Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Hatlen, gård no. 43.
421
Gården ligger på Fannefjordens nordbredd og grenser i vest til
Sigerset, i nord til Frænbytet i fjellet, i aust til Skjærslien og i syd til
Fannefjorden. Den gjennemskjæres av riksvegen Molde/Hjelset/Gjemnes/Angvik/Eidsvågen.
Landskap og vekstforhold som for Sigerset. Om
navnet se bind I. s. 22 ff.
Gårdens eldste kilder er vanskelig på grunn av at den er samnevnt
med gården Hatlen i Kleive (g.nr. 81). Denne hette riktignok i
eldre tid Sæter, men Hatlen forekom også tidlig. Forveksling er derfor
meget nærliggende, ihvertfall for tiden for den første matrikul ble opprettet
med systematisk nummer i 1661. Gården har felles historie med
Sigerset m. fl. til fram på 16 h. tallet hva eierskap angår, og er leilendingsbruk.
Den er trolig utgått av Sigerset, og under den av Mjelva.
Den nevnes ikke særskilt i Rike Torsteins jordfortegnelse, som derimot
nevner både Mjelve og Sigerset (ca. 1550). Gården er da antakelig
busett siste halvdel av 15 h. tallet. Hvad navnet i og for seg ikke
motsier. Gården sees første gang særskilt nevnt i skattmnt. 1597, med
Knud i Hattle som oppsitter og leilending, ,,som icke hafuer så megedt
,,indkombst at den fierde part kand Beløbe sig 1 dlr.” Det samme
gjelder alle bønder som er oppført i dette manntall, som praktisk talt
omfatter alle Fanne Ottings daværende gårder. Hvis oppgavene (,,selvmeldingene”)
er riktig, hvilket vel er tvilsomt, må inntektforholdende
ha vært særdeles usle. Det står nemlig i innledningen til dette manntallet
at det omfatter leilendingsbønder som ikke har så stor årlig inntekt
som fire riksdaler. Formentlig har de vært skattefri eller vært satt
i en meget lav skatt. Det gjelder her en ,,pendingeschatt“ - enten
det betyr at selve skatten skulde betales i rede penger, eller det var
den kontante pengeinntekt i motsetning til naturalinntekt, som den
gang var det alt overveiende. ,,Pendinge indkompst” om det i det
hele forekom var uhyre sjelden når det gjaldt virkelige værdige metallmynter
eller myntmetall som gull og sølv. Andre myntsorter - “slette
mynter” av kobber eller tinn derimot forekom, men gjaldt ikke for
full verdi.
Peder i Hattle oppføres i 1603 som ødegårdtzmand, og som husmann
nevnes her Peder smed Hatle. I 1606 nevnes Niels Hatlen som
leilending og svarer landskyld til futen. Likeså i 1609/10. Som hus-