Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Aspelund må derfor være en senere navneskiping på gården. Om navnet Stenløs, se foran. Aspelund betyr likefrem en lund av aspetrær. Gnr. 85, Aspholen: 1623 Aszpehuolld, 1633 aspehoell, 1646 Aszphoell, 1650 Asphoell, 1657 Aspehole, 1661 Aspehoel, 1665 Aspehol, 1669 Aspehoug, 1723 Aspehoel, 1763 og 1801 Aspeholen. Dette navn såvelsom det forangående må forklares ut fra treslaget asp eller osp som er hyppig forekommende omkring Osvatnet. Navnene uttales i dialekten som Auspholen og Auspelunden. Gnr. 86, Nordhaugen: Navnets første skrivemåte synes å ha vært Houffen eller Hoffue, 1623 Hoffuen 1633 likeså, og Hougen, 1646 Hougen, 1650 Haugenn, og Hougenn, 1661 Houen, 1665 Inderhoffuen, 1669 Inderhougen, 1723 Inderhougen, 1763 Indre Houen, 1801 Norhouen. Navnet må sees i forbindelse med de etterfølgende navn sammensatt med haugen og tillegget nord, inder o. s. v. skriver sig fra gårdenes beliggenhet etter hinannen fra øst- og vestover, til Osen. Navnene er av forholdsvis ny skiping, antakelig fra sen middelalder og for enkeltes vedkommende kanskje også fra etterreformasjonstiden. Det bemerkes at et gårdsnavn Haffue eller Hoffue er opført i skattemanntallet for 1603 med en Olluff Haffue som leilending og mellem gnr. 80 og gnr. 99. Dette navn må altså sikte til en av haugen-gårdene uten at det kan sees hvilken. Gnr. 87, Midthaugen : Navnet finnes første gang nevnt i jordboken av 1661 som Mithouen engeteig, 1723 Mi-Hougen, 1763 midthouen, 1801 Midthauen. Om navnets oprindelse se under forrige gnr. Gnr. 88, Ytterhaugen : 1657 Ytterhoffue, 1661 Ytterhouen og Ytterhougen, 1669 Ytterhofuen og Ytter Hougen, 1723, likeså, 1801, Ytter Hauen, 1763 ytter Houen. Om navnets oprindelse se foran. Gnr. 89, Holsbøen: 1610 Holsbyenn og Holsbøen, 1623 Hollsbøenn, og Hollsbøn, 1633 holszbøenn, 1646 Holdtzbøen, 1650 Holdtzbøen og Holdtzbøe, 1657 Holsbøe, 1661 Holdtzbøe, 1665 Holtz Bøn, 1669 Holzbøen, 1763 likeså, 1801 Holsbøe. Siste del av navnet er det gammelnorske bær - eller bø d. e. gård, og første stavelse Hol eller Holl som oprindelig må ha hatt formen holt er det gammelnorske ord for skogstykke, lund, kan også bety haug, bakke eller høitliggende stengrunn. Ordets betydning i navnet her må antas å være skog, slik at sammensetningen betyr bustaden i skogen og må antas å skrive sig fra oldtiden, 35
36 Gnr. 90, Øren: 1633 Ørenn, 1646 Øren, 1650 Ørenn, 1661 Ørenn, 1665 Øren, 1669 likeså, 1763 Øren, 1801 Øren. Gårdsnavnet Øren oldn. Øyr kan ha sin oprindelse på gårdsnr. 90 fra elveøyr, idet gården ligger ved Osvatnets utløpsos. Gnr. 91 Sotnakken. 1633, 1650 Sodenach, 1657 Sotnachen, 1763 Sodenach. Ordet Nakk (nach og nak) har den vanlige betydning av utpreget haug, nakke eller bergknaus. Første stavelses riktige form må antas å være sot eller saat. Dette ords betydning er mangfoldig, bl. a. sitteplass, fiskeplass på stranden, skuddhold, skjul, bolig, bakhold o. l. Gårdens beliggenhet på en utpreget haug eller nakke dypt inne i skogen peker nærmest hen på enten at nakken i tidligere tid har vært en god jaktplass eller tilholdssted for jegere og fangstmenn, sml. prof. dr. Alf Torp I. c. O. Rygh setter navnet i forbindelse med elvenavnet sodi og sikter formentlig da til Sotåen, som han mener er identisk med dette navn. Gnr. 92, Sotåen: 1633 Szoetaan, Sotten og Sottaan, 1654 Soda, 1661 Soedtåen og Sotåen, 1665 Soedaaen, 1669 Sodaaen, 1763 Sodaaen, 1801 Sodaaen. Navnet må formentlig sees i forbindelse med foranstående gårdsnavn, idet siste del da nærmest må utledes fra å - d. e. elv. Det er dog ikke sandsynlig at elvenavnet har vært sodi som av Rygh antatt, men at det kommer av samme ord sot eller saat som i Sotnakken, og har forbindelse med begge gårders tidligere egenskap av jakt- eller fangstplasser. Som bustader for jordbruk må begge gårder og deres navn først antatt opstått i nyere tid, men som lokalitetsnavn under eldre gård eller i almenningen kan stedsbetegnelsene Sotnakken og Sotåen vel skrive sig fra forhistorisk tid. Gnr- 93, Baardalen: 1650 Bordal, 1661 Børdal, 1763 Bordahl, 1723 Borddal engeteig. Navnet Bordal eller Baardal har ihvertfall i senere tid vært knyttet til hele dalføret imellem Skåla og Buvikfjellet samt det nordenforliggende fjell Tælen. Elven ned fra dette skar og dalføre har vært kallt Bordal- eller Baardalselven. Navnet synes fra dette videre område i matrikulen å være overført på en engeteig altså en utslått, og vel også på det skogområde som denne teig lå i. Som gårdsnavn er det opstått i sen tid sammen med den bustad som det blev lagt på og som senere gikk ut igjen som jordbruk. Sammensetningsleddet baar som må antas det riktige har forbindelse med gno. bæra d. v. s. bære byrder. Dette kan tyde på at navnet på dalen og skaret imellem de nevnte fjell er opstått som følge av at her gikk overgangen mellem indre Fannefjorden og Langfjorden,
- Page 1 and 2: JØRGEN OLAFSEN-HOLM BOLSØYBOKA AN
- Page 3 and 4: 6 ne i gardenes skiping og rettslig
- Page 5 and 6: 8 Bolsøybokas forfatter, overretts
- Page 7 and 8: Finnes det at den da har tilhørt e
- Page 9 and 10: 12 prestebord samt Bolsøy kirke me
- Page 11 and 12: 14 de fleste gårdes vedkommende va
- Page 13 and 14: 16 At det er det for knappe kildema
- Page 15 and 16: 18 neppe det. Solomdalen er ikke ut
- Page 17 and 18: 20 utlegger derfor navnet av Biorku
- Page 19 and 20: 22 den. Navnet må derfor antas å
- Page 21 and 22: 24 1596 Jelsett, 1623 Jelszet, 1633
- Page 23 and 24: antas at sammensetningen ellers er
- Page 25 and 26: Gnr. 63, Eide: I sølvskattemannt.
- Page 27 and 28: 30 Gnr. 75 Lien øvre, 1633 Lien,,
- Page 29 and 30: 32 skrives navnet Wedelffuen og opf
- Page 31: 34 formen Hatlelien i eldre tid, so
- Page 35 and 36: 38 møg i denne forbindelse et gans
- Page 37 and 38: 40 ingen av disse gårder noen gang
- Page 39 and 40: 42 fisk. Dette siste var nettop lan
- Page 41 and 42: 4 4 Bolsøya. Torhus blir da det si
- Page 43 and 44: 46 etter all sannsynlighet i utmark
- Page 45 and 46: 48 øygaren, hattlen (nysetra i mot
- Page 47 and 48: 50 fra 1650 --- 1669. I 1723 er Ann
- Page 49 and 50: 52 tallet (og antakelig alt fra ref
- Page 51 and 52: 54 Bolsøy og Kleive kirkeskjøter
- Page 53 and 54: Bolsøe kirke skjøte til Sr. Andre
- Page 55 and 56: 58 Ingen af ovenmeldte har deklarer
- Page 57 and 58: 29. KAPITEL. Gårdene i Røvik sogn
- Page 59 and 60: 62 1617 Joen og Størcker og husman
- Page 61 and 62: 64 Erichsdtr. 34 ugivt, tjenestefol
- Page 63 and 64: 66 Bnr. 7, Torshaug, sk. M. 0.02, l
- Page 65 and 66: 68 kelsdtr. kår. Erik Lassesen sel
- Page 67 and 68: sen skjøter til Andreas Jensen Sol
- Page 69 and 70: 72 ,,Når en af mine foreldre ved d
- Page 71 and 72: Han styrer framleis gården når de
- Page 73 and 74: 76 Franssæde, lnr. 175 a. Arne Haa
- Page 75 and 76: 78 Fransgjerdet, gård nr. 6. Sees
- Page 77 and 78: 80 behov. Intet fiskerie uden af ha
- Page 79 and 80: 82 sammen den annen halvgard med 2
- Page 81 and 82: 84 2 pund fiskeleie - i 1603 og sen
Aspelund må derfor være en senere navneskiping på gården.<br />
Om navnet Stenløs, se foran. Aspelund betyr likefrem en lund av<br />
aspetrær.<br />
Gnr. 85, Aspholen: 1623 Aszpehuolld, 1633 aspehoell, 1646<br />
Aszphoell, 1650 Asphoell, 1657 Aspehole, 1661 Aspehoel, 1665 Aspehol,<br />
1669 Aspehoug, 1723 Aspehoel, 1763 og 1801 Aspeholen. Dette<br />
navn såvelsom det forangående må forklares ut fra treslaget asp eller<br />
osp som er hyppig forekommende omkring Osvatnet. Navnene uttales<br />
i dialekten som Auspholen og Auspelunden.<br />
Gnr. 86, Nordhaugen: Navnets første skrivemåte synes å ha<br />
vært Houffen eller Hoffue, 1623 Hoffuen 1633 likeså, og Hougen,<br />
1646 Hougen, 1650 Haugenn, og Hougenn, 1661 Houen, 1665 Inderhoffuen,<br />
1669 Inderhougen, 1723 Inderhougen, 1763 Indre Houen,<br />
1801 Norhouen. Navnet må sees i forbindelse med de etterfølgende<br />
navn sammensatt med haugen og tillegget nord, inder o. s. v. skriver<br />
sig fra gårdenes beliggenhet etter hinannen fra øst- og vestover, til<br />
Osen. Navnene er av forholdsvis ny skiping, antakelig fra sen middelalder<br />
og for enkeltes vedkommende kanskje også fra etterreformasjonstiden.<br />
Det bemerkes at et gårdsnavn Haffue eller Hoffue er opført<br />
i skattemanntallet for 1603 med en Olluff Haffue som leilending<br />
og mellem gnr. 80 og gnr. 99. Dette navn må altså sikte til en av<br />
haugen-gårdene uten at det kan sees hvilken.<br />
Gnr. 87, Midthaugen : Navnet finnes første gang nevnt i jordboken<br />
av 1661 som Mithouen engeteig, 1723 Mi-Hougen, 1763 midthouen,<br />
1801 Midthauen. Om navnets oprindelse se under forrige gnr.<br />
Gnr. 88, Ytterhaugen : 1657 Ytterhoffue, 1661 Ytterhouen og<br />
Ytterhougen, 1669 Ytterhofuen og Ytter Hougen, 1723, likeså, 1801,<br />
Ytter Hauen, 1763 ytter Houen. Om navnets oprindelse se foran.<br />
Gnr. 89, Holsbøen: 1610 Holsbyenn og Holsbøen, 1623 Hollsbøenn,<br />
og Hollsbøn, 1633 holszbøenn, 1646 Holdtzbøen, 1650 Holdtzbøen<br />
og Holdtzbøe, 1657 Holsbøe, 1661 Holdtzbøe, 1665 Holtz Bøn,<br />
1669 Holzbøen, 1763 likeså, 1801 Holsbøe. Siste del av navnet er<br />
det gammelnorske bær - eller bø d. e. gård, og første stavelse Hol<br />
eller Holl som oprindelig må ha hatt formen holt er det gammelnorske<br />
ord for skogstykke, lund, kan også bety haug, bakke eller<br />
høitliggende stengrunn. Ordets betydning i navnet her må antas å<br />
være skog, slik at sammensetningen betyr bustaden i skogen og må<br />
antas å skrive sig fra oldtiden,<br />
35
Change language