Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
garden Horsgård i Veøy. At denne overgang var sterkt nyttet er innlysende og det er vel tenkelig at forskjellige slags varer og forsyninger måtte bæres eller kløves over skaret. Navnet skulde altså være Bæredalen. Navnet kan også settes i forbindelse med bord, altså bordmaterial og det er sandsynlig at der alt i tidlig tid har vært rik tømmerskog i disse områder og at tilvirkning av f. eks. ,,huggenbord“ kan ha vært drevet der fra gammel tid. Det bør også merkes at Bordal saug var en av de eldste vassager i distriktet og det var på 1650 tallet to eller flere sager i Bordal, men gården hadde allerede da fått sitt navn. Under enhver omstendighet er oprindelsen fra trelastdrift eller tømmerdrift og bordtilvirkning ikke unaturlig. Gnr. 94 Ulleland: 1596 Vllelandt, 1610 Vlelannd, 1623 welelannd, 1633 wllelannd, wlleland, 1646 Vleland, 1650 Vele Land og Vlleland, 1657 Vlleland, 1661 Veleland og Weleland, 1665 Wlleland, 1669 Vleland, 1723, 1763 og 1801 Ulleland. Navnet forekommer allerede i 1324, men gjelder visstnok da gården Ullaland i Volda. Det må imidlertid antas at navnets betydning er den samme både der og i de øvrige forekommende tilfelder, og har sammenheng med gudenavnet Ullr. Denne guddom var i tidlig forhistorisk tid før vikingetiden hovedguden i Norden, serlig i Norge, og mange steder i landet finnes der i gårdsnavn og andre fortidsminner spor etter Ull-dyrkelse. O. Rygh antyder at dette gårdsnavn kan ha sammenheng med den gudsdyrkelse som fant sted i Osvatnet i tidlig hedensk tid og som man utleder fra vatnets oldtidsnavn gud-sæ, se foran. Forklaringen synes ikke urimelig og noen nærmereliggende kan vanskelig påvises. Navnet og gården er forhistorisk. Gnr. 95 Nakken: 1611 møgenach (Rygh gjengir det som Monckenacke). Vi har grunn til å anta at vår gjengivelse etter skattemannt. 1611 som møgenach er riktig. 1623 Nachen, 1633 nakeenn, 1646 Nachen, 1650 Nachenn, 1657 Nachen, 1661 Nachenn, 1667 Nachen, 1723-1763 og 1801 Nachen. Navnets oprindelse er selvgitt ved gårdens beliggenhet på den høie og fra Fannefjorden bratte nakk eller haug med forholdsvis flatt topp-parti. Hvis Ryghs gjengivelse Monckenacke er riktig, tyder det på at gården har vært klostergods, men oven kilde som bekrefter dette kjennes ikke.*) Hvad der skal legges i formen Møgenache eller ordet *) Av skattemanntall og jordbøker for Fanne otting viser bare to gårder Eikrem og Strande som har vært klostergods 37
38 møg i denne forbindelse et ganske uvisst. Navnet antas å være en middelalderskiping, muligens senere. Gnr. 96 Myren: 1623 Myrenn, 1646 Myren, 1650, 1657, 1661, 1669, 1723 Myren, 1763, 1801 Myhren. Navnet er senere skiping og oprindelig stednavn under eldre gård, neppe eldre enn 16 h. tallet. Gnr. 97 Kortgården. Navnets tidligere form var Kortsseter, 1646 Kortsætter og Kortzætter, 1650 Kortsæt eller Sætter, 1657 Korchgaard, 1661 Kortszedter, 1665 Kortseter, 1669 Kortsætter, 1723 Kortgård, 1763, 1801 Kortgården. Navnet såvel som gården er opstått i senere tid, antakelig omkring 1600 og oprindelseu må være mannsnavnet Kort. Det er å merke at dette navn da ikke var ualmindelig i Bolsøy, jfr. Kort Gullsmed i Molde Ladeplatz, som var eiendomsbesitter på forskjellige steder i Fanne otting. Gnr. 98 Risan: 1657 Risen, 1665 Risemyren, 1669 Rise. 1723 Risen, 1763 Riisen, 1801 Rjsen. Navnet ordet ris kan komme både av betydningen ris - d. e. skogris, snar, og ris - verbum å risa, stige, heve sig, steilt. Det naturlige her synes å være det siste, idet man også har et ord risen i samme betydning. Det skulde da tyde på et bratt landskap, hvilket synes å stemme med terrenget, Også dette navn på gården er et lokalitetsnavn fra senere tid og gitt fra eldre gård, Gnr. 99 Mauset: 1596 Mojsett, 1623 moiszett og mouszett, 1633 likeså og Moitsetter og mioszet, 1645 moiset, 1646 Møyszett og Møyset, 1650 Møysett og Møyset, 1657 Myrset, 1661 Møyszet, 1665 Moyieset, 1669 Møyset, eller Møysett, 1723 likeså, 1763 Mojset, 1801 Mauseth. Det er uvisst om første navneledd oprindelig er møy, moy, may, eller tilsvarende ord sammensatt med i, eller om dette navneledd er ordet mau. Ihvertfall har det ikke vært mulig av sproghistoriske ordbøker å finne et slikt ord. Man kan også tenke på ordet mø i formen møy, d. e. ugift kvinne hvis navnet kan antas sammensatt med dette, kunde det tyde på at gården har vært optatt av en kvinne eller bebodd av en kvinne i eldre tid. Antakelsen er imidlertid usikker. Navnet finnes flere steder bl. a. i Furnes, Surnadal og i sammensetninger med mau eller maur flere andre steder. O. Rygh slår på enten et elvenavn eller ordet maur (innsekt) plantenavnet madra, m. fl. Men denne tydning synes å være like meget gjetning som den her forsøkte. Navnet skriver sig muligens fra middelalderen. Etter gårdens landskyld i 1669 kan det være en oldtidsgård fra forhistorisk tid.
- Page 1 and 2: JØRGEN OLAFSEN-HOLM BOLSØYBOKA AN
- Page 3 and 4: 6 ne i gardenes skiping og rettslig
- Page 5 and 6: 8 Bolsøybokas forfatter, overretts
- Page 7 and 8: Finnes det at den da har tilhørt e
- Page 9 and 10: 12 prestebord samt Bolsøy kirke me
- Page 11 and 12: 14 de fleste gårdes vedkommende va
- Page 13 and 14: 16 At det er det for knappe kildema
- Page 15 and 16: 18 neppe det. Solomdalen er ikke ut
- Page 17 and 18: 20 utlegger derfor navnet av Biorku
- Page 19 and 20: 22 den. Navnet må derfor antas å
- Page 21 and 22: 24 1596 Jelsett, 1623 Jelszet, 1633
- Page 23 and 24: antas at sammensetningen ellers er
- Page 25 and 26: Gnr. 63, Eide: I sølvskattemannt.
- Page 27 and 28: 30 Gnr. 75 Lien øvre, 1633 Lien,,
- Page 29 and 30: 32 skrives navnet Wedelffuen og opf
- Page 31 and 32: 34 formen Hatlelien i eldre tid, so
- Page 33: 36 Gnr. 90, Øren: 1633 Ørenn, 164
- Page 37 and 38: 40 ingen av disse gårder noen gang
- Page 39 and 40: 42 fisk. Dette siste var nettop lan
- Page 41 and 42: 4 4 Bolsøya. Torhus blir da det si
- Page 43 and 44: 46 etter all sannsynlighet i utmark
- Page 45 and 46: 48 øygaren, hattlen (nysetra i mot
- Page 47 and 48: 50 fra 1650 --- 1669. I 1723 er Ann
- Page 49 and 50: 52 tallet (og antakelig alt fra ref
- Page 51 and 52: 54 Bolsøy og Kleive kirkeskjøter
- Page 53 and 54: Bolsøe kirke skjøte til Sr. Andre
- Page 55 and 56: 58 Ingen af ovenmeldte har deklarer
- Page 57 and 58: 29. KAPITEL. Gårdene i Røvik sogn
- Page 59 and 60: 62 1617 Joen og Størcker og husman
- Page 61 and 62: 64 Erichsdtr. 34 ugivt, tjenestefol
- Page 63 and 64: 66 Bnr. 7, Torshaug, sk. M. 0.02, l
- Page 65 and 66: 68 kelsdtr. kår. Erik Lassesen sel
- Page 67 and 68: sen skjøter til Andreas Jensen Sol
- Page 69 and 70: 72 ,,Når en af mine foreldre ved d
- Page 71 and 72: Han styrer framleis gården når de
- Page 73 and 74: 76 Franssæde, lnr. 175 a. Arne Haa
- Page 75 and 76: 78 Fransgjerdet, gård nr. 6. Sees
- Page 77 and 78: 80 behov. Intet fiskerie uden af ha
- Page 79 and 80: 82 sammen den annen halvgard med 2
- Page 81 and 82: 84 2 pund fiskeleie - i 1603 og sen
- Page 83 and 84: 86 Andersdtr., deres datter, 27. Hu
38<br />
møg i denne forbindelse et ganske uvisst. Navnet antas å være en<br />
middelalderskiping, muligens senere.<br />
Gnr. 96 Myren: 1623 Myrenn, 1646 Myren, 1650, 1657, 1661,<br />
1669, 1723 Myren, 1763, 1801 Myhren. Navnet er senere skiping og<br />
oprindelig stednavn under eldre gård, neppe eldre enn 16 h. tallet.<br />
Gnr. 97 Kortgården. Navnets tidligere form var Kortsseter, 1646<br />
Kortsætter og Kortzætter, 1650 Kortsæt eller Sætter, 1657 Korchgaard,<br />
1661 Kortszedter, 1665 Kortseter, 1669 Kortsætter, 1723 Kortgård,<br />
1763, 1801 Kortgården. Navnet såvel som gården er opstått i senere<br />
tid, antakelig omkring 1600 og oprindelseu må være mannsnavnet<br />
Kort. Det er å merke at dette navn da ikke var ualmindelig i Bolsøy,<br />
jfr. Kort Gullsmed i Molde Ladeplatz, som var eiendomsbesitter på<br />
forskjellige steder i Fanne otting.<br />
Gnr. 98 Risan: 1657 Risen, 1665 Risemyren, 1669 Rise. 1723<br />
Risen, 1763 Riisen, 1801 Rjsen. Navnet ordet ris kan komme både<br />
av betydningen ris - d. e. skogris, snar, og ris - verbum å risa,<br />
stige, heve sig, steilt. Det naturlige her synes å være det siste, idet<br />
man også har et ord risen i samme betydning. Det skulde da tyde<br />
på et bratt landskap, hvilket synes å stemme med terrenget, Også<br />
dette navn på gården er et lokalitetsnavn fra senere tid og gitt fra<br />
eldre gård,<br />
Gnr. 99 Mauset: 1596 Mojsett, 1623 moiszett og mouszett, 1633<br />
likeså og Moitsetter og mioszet, 1645 moiset, 1646 Møyszett og Møyset,<br />
1650 Møysett og Møyset, 1657 Myrset, 1661 Møyszet, 1665 Moyieset,<br />
1669 Møyset, eller Møysett, 1723 likeså, 1763 Mojset, 1801 Mauseth.<br />
Det er uvisst om første navneledd oprindelig er møy, moy, may,<br />
eller tilsvarende ord sammensatt med i, eller om dette navneledd er<br />
ordet mau. Ihvertfall har det ikke vært mulig av sproghistoriske ordbøker<br />
å finne et slikt ord. Man kan også tenke på ordet mø i formen<br />
møy, d. e. ugift kvinne hvis navnet kan antas sammensatt med<br />
dette, kunde det tyde på at gården har vært optatt av en kvinne eller<br />
bebodd av en kvinne i eldre tid. Antakelsen er imidlertid usikker.<br />
Navnet finnes flere steder bl. a. i Furnes, Surnadal og i sammensetninger<br />
med mau eller maur flere andre steder. O. Rygh slår på enten<br />
et elvenavn eller ordet maur (innsekt) plantenavnet madra, m. fl.<br />
Men denne tydning synes å være like meget gjetning som den her<br />
forsøkte. Navnet skriver sig muligens fra middelalderen. Etter gårdens<br />
landskyld i 1669 kan det være en oldtidsgård fra forhistorisk tid.
Change language