Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

321
godseiere og kapitalister var det ren kapitalanbringelse når de kjøpte
opp jordgodsgarder og gårdparter eller bruk. Selv så de vel i de
sjeldneste tilfeller de garder som de eide. De hadde sine fogder eller
oppsynsmenn som krevde inn landsskylden hos leilendingene, og det
gjaldt for godseierne å bringe det best mulige utbytte av den nedlagte
kapital. De var derfor strengere med all slags avgift enn kongen og
hans fogder hadde vært. Enskjønt loven fra gammel tid nøiaktig bestemte
hvorledes det skulle være med innfestning og landskyld fant
godseierne og deres futer på forskjellig slags omgåing hvorved avgiftene
ble auket. Overfor dette ble det også grepet inn, og til slutt
ble det ikke videre fordelaktig å være jordherre. Årøgårdene har altså
hatt alle disse eiere i tiden 1583 til 1780: Kongen (Chr. IV), Hannibal
Sehested, Peder Wibe, Reinholt v. Hoven, generalløitnant v.
Schulz, Rådmann Lorents Holst, Hans Holst, cammerråd, fogd Ole
Alsing, som var den siste storgodseier. Fra ham ble Årø sammen
med hans gods forøvrig realisert for å dekke hans gjeld da det gikk
ut med ham på grund av Osen jernverk. (Se dette nermere om cammerråd
Alsing i særskilt avsnitt.)
Den Anders på Aarøen som vi finner i 1603 må være oppsitter
på indre Årø. Han etterfølges av Knut Arre i 1611 sammen med
Gullich Are Jakob Aren, Jørgen og Olluff Ibidem. En av disse fire
må være oppsitter på Årønes som ennå er en del av Årø. Vi finner
nå disse Årømenn igjen gjennem en rekke år utover til 1645. Da er
Laurits (Lars) Aarøe kommet istedetfor en av de tidligere, helst Gullich
som ikke sees lenger. Berite kan dog være hans enke, og Laurits altså ny
I 1646 er Anders kommet istedetfor faren Knud. Gården er nu delt
ved skattleggingen i en fullgård, (indre Årø) tre halvgarder (ytre
Årø) og en ødegård. (Årønes?) Det er kommet en ny mann Hans.
Skattemanntallet av 1650 er særlig betydningsfull fordi det samtidig
også er matrikul eller almen jordbok. Den viser nu de forskjellige
bruks landskyld, og har også inndelingen i fullgarder, halvgarder og
ødegård. Årønes er nu utgått som egen gård eller mulingens bare
bruk med 2 pund i skyld. Vi ser her et godt døme på hvorledes
gårdreisningen er skridd fram på 16 h. tallet eller fra 1520 til 1650.
Årøgården er i denne tid oppdelt fra en samlet gård med to bruk til
tre gårder med seks eller sju bruk foruten plassbrukene som det altså
er fire, fem av. Kvegskattmnt. 1657 viser et meget stort krøtterhold
med 8 hester, 51 storfe og omtrent det samme tall småfe. Fra 1661
skjelnes det mellem ytre Årø og indre Årø. Årønes er dessuten nu
egen gård. Det blir derfor greiere å følge utviklingen på de forskjellige