Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

R. v. Howen var: Ytre og indre Årø, Strande, Tollås, Salmedahl, Røvig,
Grofen, Biørsett, Bolsøen, Fandbostad, Holsbøen, Gierde, Lærgrovig,
Hungnæs, Øffreland, Tønner-gård, Nerland (1 td. korn 2 mk. smør
1 kalfscind), Roelsett. Dette er som det sees bare en liten del av
Bolsøy sogns daværende gårder.
I fortegnelse over ,,kronnens rennter och rettighuedt som frue
Jngerdth Ottiesdatther haffuer udi førlenning aff konninliig Maits vdi
,,Romzdallen er under ,,krossnenns lending“ (skal form. være kronens
leding) oppf. flg. gårder i Bolsøy: Mielu, Lundszetther, Eckrym, Lislebostadt,
Kringstadt, Recknes, Molde, Boldeszøø og Strande.
Strande og Bolsøen er de eneste gårder som forekommer i begge
fortegnelser. Fru Ingerds fortegnelse skriver seg fra tiden omkr. 1550.
Det går ellers fram av ledingsskattemanntallene i det 16. og 17. årh.
at det svares leding av alle gårder i Bolsøy. Salget av ledingen til
v. Howen i 1665 kan derfor ikke ha omfattet den hele leding, men
bare en liten del av den.
Av den sit. påtegning på ledingskjøtet går det fram at fra oberst
R. v. Howen antakelig gjennem de for v. Howengodset vanlige omsetningsledd
var ledingretten overgått til fru Must. (D. e. fru amtmanninne
Margrethe Must f. Nobel) som altså videresolgte den til
Henrich Øwre for 3 200 Rigsdaler. Henrich Øwre var forstander for
Reknes hospital og bodde på Molde i tiden 1780.
Ledingen ble i Øwre-etten gjennem lengere tid og spredtes etterhånden
ved arv til ettens forskjellige grener, også til Indre Årø, hvor
altså selve det kongelige rettighetsdokumentet var havnet.
Som alle såkalte ,,jordeboksrettigheter“ er ledingen nå avløst ved
at de forpliktede gårder har innbetalt et engangs beløp når det gjelder
avgifter til staten. (L. 17/12 1936 m/ tillegg, som bestemmer at den
slags avgifter kunne innfries en gang for alle ved å betale det 16doble).
Om dette gjaldt den leding som var overgått på private hender
er uvisst.
* *
Størst interesse for Bolsøy gårdshistorie har ledingsskjøtet ved at
det bringer løsningen på gård- og namneproblemet Nerland/Tøndergård.
Det viser nemlig at dette er en og samme gård som i ledingen føres
opp med begge namn. Det viser videre at Tøndergård-navnet har avløst
Nerlandnamnet og at gården er relativt nyreist, idet den svarer
leding med 1 kalveskinn og bare en ubetydelig korn- og smørleding.
Det var særeget for nyreiste bruk. -