Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

heøende under ,,St. Olluffs jordher j Ffannestrand" i erkebiskop Olav
den tredje Engelbregtsons jordbok (ca. 1530) med ,,tri auraboll”.
Dokumentet er et makeskiftebrev mellem Haluord Amundson på
den ene side, og erkebiskop Olaf og Aukrapresten Niels Jonson på
den annen, der Haluard gir fra seg et markaboll i Strande mot å få
igjen to Auraboll i Yskerim, d. e. Eidskrem i Aukra. Brevet forteller
os videre at Strande skal eies av erkestolen med halvparten, og av Aukra
prestebord med den annen halvpart. Selve makeskiftet er - står det -
nedlagt til forvaring i Bakke kloster (i Trondhjem). Denne Haluord
Amundsen Strande blir således den første eier vi får personlig rede
på for gården.
Det er mulig at Haluard Ommundson har eiet en aurabol Strande,
slik at når det heter i brevet at ,, - - - forschreffne Strande scal
ligge helfta, under domkirken oc adra helfthen under prestegarden i
Okerøy, - - - " sikter dette til den fremtidige ordning. Isåfall er det
altså først ved makeskiftet med Haluard Ommundson at både domkirken
og Aukrapresten blir eier i Strande, hvis hele skyld da synes
å være ein Aurabol.*)
Hvorledes en skal oppfatte dette makeskifte er uklart. Imidlertid
må Haluard Ommundson ha vært en meget ansett mann. Da det
skulle holdes kongevalg i 1442 etter den forjagede Eirik av Pommeren
skulle for hele Norge sendes 36 utsendinger til det felles valgmøte i
Lødøse i Vest-Sverige. For Romsdals syssel ble utnevnt Haluard
Ommundson. Han var således med på å velge Kristoffer av Bayern
til konge. Han må sannsynligvis ha bodd enten på Eidskrem eller
Strande. Muligens begge steder slik at han bodde på Strande før
makeskiftet i 1449 - altså også da han var valgt til utsending til riksmøtet
i Lødøse, - og på Eidskrem etter makeskiftet.**)
Opprinnelig har gården som alle andre gårder i Bolsøy vært et
bruk. Merkelig nok fins gården ikke nevnt under sølvskatten i 1520,
(Kristian II) og vi må helt fram til skattmnt. 1596 før vi finner den
nevnt neste gang. Her er oppført Peder Strande som leilending og
dessuten som selveier av jord til ½ pund fiskeleie i årlig landskyld.
Samt Lars Strande med 2 pund i selveige. Det at disse to eier jord
betyr altså ikke at de eier Strande. For denne gård eies av erkestolen
eller nu etter reformasjonen av kongen -- og Aukra prestebord. Ingen
av dem har husmenn eller tjenestegutter. Det er ennu ikke sagbruk
på gården. Leilendinger og eierforhold er nu som følger:
*) 1 øre (aura) lik 3 ørtug a 10 penninge. 1 mark lik 8 øre, altså 24 ørtug
eller 240 penninge (myntverdi eller sølv i senmiddelalder.)
**) Jfr. Schneider s. 10.