Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
for Mjelvedalen Lønsetheia eller Lønsetfjellet, og aust for Mjelvedalen Staksletta, Hesteresrøra og Maifjellet (eller Moifjellet). Det er veldige arealer av forholdsvis uproduktiv utmark over disse strekninger. Skogliene ligger under denne terrassen og i sidene av de nevnte dalfører. På selve terrassen ligger en og annen berghaug eller morænehomp hvor det er bedre skogvokster. Men ellers byr terrassen bare beite og brenntorv. Myren skråner som regel svakt mot lia nedenfor, og vassavløpet skulde derfor være lett. Med den forholdsvis låge høgd over fjorden skulde det her være muligheter for skogkultur, særlig gran. Det Michal Width og hustru. dreier seg om mange tusen mål skoggrunn som sikkert måtte bli produktiv ved rasjonell behandling, Mens terrassen Bjørset-Eikrem-indre Årø er en strandflate fra istiden, er den høgere terrasse fra Røbek-Hjelset helst et verk av storbreen fra en betydelig eldre geologisk periode. Denne svære terrassen som opptar en stor del av utmarken for de nu følgende gårder, gjør at terrenget bak disse gårdene er åpent og lett å ferdes i med rimelige opptak til fjellmarken. Lønsetheia følger bygda hele veien, stigende langsomt austover fra Hausen til Mjelvedalen, og opp på Lønsetheia strekker nu alle gårdene seg med utmarken på hele denne strekningen.
360 Røbek, gård no. 36. Garden ligger på Fannestranden i dens mitre del og grenser i vest til Årønes, i syd til Fannefjorden, i aust til gården Elvsås, og i nord til herredsgrensa mot Fræna. Fjordbredden viker fra Arønes litt nordligere i en bukt som strekker seg austover forbi Elvsås. Tunet ligger ovenfor (nordenfor) riksveien Molde-Hjelset. Gårdens utmark strekker seg oppover under fjellkollen Hausen, og omfatter det nakkparti som fra vest stiger opp til Hausen. Furuskogen er overveiende og lien sydvent. Om gardens navn se foran side 22. Siden 1906 er Røbek kirkested for Bolsøy hovedsokn, eller som det siden vanligvis heter, Røbek sogn. Den stilvakre kvite kirken med det slanke spiret pryder denne del av Fannestranden. Fra vest er kirken og særlig tårnet synlig fra riksveien ved Årøskillet, og fra øst kan kirken sees langt inn etter bygda. Ellers har Røbek en herlig beliggenhet, lunet i n. og nv. av lien og nakkene, med fjorden og Bolsøysundet foran seg og den låge frodige Bolsøya i nærmeste forgrunn. Innover Fannen svinner utsynet i lange linjer som taper seg innerst inne mot Osen. Utsynet mot Romsdalsfjellene er også her praktfullt. Innmarksjorden stiger jevnt og slakt oppunder lifoten som skyter seg nærmere fjorden enn i vestre del av Fannestranden. Men den bergremm som følger riksveien fra indre Årø forbi Årønes blir borte ved kirkebakken; Røbekbøen er sammenhengende bergfri til utmarken. Gårdens opprinnelse og alder er ikke helt klar. Det er tvilsomt om den daterer seg tilbake til oldtiden Ihvertfall kan det ikke antas at den hører blant de forhistoriske gårder. Det er ting som taler sterkt for at Røbek har hørt sammen med og er utgått fra en av nabogårdene, og isåfall antakelig Elvsås. Dens første kjente landskyld (matrikulskyld) var 1½ vog eller muligens 2 vog. Sammen med Elvsås’s eldste landskyld utgjør dette 3½ eller muligens 4 vog, og det svarer til en fullgård. Røbek har da også betegnelsen ,,halvgård på 16 h. tallet. Det kan imidlertid med sikkerhet fastslåes at Røbek var opptatt som selvsteadig gård allerede i middelalderen, idet den alt da var delt i to parter av hvilken hovedparten tilhørte Bolsøy kirke. Den eldste kjente oppsitter på gården er Margrethe Rubeck, som nevnes i skattm. 1596. Hun eier selv 1 pund i odelsjord, og hvis ikke manntallet bruker gal rubrikk hadde hun to husmenn, Olluff Arnesen og Knud Knudsen. Men det er mulig at disse skal høre under indre Årø. Maritte Rødbech som nevnes i 1603 er samme person. I 1607 bemerker bøteregnskapet kortfattet som alltid ,,Enngebrett på Røbeck for fredlelefnit med Sirij Indre Malow, penge, 1 rdlr.” Det betyr at
- Page 305 and 306: 308 i gården. Han gir oppholdsbrev
- Page 307 and 308: 310 Eikrem, m.nr. 13 lnr. 26 a, eie
- Page 309 and 310: Utsikt fra Eikrem haugen. Aslak Jø
- Page 311 and 312: 314 Ivar Audunsson på Aspen, d. 16
- Page 313 and 314: 316 svære grus- og sandmorener og
- Page 315 and 316: 318 ibid 1 dr. Ødegårdtzmendt och
- Page 317 and 318: 320 ytter Aarøe. Welbr. Ped: Wibes
- Page 319 and 320: uk. Med Årønesskylden 2 pund er d
- Page 321 and 322: 324 end dennem tilkommer med græsn
- Page 323 and 324: 326 hvilket og ble kors i hugget p
- Page 325 and 326: 328 Myrhaugen. Hans B. Olsen, husma
- Page 327 and 328: 330 Aarø ytre, Aslak Ellingsen, sk
- Page 329 and 330: Årømo, bnr. 16. Skjøte fra Bernh
- Page 331 and 332: 334 Ole Arnesen Aarø og hustru. Ol
- Page 333 and 334: 336 Årø ytre. Gnr. 33, br.nr. 13.
- Page 335 and 336: 338 en sidlendt strandflate som sti
- Page 337 and 338: 340 Lars Nielsen, 80, sønner: Asla
- Page 339 and 340: 342 Likeså tilstedes hende til bru
- Page 341 and 342: 344 22, ugivt, lever for det meste
- Page 343 and 344: 346 Årømyren. Ole Mortensen, husm
- Page 345 and 346: 348 Kronstad, bnr. 2. Skjøte fra W
- Page 347 and 348: dommer i nordre Odalen. - I 1882 de
- Page 349 and 350: 352 ,,Wort åbne brev allernådigst
- Page 351 and 352: 354 Gården Årønes. Gr.no. 53 br.
- Page 353 and 354: 356 Sæd: 1 skppd Blandkorn, 2 tdr.
- Page 355: 358 hjemmel til Hans Andreas Mølle
- Page 359 and 360: skvætqværn for 6 s. intet fiskeri
- Page 361 and 362: 364 Schjelderup, 4, f. i Bolsø, de
- Page 363 and 364: 366 tingl. 6/2 1838. Skjøte fra Ha
- Page 365 and 366: 368 Elvsaas, gård no. 37. Nu følg
- Page 367 and 368: 370 kjøpte hele gården - begge br
- Page 369 and 370: 372 Næsset. 5 får, 1 gjet. 1/8 td
- Page 371 and 372: 374 Opdal klarte det. De øket sin
- Page 373 and 374: like stor og kanskje større skyld.
- Page 375 and 376: 378 1603, skattemanntall, leilendig
- Page 377 and 378: 388 Presteb, 1½ Wedøe Kierche 2 p
- Page 379 and 380: 382 og fornø: brendeved. 3 skvetqv
- Page 381 and 382: 384 Erichen Fugelseth, Lars Larsen
- Page 383 and 384: 386 deres barn, alle f. i Bolsø. 1
- Page 385 and 386: 388 mål eng, 12½ læs hø af bø-
- Page 387 and 388: 390 Andersen til Peder Olsen, dat.
- Page 389 and 390: 392 1893. Fra John R. Strande til R
- Page 391 and 392: 394 Gården Lønset (Krokgaren) br.
- Page 393 and 394: gjør på tinget om Ytter-Nesjes od
- Page 395 and 396: 398 Kvegskatt 1657. Niels Løndset
- Page 397 and 398: 400 enken Synnøve Andersdtr. L. p
- Page 399 and 400: 402 1 hest, 6 kveg, 22 får. 3/8 td
- Page 401 and 402: 404 Sivert Andreas Lønset. Einar S
- Page 403 and 404: 406 Iver Rasmussen, dat. og tingl.
- Page 405 and 406: 408 korn og 2 mrk. smør. Bruker er
for Mjelvedalen Lønsetheia eller<br />
Lønsetfjellet, og aust for Mjelvedalen<br />
Staksletta, Hesteresrøra og<br />
Maifjellet (eller Moifjellet).<br />
Det er veldige arealer av forholdsvis<br />
uproduktiv utmark over<br />
disse strekninger. Skogliene ligger<br />
under denne terrassen og i<br />
sidene av de nevnte dalfører.<br />
På selve terrassen ligger en og<br />
annen berghaug eller morænehomp<br />
hvor det er bedre skogvokster.<br />
Men ellers byr terrassen<br />
bare beite og brenntorv. Myren<br />
skråner som regel svakt mot lia<br />
nedenfor, og vassavløpet skulde<br />
derfor være lett. Med den forholdsvis<br />
låge høgd over fjorden<br />
skulde det her være muligheter<br />
for skogkultur, særlig gran. Det<br />
Michal Width og hustru. dreier seg om mange tusen mål<br />
skoggrunn som sikkert måtte bli<br />
produktiv ved rasjonell behandling,<br />
Mens terrassen Bjørset-Eikrem-indre Årø er en strandflate fra<br />
istiden, er den høgere terrasse fra Røbek-Hjelset helst et verk av storbreen<br />
fra en betydelig eldre geologisk periode. Denne svære terrassen<br />
som opptar en stor del av utmarken for de nu følgende gårder, gjør<br />
at terrenget bak disse gårdene er åpent og lett å ferdes i med rimelige<br />
opptak til fjellmarken. Lønsetheia følger bygda hele veien, stigende<br />
langsomt austover fra Hausen til Mjelvedalen, og opp på Lønsetheia<br />
strekker nu alle gårdene seg med utmarken på hele denne<br />
strekningen.