Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

338
en sidlendt strandflate som stiger mot vest og nord med tydelige spor
etter en strandsump eller lagune østenfor tunet. Landskapet stiger så
ved en gammel strandbakke opp til en utpreget terrasse under lifoten,
svarende til den lange terrassen på strekningen Berg-Reknes vestenfor
Årøelva. I utmarken er furuskogen framherskende, mens lauvskogen
er mer enn almindelig frodig på innbøen. Innslag av furu forekommer
dog også i de lågere deler av bømarken; på Årøholmen like innenfor
tunet vokser det således furuskog.
Når vi under ytre Årø har antatt at den sammen med Årø opprinnelig
har utgjort en gård, bygger vi dette foruten på navnet særlig
på det utstrakte sameieforhold som har gjort seg gjeldende i gårdenes
skog og utmark, og som henger litt igjen for skogens vedkommende
den dag idag i det såkallte råkområde. Havnegangen ligger også som
nevnt ennu i fullt fellessak.
Sammen med ytre Årø lå også indre Årø allerede fra middelalderen
under Giskegodset, og blev som følge derav kongsgods fra 1583
gjennem Gyrvhild Fadersdtr.s makeskifte av dette gods, som da sammen
med andre store godskomplekser var på hennes hånd som arving
etter Giskegodsets siste mannlige besitter, Knut Alfsøn. Den første
kjente oppsitter på indre Årø er den Iwer i Årø som nevnes i sølvskattmnt.
1520 og som altså er leilending under Giskegodset. Den
,,Erich ij Aarøe” som oppføres i mnt. 1596 hører nok hjemme på indre
Årø. Han har som det sees to husmenn, Knud sagmester og Peder
Hansen, samt to tienistesuende Joen og Anders. Man vil nu finne
indre Årømannen igjen i de manntall som er gjengitt under ytre Årø
dels som Erich, dels som Anders. Sikkert kan dette ikke alltid avgjøres
fordi gårdene nevnes sammen uten nummer og uten skyld, bare
som Aarøe eller ,,i Aarøenn” uten tilføiing av ytre eller indre. Imidlertid
finnes sondringen uttrykkelig i manntallet av 1603, anført nedenfor
hvor en tjenestegutt oppføres som Amund Inder Aarøenn. Men
først fra kvegskattmantallet av 1657 gjennemføres den konsekvent.
Erich Inder Arøe sees i 1603 å eie jordgods til 4 pund fiskeleie (årlig
landskyld). På ytre Årø er det nu to enker. D.v.s. at både Hans og
Knud nevnt i mnt. 1596 nu må være døde. Erich Inder Aarøe må
være temmelig velstående da han skatter med hele 2 lodd sølff. De
to husmenn ,,Gullich i Aarøenn“ og .Jacop i Aarøenn” som nevnes i
1603 må være under indre Årø. Det ser ut til å være sagbruk både
på ytre og indre Årø i 1609. Oppsitteren på indre Årø heter nu igjen
Iffuer. Det samme heter han i 1614, 1617 og 1623. Det var følgelig
denne Iffuer som deltok i markegangen i 1619. Se under ytre Årø