Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

395
Lønset grenser i vest til Strande, i nord til Frængrensa, i øst til
Ellingsgård, og i syd til Fannefjorden. Som på gårdene nærmest
vestenfor er det forholdsvis lavt til selve liåsen, der landskapet går over
i den lange myrterrassen og videre i heiskråningen under Lønsetfjellet.
Gårdens betiggenhet til fjorden med det vide utsynet over Bolsøya,
fjordene på begge sider og fjettrekkene bak, er storfellt og fri.
Gårdens skog består av blanding, men furuskogen er temmelig
framtredende og har gode vekstvilkår i den tørre sollia. På bøene er
lauvskogen i overtak og riktvoksende. Gårdens havneganger ligger i
liene og heiene oppover til Lønsetfjellet med betydelige og grasrike
områder. Gården har ikke nu seter. Det hadde den i eldre tid, og
den lå like opp på lia i meget trivelige omgivelser.
Gårdens historie må føres tilbake til forhistorisk tid, uten at det
kan sies med noen grad av sikkerhet om alderen når forbi vår tidsregning.
Det er ihvertfalt som Strande, Årø m. fl. en opprinnelig odelsgård,
hvor odelen hvilte på selve opptaket av jord, enten det nu skjedde
fra almenning eller ved deling av eldre gårds ennu ikke nyttede område.
Navnet var i oldnorsk tid Lodensetr, etter mannsnavnet Loden
men endelsen setr har intet med seter i betydning støl å gjøre. Navnet
skriver seg antakelig fra den første mann som satte bu på stedet, og
derav kan vi atter slutte at gården er opprinnelig grunnlagt i utmark
eller i tidligere ikke bygget strøk. Her betyr det Lodens eller Lodins
gård etter mannsnavnet Loden, som var temmelig sjeldent også i sagatiden*).
Første gang vi finner gården nevnt i skriftlig kilde er i et
diplom fra Grip av 1513**).
Dokumentet gjengir et tingsvidne opptatt på Grip den nevnte dato.
Den Aslac på Lodensæthre som her påberopes som hjemmelvidne på
at Kalsøyna ligger under ytre Nesje ble ikke avhørt ved tinget på Grip
i 1513. Hans vitnemål må være hørt tidligere. På Grip er det de
seks lagrettemenn fra Nordmøre som avgir forklaring om at Ytter-Nesje
i Veøy tilhører Aspøyættens gamle odel i Nesje, nu i 1513 en Jon
Arnessn, som nedstammer både fra Kaneætten og Aspøyætten. Aslac
på Lodensæthre og Baard på Hialmsæthre med Eivind Skropp som
her nevnes, ser ut til å være de avhørte lagrettesmenn eller deres
hjemmelsmenns kilde til den viten som disse lagrettemenn nu vitterlig-
*) Vi kjenner det bl.a. fra Olav Trygvasons saga med Lodin fra Viken, en rik
farmann som kjøpte Olavs mor, Astrid Eiriksdotter, løs fra trelldom i Estland og siden
giftet seg med henne.
**) Gjengitt i Diplomatarium Norvegum bind 11 s. 295, og nedenfor under
omtalen av Aspøyætten.