Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

generasjoner. Alle navn, også disse vil bli nevnt under gårdshistorien
sammen med vedkommende bruk.
For å forstå gårdshistorien og gårdsutviklingen må leserne vite
en del om betegnelsene for jord- og gårdsverdier og -herligheter i
eldre tid. -- eller det som kalles jordskyld, landskyld eller matrikulskyld.
I våre dager og helt fra 1661/69 føres der registre over Norges
samtlige jordeiendommer. Disse registre kalles tilsammen Norges
Riksmatrikul. Som verdienhet for jord har vi nu betegningen
skyldmark og skyldøre. Det er 100 skyldere i en skyldmark og en
skyldmark utgjør en femhundretusendel av Norges samlede matrikulerte
jord (umatrikulert er de øvre høgfjellvidder, en del andre statsalmenninger
og stor-parten av all jord og grunn i Finnmark fylke).
Altså Norges samlede matrikulerte jord og grunn med dertil hørende
herligheter er vurdert til 500 000 skyldmark. En gård på 5 skyldmark
utgjør altså i jordverdi et hundre tusendelen av rikets samlede
matrikulerte jordverdi. Denne matrikulskiping har bestått siden 1863.
Før den tid var det et lignende matrikulverk, men der var matrikulskylden
uttrykt i skylddaler, ort og skilling, og denne ordning skrev
sig fra 1838. (Den gamle matrikul). Før den tid gjaldt den første
matrikulordning fra 1661/69, altså istandbragt i dansketiden under
Fr. III. Den gang som senere var det serlig av hensyn til skatte- og
byrdefordelingen og de offentlige skatteregnskaper at matrikulverket
var istandbragt. Fra 1669 til 1823/38 var matrikulverket og matrikulskylden
revidert, men stort sett gjaldt det matrikulsystem og de
matrikulskyldbetegninger som var nyttet i 1661 og tidligere. Disse
betegninger var forskjellig i forskjellige landsdele og distrikter. På
vestlandet var det skyldvog, skyldpund og skyldmerker. Opphavet
til disse var den årlige avgift, her i Bolsøy fisk, som gårdenes brukere
(leilendinger) i enda eldre tid, middelalderen, måtte svare gods- eller
gårdeieren for gårdens eller gårdpartens bruk. Denne årlige avgift
kalltes landskylden og må her i Romsdal i hvertfall i flere bygder
være svart med fisk. Vog-, pund- og merker-landskylden kalltes derfor
,,fiskeleieskylden” og er av stor viktighet den dag idag, fordi den
som regel ennu legges til grunn ved mange slags delingstiltak under
utskiftninger. I andre deler av landet gjaldt det andre betegninger
og andre produkter for landskyldsvaringen - løb (laup) smør, ,,hud“,
,,skippund tunge“ m. v. I 1665 bestemtes det at all landskyld skulde
omregnes enten i smør, fisk eller korn, slik at 1 skippund tunge, d. e.
fullvektig korn, skulde regnes likt med l½ laup smør og 3 voger