.
Hun pliktet av den grunn å tildekke sitt hode (hår) under
kirkegang for derved å vise sin synd og bodferdighet. Det har stakkars
Marit Pedersdatter unnsett seg for. Hun har ikke villet gi tilkjenne
for bryllupsmenigheten og andre sin tilstand, og har som de uberørte
jomfruer trått for alteret med utildekket hode og hår. Dette måtte
straffes, og straffen gikk ut over brudgommen Knud som måtte punge
ut til futen (Ko. Ma.) 15 daler for sin og sin kones synd. I 1619 får
atter Knud Hatlen mulkt for å ha nektet futen skyss. Denne plikt til
å skysse øvrigheten var en stor plage for bønderne og var meget forhatt.
Det førte titt til at de nektet å skysse. Og fikk mulkt. Futregnskapet
inneholder stadig slike poster.
I 1620 er oppsitterne framleis Knud og Peder. Det er kommet
en ny småbruker (ant. husmann) Joenn Hattlenn som svarer et .kaldschinn“
i skatt. I 1622 treffer vi en Frederich Joennsen Hattlen som
betaler førstebøksel til kongen for en jord på ,,thou pund fisches leige
,,vdj frembstedalen, som navg. Laurisz Ib. Hattlen thillforne beszad
,,och enchen Maritte lougligen for hannem opladitt haffuer” med 4 dlr.
Niels Hattlen svarer samtidig tredie bøksel til kongen for sitt bruk.
Dette med at det svares landsleie til futen (kongen) viser at det her
dreier seg om kronjord. Det tyder på at det ikke er g.nr. 43 Hatlen
i Bolsøy sogn vi her har for oss, men Hatlen i Kleive. Nærværende
gård har neppe i kjent tid vært kongsgods, den lå under Mjelvegodset
og tilhørte ved dette tidspunkt Rike Torsteins ettermenn. Det er nå
en oppsitter av navn Anders i Hattlen. Hans datter hette Maglij (Mali).
1623: Elling og Knud likeså i 1646. 1650: Knud har halvgården og
Elling ødegården. Claus Thomesen (Mjelve) eier. Landskylden (matr.
skylden) er 1½ vog. Krøterskatten i 1657 viser: Anders Hatlenn, 1 hest
8 kjerr, 4 gjeit, 3 får. Christen Ødegård, 1 hest, 9 kjør, 9 gjeit og 10
får. 1661 (jordboken) leilendinger Anders Hadtle og Jachob Hadtle,