22.07.2013 Views

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

407<br />

dette utmarksjølaupet. Og her i denne strekningen er så gårdene<br />

Ellingsgården, Ekren, Sigerset, Hatlen, Skjerslien og Skjerså reist av<br />

jord som må ha tilhørt Mjelve i tidligere tid. Av disse gårder er Sigerset<br />

den eldste (Sigridasetr av kvinnenavnet Sigrid.) Derav er<br />

atter Skjersli (Sigridasetrlid) og Skjerså (Sigridasetrå) utgått. Likeså<br />

Ellingsgården, som langt ned i tiden bar navnet Ytter Sigerset.<br />

Denne fellesopprinnelse for disse gårder vil best kunde omhandles<br />

og påvises under gården Mjelve i neste avsnitt. Ellers viser jeg til<br />

første bind s. 23 (om navnet), og side 290 om de her nevnte gårders<br />

forhold til Mjelve.<br />

På indre Lønset var tingstedet for Bolsøy tinglag i omlag 100 år<br />

til 1925, da bygdetinget ble nedlagt.<br />

Ellingsgården, gård no. 40.<br />

Gården grenser i vest til Lønset, i nord til Fræna, i aust til Ekren<br />

og i syd til Fannefjorden. Riksvegen Molde-Gjemnes-Angvik-Eidsvåg<br />

skjærer tvert over gårdens innmark. Tunet ligger på vegens øvre<br />

side, omlag 200 m. fra sjøen.*) Landskapet sett fra vest tar her en<br />

forandring idet det stiger noe brattere fra fjorden, samtidig som det<br />

tar til å skyte berghomper framover bøen, som går over i lia under<br />

Lønsetheia. Den lange og breie terrasse oppå lia vedvarer framleis.<br />

Skogen i lågere del av utmarken er blanding av furu og bjørk. Innmarkskogen<br />

vesentlig lauvskog. Lønsetheia er meget sparsom på skog<br />

på sydsiden, men en og annen bjerkekjemmen er det, med enkelte<br />

furuer spredt hist og her. Gode hamneganger i Lønsetheia. Ingen<br />

holmer eller skjær utenfor gårdens strand til Fjorden.<br />

Gården må antas opptatt i slutten av middelalder eller kanskje<br />

først i ettetreformasjonstid, og er utgått enten av Sigerset eller Mjelve.<br />

Dens eldste navn er Ytter Siersett. Se ellers under Sigerset og Mjelve.<br />

Gården nevnes under dette navn første gang i kjent kilde i lensregnskapet<br />

for 1610/11 under ledingen, og svarer leding med 1½ tunder<br />

*) All- tun på Ellingsgården stod tidlegare på øvre garden til omlag 1890 -<br />

då vart to tun flutta ned (Andreas Ellingsgård og den gard Talseth no eig )<br />

Det er nemnt at Skjersli og Skjerså er utgått på Sigerset. Desse to bruk hev<br />

vel namnet sitt etter Skjæret som ligg straks ut for stranda -- der elva kjem ned.<br />

Skjerså og truleg Skjersli skriv seg vel derifrå. - Dessa gardar ligg slik til at dette<br />

truleg er rett - det er utruleg at namnet kjem frå Sigriset.<br />

(Merknad frå konsulent Asbjørn Heggem)

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!