Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

320
ytter Aarøe. Welbr. Ped: Wibes arffuinger bøxler. Welbr. Peder Wibes
arffuinger Eiger pardtesløs. Lauridtz 6 phd. 1 quern 6 s. Hans 2½
phd. 1 quern 6 s. Olle 1 w 18 mrk. 1 quern 6 s. Anders 1 w. 18 mrk.
1665 folketelling, ytter Aarøe, skyld: 5 v. Opsiddere: Lauridtz 56 år,
bruker 5 phd. Knegter: Jens Jonsen 20, Hans 40, bruker 2½ pd.
sønner: Christen Hansen 12 år. Ole 54, bruker 1 v. 18 mrk. knegter:
Hendrich Hendrichsen 20 år. Anders 40, bruker 1 v. 18 mrk. Matr.
1669, ytter Aarøe. Lars Gullichsen, Hans Andersenn, Anders Knudsenn
och Peder Stefensenn till Obr. von Howenn 4 w. 2 spd. Leding 1 dr.
Tiende aure 5 td, småtiende 1 dr. 3 querner 18 s. schatt. Oberstenn
bøxler. 1691: Ole Steffensen bøksler 1 pund fiskeleie i Aarø, tinglyst
på tingsledet Lønset 19/1. 1701 folketelling, ytteraarøe : Opsidder Jngebrigt
59, Tiennistekarl Jensz 5 (sic!) Aamund 46. Joen Amundsen
4, Jngebrigt 2, soldat Just Olszen 28. Bersvend 46, Claus Nielsen 14,
Jørgen Nielsen 9, Niels bersvendsen 2. Olle Jeszpersen 46. Knud
Iversøn Aarøe får skjøte på 1 vog 2 pund i Ytre Årøe fra ,,Brigader”
d. e. Brigadegeneral Schultz tinglyst på tingstedet Kleive på sommertinget
for Fanne otting 3/7 1706. Knud Iversen sees ikke blant oppsitterne
på gården i 1701, og heller ikke blant sønnene. Det er mulig
at han er sønn av Ingebrigt, og at der foreligger en feilskriving enten
i 1701 eller i 1706.
Eierforholdet for Aarø har vært det vanlige for gårder tilhørende
kongegodset, når det er tale om Fanne Otting. Det var kongens
eiendom framover til 1630, da gikk det over til statholder Hannibal
Sehested som var gift med en av kongens*) døttre. Sehested overtok
altså også Giskegodset og Vestnesgodset. Se om eierskifterne for dette
under Øverland, Fanbostad, Lergrovik m. fl. Sehested falt i kongens,
Fr. III’s unåde og mistet sine godsbesittelser, som kongen tok tilbake
og solgte til lensherre Peder Wibe for Vestnesgodsets vedkommende.
Fra ham gikk det over på arvingene, og fra disse til oberst, senere
generalløitnant Reinholdt V. Hoven som var en av Norges framste
menn i 1660- tiden, og som førte overkommandoen over de Romdalske
og Normørske avdelinger under befriringskrigen for Trondhjems len,
hvorunder altså også Romsdal mot svenskene i 1658/60. Fra oberst
v. Hoven gikk Aarøgårdene over på generalløitnant v. Scultz v. Hovens
svigersønn, og fra denne til rådmann i Trondhjem Lorents Holst,
fra denne ved arv til sønnen Hans Holst som solgte til cammerråd
Ole Alsing i 1757. Det var intet godt bytte for leilendingene på Årø
da det ble private jordherrer istedetfor kongen. For de store private
*) Chr. IV d. 1648.