Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

36
Gnr. 90, Øren: 1633 Ørenn, 1646 Øren, 1650 Ørenn, 1661
Ørenn, 1665 Øren, 1669 likeså, 1763 Øren, 1801 Øren.
Gårdsnavnet Øren oldn. Øyr kan ha sin oprindelse på gårdsnr.
90 fra elveøyr, idet gården ligger ved Osvatnets utløpsos.
Gnr. 91 Sotnakken. 1633, 1650 Sodenach, 1657 Sotnachen,
1763 Sodenach. Ordet Nakk (nach og nak) har den vanlige betydning
av utpreget haug, nakke eller bergknaus. Første stavelses riktige
form må antas å være sot eller saat. Dette ords betydning er
mangfoldig, bl. a. sitteplass, fiskeplass på stranden, skuddhold, skjul,
bolig, bakhold o. l. Gårdens beliggenhet på en utpreget haug eller
nakke dypt inne i skogen peker nærmest hen på enten at nakken i
tidligere tid har vært en god jaktplass eller tilholdssted for jegere og
fangstmenn, sml. prof. dr. Alf Torp I. c. O. Rygh setter navnet i forbindelse
med elvenavnet sodi og sikter formentlig da til Sotåen, som
han mener er identisk med dette navn.
Gnr. 92, Sotåen: 1633 Szoetaan, Sotten og Sottaan, 1654 Soda,
1661 Soedtåen og Sotåen, 1665 Soedaaen, 1669 Sodaaen, 1763 Sodaaen,
1801 Sodaaen. Navnet må formentlig sees i forbindelse med
foranstående gårdsnavn, idet siste del da nærmest må utledes fra å -
d. e. elv. Det er dog ikke sandsynlig at elvenavnet har vært sodi
som av Rygh antatt, men at det kommer av samme ord sot eller saat
som i Sotnakken, og har forbindelse med begge gårders tidligere
egenskap av jakt- eller fangstplasser. Som bustader for jordbruk må
begge gårder og deres navn først antatt opstått i nyere tid, men som
lokalitetsnavn under eldre gård eller i almenningen kan stedsbetegnelsene
Sotnakken og Sotåen vel skrive sig fra forhistorisk tid.
Gnr- 93, Baardalen: 1650 Bordal, 1661 Børdal, 1763 Bordahl,
1723 Borddal engeteig. Navnet Bordal eller Baardal har ihvertfall i
senere tid vært knyttet til hele dalføret imellem Skåla og Buvikfjellet
samt det nordenforliggende fjell Tælen. Elven ned fra dette skar og
dalføre har vært kallt Bordal- eller Baardalselven. Navnet synes fra
dette videre område i matrikulen å være overført på en engeteig altså
en utslått, og vel også på det skogområde som denne teig lå i.
Som gårdsnavn er det opstått i sen tid sammen med den bustad som
det blev lagt på og som senere gikk ut igjen som jordbruk. Sammensetningsleddet
baar som må antas det riktige har forbindelse med
gno. bæra d. v. s. bære byrder. Dette kan tyde på at navnet på
dalen og skaret imellem de nevnte fjell er opstått som følge av at
her gikk overgangen mellem indre Fannefjorden og Langfjorden,