Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

for Mjelvedalen Lønsetheia eller Lønsetfjellet, og aust for Mjelvedalen Staksletta, Hesteresrøra og Maifjellet (eller Moifjellet). Det er veldige arealer av forholdsvis uproduktiv utmark over disse strekninger. Skogliene ligger under denne terrassen og i sidene av de nevnte dalfører. På selve terrassen ligger en og annen berghaug eller morænehomp hvor det er bedre skogvokster. Men ellers byr terrassen bare beite og brenntorv. Myren skråner som regel svakt mot lia nedenfor, og vassavløpet skulde derfor være lett. Med den forholdsvis låge høgd over fjorden skulde det her være muligheter for skogkultur, særlig gran. Det Michal Width og hustru. dreier seg om mange tusen mål skoggrunn som sikkert måtte bli produktiv ved rasjonell behandling, Mens terrassen Bjørset-Eikrem-indre Årø er en strandflate fra istiden, er den høgere terrasse fra Røbek-Hjelset helst et verk av storbreen fra en betydelig eldre geologisk periode. Denne svære terrassen som opptar en stor del av utmarken for de nu følgende gårder, gjør at terrenget bak disse gårdene er åpent og lett å ferdes i med rimelige opptak til fjellmarken. Lønsetheia følger bygda hele veien, stigende langsomt austover fra Hausen til Mjelvedalen, og opp på Lønsetheia strekker nu alle gårdene seg med utmarken på hele denne strekningen.

360 Røbek, gård no. 36. Garden ligger på Fannestranden i dens mitre del og grenser i vest til Årønes, i syd til Fannefjorden, i aust til gården Elvsås, og i nord til herredsgrensa mot Fræna. Fjordbredden viker fra Arønes litt nordligere i en bukt som strekker seg austover forbi Elvsås. Tunet ligger ovenfor (nordenfor) riksveien Molde-Hjelset. Gårdens utmark strekker seg oppover under fjellkollen Hausen, og omfatter det nakkparti som fra vest stiger opp til Hausen. Furuskogen er overveiende og lien sydvent. Om gardens navn se foran side 22. Siden 1906 er Røbek kirkested for Bolsøy hovedsokn, eller som det siden vanligvis heter, Røbek sogn. Den stilvakre kvite kirken med det slanke spiret pryder denne del av Fannestranden. Fra vest er kirken og særlig tårnet synlig fra riksveien ved Årøskillet, og fra øst kan kirken sees langt inn etter bygda. Ellers har Røbek en herlig beliggenhet, lunet i n. og nv. av lien og nakkene, med fjorden og Bolsøysundet foran seg og den låge frodige Bolsøya i nærmeste forgrunn. Innover Fannen svinner utsynet i lange linjer som taper seg innerst inne mot Osen. Utsynet mot Romsdalsfjellene er også her praktfullt. Innmarksjorden stiger jevnt og slakt oppunder lifoten som skyter seg nærmere fjorden enn i vestre del av Fannestranden. Men den bergremm som følger riksveien fra indre Årø forbi Årønes blir borte ved kirkebakken; Røbekbøen er sammenhengende bergfri til utmarken. Gårdens opprinnelse og alder er ikke helt klar. Det er tvilsomt om den daterer seg tilbake til oldtiden Ihvertfall kan det ikke antas at den hører blant de forhistoriske gårder. Det er ting som taler sterkt for at Røbek har hørt sammen med og er utgått fra en av nabogårdene, og isåfall antakelig Elvsås. Dens første kjente landskyld (matrikulskyld) var 1½ vog eller muligens 2 vog. Sammen med Elvsås’s eldste landskyld utgjør dette 3½ eller muligens 4 vog, og det svarer til en fullgård. Røbek har da også betegnelsen ,,halvgård på 16 h. tallet. Det kan imidlertid med sikkerhet fastslåes at Røbek var opptatt som selvsteadig gård allerede i middelalderen, idet den alt da var delt i to parter av hvilken hovedparten tilhørte Bolsøy kirke. Den eldste kjente oppsitter på gården er Margrethe Rubeck, som nevnes i skattm. 1596. Hun eier selv 1 pund i odelsjord, og hvis ikke manntallet bruker gal rubrikk hadde hun to husmenn, Olluff Arnesen og Knud Knudsen. Men det er mulig at disse skal høre under indre Årø. Maritte Rødbech som nevnes i 1603 er samme person. I 1607 bemerker bøteregnskapet kortfattet som alltid ,,Enngebrett på Røbeck for fredlelefnit med Sirij Indre Malow, penge, 1 rdlr.” Det betyr at

for Mjelvedalen Lønsetheia eller<br />

Lønsetfjellet, og aust for Mjelvedalen<br />

Staksletta, Hesteresrøra og<br />

Maifjellet (eller Moifjellet).<br />

Det er veldige arealer av forholdsvis<br />

uproduktiv utmark over<br />

disse strekninger. Skogliene ligger<br />

under denne terrassen og i<br />

sidene av de nevnte dalfører.<br />

På selve terrassen ligger en og<br />

annen berghaug eller morænehomp<br />

hvor det er bedre skogvokster.<br />

Men ellers byr terrassen<br />

bare beite og brenntorv. Myren<br />

skråner som regel svakt mot lia<br />

nedenfor, og vassavløpet skulde<br />

derfor være lett. Med den forholdsvis<br />

låge høgd over fjorden<br />

skulde det her være muligheter<br />

for skogkultur, særlig gran. Det<br />

Michal Width og hustru. dreier seg om mange tusen mål<br />

skoggrunn som sikkert måtte bli<br />

produktiv ved rasjonell behandling,<br />

Mens terrassen Bjørset-Eikrem-indre Årø er en strandflate fra<br />

istiden, er den høgere terrasse fra Røbek-Hjelset helst et verk av storbreen<br />

fra en betydelig eldre geologisk periode. Denne svære terrassen<br />

som opptar en stor del av utmarken for de nu følgende gårder, gjør<br />

at terrenget bak disse gårdene er åpent og lett å ferdes i med rimelige<br />

opptak til fjellmarken. Lønsetheia følger bygda hele veien, stigende<br />

langsomt austover fra Hausen til Mjelvedalen, og opp på Lønsetheia<br />

strekker nu alle gårdene seg med utmarken på hele denne<br />

strekningen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!